Arne Qvenild

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arne Qvenild
Født20. september 1909
Død12. februar 1984 (74 år)
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje, Deltagermedaljen

Arne Qvenild (født 20. september 1909, død 12. februar 1984)[1] var norsk forretningsmann, major og motstandsmann under den andre verdenskrig. Han var født i Trondheim, utdannet i Tyskland og arbeidet en tid i Oslo.

Qvenild var distriktssjef for Milorg i Telemark. Dette ble først kjent ved frigjøringen i 1945, fordi han til da levde ganske anonymt som gårdsarbeider på Borgestad gård som var eid av hans svigerfar Erik Cappelen Knudsen. Qvenild var i 1942 hovedmann i en dramatisk aksjon sammen med bl.a. Gudrun Cappelen, Kristian Aubert og Torolf Prytz jr.. Arne Qvenild var forkledd som Gestapo og fikk – med stor fare for sitt eget liv – bløffet og smuglet sin svoger Didrik «Dixe» Cappelen ut av fengselet i Åkebergveien i Oslo. Dermed unngikk Cappelen å bli henrettet av nazistene på grunn av motstandsarbeid i Telemark.

Qvenilds uvanlige mot og dristighet i aksjoner overfor nazistene, ble først kjent etter frigjøringen. Han ble tildelt den norske Deltagermedaljen og den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.[2]

Qvenild var gift med Hilda (født Tostrup Knudsen) (1915–1995). De bodde etter 1945 nær Borgestad og fikk fire barn. I 1948 etablerte han, samt eide og ledet, en norsk sponplatefabrikk i Porsgrunn, senere omdannet til fabrikken Grenland Pappemballasje AS. Etter krigen var han også major og distriktssjef for Heimevernet til 1956. Qvenild var formann i Telemark Fuglehundklubb og Skien Klubselskap.

Det står en portrettbyste av Qvenild på Borgestad. Han var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull for sin samfunnsinnsats.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ DIS Gravminner i Norge
  2. ^ «Britiske utmerkelser til norske og en svensk statsborger for fortjenester under krigen», Verdens Gang, 21. juli 1948.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «En eventyrlig krigshistorie – fra 20 år tilbake: Med dødsdom hengende over seg kom Skiensmann ut av fengselet», avisen Varden, Skien, lørdag 27. januar 1962
  • Chr. A.R. Christensen: Dåd. Med livet som innsats i krigstidens Norge, Oslo 1965, side 62-77 med bl.a. rekonstruksjonstegninger fra redningsaksjonen i 1942
  • Jon Birkenes: Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45, Byminner 18, Skien 1982, side 303 med 28 sidehenvisninger bl.a. til sidene 143 og 145 med fotografier [1]
  • Kai Arvid Køhler: «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa» i Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945, 4. kapittel, Porsgrunn 1988 [2]
  • Ronald Haakonsen m.fl. (redaksjon): Vi er fri! Skien i krigsårene 1940-45. Utgitt av Skien Historielag, Skien 1995, side 13, 116-118 («"Gestapist" reddet dødsdømte Cappelen»), 123, 125, 137, 140 m.fl.
  • Wilhelm Münter Rolfsen: Usynlige veier. Fra Edderkoppens og flyktningeksportens historie' (1. utgave Oslo 1946 og 2. utgave:) Oslo 1995, side 62-66 [3]
  • Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, side 127-129 med Qvenilds egenhendige beretning i 1970 om da han den 30. januar 1942 reddet Dixe Cappelen ut av fengselet i Åkebergveien, Oslo. Samme bok side 125-126 har rekonstruksjonstegninger fra redningsaksjonen.
  • Didrik ("Dixe") Cappelen: «Et februarbrev til Jens Christian Hauge», Slekt og data, nr 1–2013, Oslo 2013, side 18-20 (om Dixe Cappelens flukt i 1942 og med bilder)
  • Hans Cappelen: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», medlemsbladet Ætt og Annet nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47-52 (om bl.a. slektskapsforhold)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]