Kepi

Kong Haakon VII og kronprins Olav søker ly ved det som seinere ble kalt «Kongebjørka» i utkanten av Molde under et tysk bombeangrep på byen i april 1940. Kongen bærer kepi, den vanlige uniformslua for høyere offiserer i den norske hæren da. Kronprinsen har mykere skyggelue (skilue).

Kepi er en lav eller mellomhøy, sylinderformet, stiv eller halvstiv militær skyggelue. Lua er ofte merket med den militære gradens distinksjoner.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Kepien er en mindre, lavere variant av den eldre sjakoen. Forskjellige typer kepier har blitt brukt blant annet under den første slesvigske krigen og den andre slesvigske krigen av den danske hæren, den amerikanske borgerkrigen, av tyske, nasjonalsosialistiske stormtroppavdelinger, fransk politi og Fremmedlegionen (képi blanc). I Norge har kepi vært brukt både som politilue og som militært hodeplagg.

Navn[rediger | rediger kilde]

Ordet kepi kommer fra fransk képi som stammer fra sveitser-tysk Käppi, det vil si «liten lue». Betegnelsen Käppi brukes på tysk og svensk. På engelsk kalles uniformslua kepi, bummer´s cap eller forage cap.

Myke kepier ble brukt av soldatene i den amerikanske borgerkrigen 1861-1865. Bildet viser reenactment-deltakere i historiske blå nordstatsuniformer under en oppvisning i San Francisco 2006.
Hvite kepier (képi blanc) med hakereim bæres fortsatt som uniformslue av soldatene i den franske fremmedlegionen. Bildet viser æresvakt fra den franske hærens 6. bataljon i Saudi-Arabia 1992. Æresvakten bærer også karakteristiske røde epåletter med frynser.
Den franske generalen Charles de Gaulle (1890–1970) iført karakteristisk kepi med dekorative gradsdistinksjoner. De Gaulle var fransk president fra 1959 til 1969
Franske kepier fra blant annet hæren, politiet (erstattet av luer), Fremmedlegionen, RATP og gendarmeriet (militærpolitiet).