Øystein Rian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Øystein Rian
Født23. februar 1945 (72 år)
Fåberg
Søsken Erlend Rian
Yrke Professor, historiker
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Utmerkelser Sverre Steen-prisen

Øystein Rian (født 23. februar 1945 i Fåberg, nå Lillehammer kommune) er en norsk historiker. Han er (fra 2015) professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Hans spesialområde er dansketiden fra 1536 til 1814 med vekt på politisk, sosial og regional historie.

Etter at han ble cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 1973, engasjerte Vestfold fylkeskommune ham som forfatter av Vestfolds historie i grevskapstiden 1671-1821. Han tok doktorgrad i 1980. Han var ansatt ved Telemark distriktshøgskole i Bø, som førsteamanuensis i historie fra 1977 til 1992 og som professor 1992-93. Han var professor i tidlig nytids historie ved Universitetet i Oslo 1993-2014. Rian hadde en rekke verv i tilknytning til disse stillingene, blant annet som leder av det nordiske forskningsprosjektet Maktstaten i Norden i det 16. og 17. århundre og instituttleder ved Historisk institutt ved Universitetet i Oslo. Rian var redaktør i Telemark historielags tidsskrift 1981-88 og hovedredaktør i Historisk tidsskrift fra 2005 til 2009.

Historiesyn[rediger | rediger kilde]

Som forsker og forfatter har Rian utviklet seg fra å være grundig empiriker med vekt på omfattende dokumentasjon til i økende grad å formulere overordnete tolkninger og oversyn. I denne utviklingen har han beveget seg fra en forsiktig tolkning av dansketidens norske samfunnssystem til en mer kritisk og dristig analyse, idet han har lagt større vekt på de negative følgene av tapet av selvstendighet og kirketilhørighet ved utgangen av seinmiddelalderen (1502-37). Dette har han gjort i opposisjon til den dominerende norske historikertradisjonen som etter Rians syn har vært for deterministisk og dermed gitt for lite plass til dynamikken i menneskelige holdninger og handlinger. Blant annet har han da hevdet at nasjonal identitet gjorde seg gjeldende i Norge og andre land i tidlig nytid, mens den dominerende læren i 1980 og 1990-tallet benektet dette. Rians utvikling har fått en treffende karakteristikk i tittelen på festskriftet til ham i 2015: "Den rianske vending". Et konstant trekk ved Rians forfatterskap er hans sterke interesse for aktørene i historien, noe som kommer fram både i hovedverkene, endog fra hans yngre år, og i en lang rekke biografiske artikler. Flertallet av disse finnes i 2. utgave av Norsk biografisk leksikon, bd. 1-10, publisert i årene 1999-2005.

Øystein Rian er medlem av Det norske vitenskapsakademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det kongelige danske Videnskabernes Selskab, Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Kungliga Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia. I 1997 fikk han Sverre Steen-prisen for formidling av historie og i 1998 Universitetets i Oslos pris for bidrag til norsk historisk forskning.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han er en yngre bror av den tidligere Høyre-politikeren og Tromsø-ordføreren Erlend Rian.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Festskriftet "Den rianske vending" inneholder en oversikt over hans publiserte produksjon til og med 2014 Øystein Rian - Bibligrafi av Bente Lavold, side 333-55

Øystein Rian har blant annet skrevet disse bøkene og større artiklene:

  • 1975: Jens Juels stattholderskap 1618-29: en studie i stattholderembetets kompetanse og funksjoner
  • 1980: Vestfolds historie: grevskapstiden 1671-1821
  • 1982: Grunntrekk ved det danske adelsvelde i Norge 1536-1625. I S. Imsen og G. Sandvik (red.): Hamarspor. Et festskrift til Lars Hamre, 1912-1982
  • 1984: Hvem og hva var staten i Norge? I E. Ladewig Petersen (red.): Magtstaten i Norden i 1600-tallet.
  • 1984: Skogpolitikk i Norge 1724-1740. I K. Bäck mfl. (red.) Skog och brännvin. Studier i näringspolitisk beslutsfattande i Norden på 1700-talet
  • 1988: Bergverkspolitikk under eneveldet. Historisk tidsskrift.
  • 1989: Dansketiden som univers - ulikheter i tid og rom. Tidsskriftet Heimen
  • 1992: Den frie og stolte norske bonden. Myter og realiteter. I H. Winge: Lokalsamfunn og øvrighet i Norden ca. 1550-1750.
  • 1995: Selvstendighet og union Norsk utenrikspolitikks historie bind 1. Med N. Bjørgo og A. Kaartvedt
  • 1995: Den nye begynnelsen: 1520-1660 – bind 5 i Aschehougs Norgeshistorie
  • 1997: Bratsberg på 1600-tallet: stat og samfunn i symbiose og konflikt
  • 1997: Den aristokratiske fyrstestaten: 1536-1648 – bind 2 i Danmark-Norge 1380-1814
  • 1998: Historiske perler. Norsk historieskrivning gjennom 800 år.
  • 2000: A Revolution from above? The Power State of 16th and 17th century Scandinavia (Ed. J. Jespersen), pp 13-30, 183-247, 315-42
  • 2000: Synet på dansketiden. Nasjonalistisk eller idylliserende?. I A. Eidsfeldt mfl. (red.): Holmgang: Om førmoderne samfunn. Festskrift til Kåre Lunden
  • 2001: Mellom straff og fortielse. Homoseksualitet i Norge fra vikingtiden til 1930-årene. I M. Brandsæter mfl. (red.): Norsk homoforskning.
  • 2002: Nasjonal identitet i dansketiden. P-2-Akademiet
  • 2003: Embetsstanden i dansketida
  • 2003: Maktens historie i dansketiden
  • 2004: Nytt søkelys på Olav Engelbrektsson, red. av S. Supphellen, s. 7-18, 91-102.
  • 2005: Reformasjonstiden som katastrofe i Norgeshistorien. Tidsskriftet Historie
  • 2007: For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida
  • 2008: Henrik Wergeland som historiker. I A.J. Kydland mfl. (red.): Henrik Wergeland: Såmannen
  • 2013: Historie i tvangstrøye. Kongemakt og historieformidling i Danmark-Norge 1536-1814. Historisk tidsskrift
  • 2014: Hvorfor var det ikke nordmennene som forlot Fredrik 6? Historisk tidsskrift
  • 2014: Telemarks historie, bd. 1-3. Redaktør med O. Rovde, N.I. Agøy, E. Schrumpf og I. Skobba. Medforfatter i bind 1.
  • 2014: Sensuren i Danmark-Norge. Vilkårene for offentlige ytringer 1536-1814

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]