Arne Qvenild

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arne Qvenild
Født20. september 1909
Død12. februar 1984 (74 år)
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje, Deltagermedaljen

Arne Qvenild (født 20. september 1909, død 12. februar 1984)[1] var norsk forretningsmann, major og motstandsmann under den andre verdenskrig. Han var født i Trondheim, utdannet i Tyskland og arbeidet en tid i Oslo.

Qvenild var distriktssjef for Milorg i Telemark. Dette ble først kjent ved frigjøringen i 1945, fordi han til da levde ganske anonymt som gårdsarbeider på Borgestad gård som var eid av hans svigerfar Erik Cappelen Knudsen. Qvenild var i 1942 hovedmann i en dramatisk aksjon sammen med bl.a. Gudrun Cappelen, Kristian Aubert og Torolf Prytz jr.. Arne Qvenild var forkledd som Gestapo og fikk – med stor fare for sitt eget liv – bløffet og smuglet sin svoger Didrik «Dixe» Cappelen ut av fengselet i Åkebergveien i Oslo. Dermed unngikk Cappelen å bli henrettet av nazistene på grunn av motstandsarbeid i Telemark.

Qvenilds uvanlige mot og dristighet i aksjoner overfor nazistene, ble først kjent etter frigjøringen. Han ble tildelt den norske Deltagermedaljen og den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.[2]

Qvenild var gift med Hilda (født Tostrup Knudsen) (1915–1995). De bodde etter 1945 nær Borgestad og fikk fire barn. I 1948 etablerte han, samt eide og ledet, en norsk sponplatefabrikk i Porsgrunn, senere omdannet til fabrikken Grenland Pappemballasje AS. Etter krigen var han også major og distriktssjef for Heimevernet til 1956. Qvenild var formann i Telemark Fuglehundklubb og Skien Klubselskap.

Det står en portrettbyste av Qvenild på Borgestad. Han var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull for sin samfunnsinnsats.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ DIS Gravminner i Norge
  2. ^ «Britiske utmerkelser til norske og en svensk statsborger for fortjenester under krigen», Verdens Gang, 21. juli 1948.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «En eventyrlig krigshistorie – fra 20 år tilbake: Med dødsdom hengende over seg kom Skiensmann ut av fengselet», avisen Varden, Skien, lørdag 27. januar 1962
  • Chr. A.R. Christensen: Dåd. Med livet som innsats i krigstidens Norge, Oslo 1965, side 62-77 med bl.a. rekonstruksjonstegninger fra redningsaksjonen i 1942
  • Jon Birkenes: Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45, Byminner 18, Skien 1982, side 303 med 28 sidehenvisninger bl.a. til sidene 143 og 145 med fotografier [1]
  • Kai Arvid Køhler: «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa» i Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945, 4. kapittel, Porsgrunn 1988 [2]
  • Ronald Haakonsen m.fl. (redaksjon): Vi er fri! Skien i krigsårene 1940-45. Utgitt av Skien Historielag, Skien 1995, side 13, 116-118 («"Gestapist" reddet dødsdømte Cappelen»), 123, 125, 137, 140 m.fl.
  • Wilhelm Münter Rolfsen: Usynlige veier. Fra Edderkoppens og flyktningeksportens historie' (1. utgave Oslo 1946 og 2. utgave:) Oslo 1995, side 62-66 [3]
  • Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, side 127-129 med Qvenilds egenhendige beretning i 1970 om da han den 30. januar 1942 reddet Dixe Cappelen ut av fengselet i Åkebergveien, Oslo. Samme bok side 125-126 har rekonstruksjonstegninger fra redningsaksjonen.
  • Didrik ("Dixe") Cappelen: «Et februarbrev til Jens Christian Hauge», Slekt og data, nr 1–2013, Oslo 2013, side 18-20 (om Dixe Cappelens flukt i 1942 og med bilder)
  • Hans Cappelen: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», medlemsbladet Ætt og Annet nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47-52 (om bl.a. slektskapsforhold)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]