Bohemian Rhapsody

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Bohemian Rhapsody»
Singel av Queen
Album A Night at the Opera
B-side «I'm in Love With My Car»
Innspilt 1975:

Rockfield Studio 1
Roundhouse
SARM (East)
Scorpion
Wessex

Utgitt 31. oktober 1975
Format 1975: Vinylplate (7")

1991: CD, vinylplate (7")
1992: CD

Sjanger Progressiv rock, kunstrock, rockeopera, hardrock
Lengde 5.55
Plateselskap EMI (1975)

Elektra (1975)
Parlophone (1991)
Hollywood (1992)

Forfatter Freddie Mercury
Produsenter Roy Thomas Baker

Queen

Topplisteplasseringer

Nyutgivelse i 1991/1992:

Queen-kronologi
Now I'm Here
(1975)
Bohemian Rhapsody
(1975)
You're My Best Friend
(1976)
The Show Must Go On
(1991)
Bohemian Rhapsody/These Are the Days of Our Lives
(1991)
Heaven for Everyone
(1995)

«Bohemian Rhapsody» er en sang av det britiske rockebandet Queen, skrevet av vokalist Freddie Mercury for plata A Night at the Opera (1975). Sangen er en parodirockeopera-sjangeren, og har en veldig uvanlig musikalsk struktur til å være populærmusikk. Sangens tre seksjoner har ikke noe refreng, men har både a cappella- og heavy metal-arrangementer. Til tross for dette ble sangen utgitt som singel og ble en kommersiell suksess, og var en viktig del av Queens vei mot å bli et av verdens største band. Singelen ble fulgt opp med det som blir betegnet som en banebrytende musikkvideo, som hjalp til med å etablere det «visuelle språket» til den moderne musikkvideoen. Sangen var fast inventar i alle Queens konserter, og er fortsatt meget populær.

Opphav og navn[rediger | rediger kilde]

Lite har blitt sagt om sangens tittel, annet enn at Mercury fant ut hva den skulle være sent i innspillingsprosessen. I en BBC-dokumentar om sangen fra 2004 og i intervjuer med produsent Roy Thomas Baker, ble sangen først kun omtalt som «Fred's thing».

Mercury komponerte sangen på pianoet han hadde i sin leilighet i London. Reinhold Mack forklarte i et intervju i 2000 om The Game at når han spurte Mercury hvordan han hadde skrevet sangen, svarte han at han hadde gått svanger med sangen i en tid, finpusset den og lagt til og fjernet deler inntil den var akkurat slik han ville ha den.

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Sangen ble innspilt i løpet av tre uker av bandet og produsent Roy Thomas Baker. Innspillingen begynte ved Rockfield Studio 1 nær Monmouth 24. august 1975, etter en tre ukers øvelsesperiode i Herefordshire.[1] Under innspillingen ble også fire andre studioer brukt – Roundhouse, SARM (East), Scorpion og Wessex.[1] Ifølge noen av bandmedlemmene, hadde Mercury hele sangen klar i hodet, og dirigerte bandet gjennom sangen.

May, Mercury og Taylor sang sine vokaler fortløpende i ti–tolv timer per dag, hvilket resulterte i 180 separate overdubbinger.[2] Siden studioene på den tiden kun hadde 24-spors analoge opptaksmaskiner, måtte May, Mercury og Taylor overdubbe seg selv mange ganger, og legge til dette på tidligere innspillinger. Til slutt hadde enkelte av lydbåndene blitt brukt opptil åtte ganger.[1] De vanligvis opake lydbåndene hadde etter hvert blitt brukt så mange ganger at de var blitt helt gjennomsiktige, siden oksidlagene hadde begynt å slites av.[3]

Et bakgrunnsspor med Mercury på flygel, Deacon på bassgitar og Taylor på trommer ble spilt inn først. Bandet brukte mange uvanlige instrumenter under innspillingen, blant annet en Fender Precision Bass, Mays Red Special-gitar, Ludwig-trommer, pauke og en Paiste-gong. Mercury brukte et Bechstein-flygel, det samme som han brukte både i musikkvideoen og på Storbritannia-turneen.

Da sangen var ferdig innspilt var den en av de mest påkostede noensinne, og er en av de mest forseggjorte innspillingene i musikkhistorien.[1]

Utgivelse[rediger | rediger kilde]

Da Mercury ville gi ut singelen i 1975, ble han fortalt at 5 minutter og 55 sekunder var alt for langt, og aldri ville bli en hit. Men Mercury ga en kopi til sin venn, radio-DJ Kenny Everett, og sa at det var til ham personlig, og at han ikke måtte spille den på radioen. Everett gjorde det motsate, og spilte den opptil 14 ganger på én dag, og fra da av ble den spilt på alle de største radiostasjonene. Sangen ble populær, og ble utgitt med «I'm in Love With My Car» som B-side.[1]

Sangens struktur[rediger | rediger kilde]

«Bohemian Rhapsody» er nesten seks minutter lang, og består av seks forskjellige seksjoner – introduksjon, ballade, gitarsolo, opera, rock og avslutning.

Introduksjon (0.00–0.48)[rediger | rediger kilde]

Bohemian Rhapsody begynner med en a cappella-introduksjon i B, som kun består av multitracking av Mercury. Teksten stiller spørsmål ved om dette er virkelighet eller bare fantasi («Is this the real life? Is this just fantasy?»), før den konkluderer med at det ikke er noen flukt fra virkeligheten («No escape from reality.»). Etter 15 sekunder kommer flygelet inn, og forteller introduserer seg som kun en fattig gutt («I'm just a poor boy»), men forteller at han ikke trenger noen sympati («I need no sympathy») fordi ingenting betyr noe («Nothing really matters»). Slutten på denne seksjonen markeres av den velkjente pianoakkompagnementet i B.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «An Invitation to the Opera». BBC. Besøkt 16. august 2006. 
  2. ^ «The Story of Bohemian Rhapsody». BBC. Arkivert fra originalen 2004-12-09. Besøkt 16. august 2006. 
  3. ^ «Queen: A Night at the Opera. The Surround Mix». Sound On Sound, juni 2002. Besøkt 16. august 2006. 

Litteratur og kilder[rediger | rediger kilde]

  • (2002): Queen – Greatest Video Hits 1, DVD
  • (2005): Queen – The Making of Plus 30th Anniversary DVD Edition of A Night at the Opera, DVD
  • Blake, Mark (2005): MOJO Classic Queen Special Edition. EMAP Metro Limited
  • Hodkinson, Mark (2004): Queen: The Early Years. Music Sales Ltd. ISBN 1-84449-012-2.
  • Davis, Andy (1993): «Queen's Bohemian Rhapsody» i: Record Collector (167), s. 20.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]