Hopp til innhold

Bloddråpesvermere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
bloddråpesvermere
Seksflekket bloddråpesvermer (Zygaena filipendulae) i paring
Nomenklatur
Zygaenidae
Latreille, 1809
Populærnavn
bloddråpesvermere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
OverfamilieZygaenoidea
Økologi
Antall arter: ca. 1000, seks i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Inndelt i

Bloddråpesvermere (Zygaenidae) er en familie av dagflygende, svært fargerike sommerfugler. De sterke fargene signaliserer at disse insektene er giftige, de inneholder blant annet cyanider. Seks arter finnes i Norge, den vanligste er fjellbloddråpesvermeren (Zygaena exulans) som er meget vanlig i høyfjellet.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Små til ganske store (vingespenn 10 – over 100 mm), de fleste med et vingespenn på 20 – 40 mm. Kroppen er sylindrisk, tett og kort hårete, som oftest mer eller mindre metallisk på farge. Hodet er forholdsvis lite med store fasettøyne og velutviklet sugesnabel. Antennene er middels lange til lange, tett kamtakkede, ytterst ender de i en liten krok. Forvingene er store og avlange, vanligvis med mørk, mer eller mindre metallisk grunnfarge, ofte med skarpt røde flekker eller bånd. Bakvingene er temmelig små og runde, ofte skarpt røde med mørk ytterkant. Bakkroppen er ganske lang og sylindrisk. Beina er middels lange, tett og kort, nedliggende behåret. Larvene er korte og trinne, med korte brystføtter, oversiden med mange vorter som bærer korte børster. De er ofte lengdestripete i gult og svart.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn, men holder seg i ro om været er mindre bra. De besøker mange slags blomster, og kan ofte finnes i paring. De sterke fargene signaliserer at de er giftige, og de får stort sett være i fred for fugler, men dersom en fugl skulle prøve seg, er de temmelig robuste og kan klare seg etter hardhendt (nebbet?) behandling. Siden er godt vernet av sin giftighet, trenger de ikke være raske til å komme seg unna, og bloddråpesvermerne er såpass trege at man gjerne lett kan fange dem med bare hendene. Larvene lever på forskjellige lave planter, mest på planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). Ved slutten av utviklingen spinner de seg inn i en karakteristisk, papiraktig kokong. Når puppen er klar til å klekkes, borer den seg halvveis ut av kokongen, og når den voksne sommerfuglen har klekket, henger det tomme puppeskinnet igjen stikkende ut av den tomme kokongen. Eggene som blir lagt, klekkes om høsten og de overvintrer som små larver.

Inneholder cyanid

[rediger | rediger kilde]

Bloddråpesvermerne er sterkt giftige på alle stadier. De forsvarer seg med ulike giftstoffer, særlig hydrogencyanid (blåsyre, HCN), som de frigjør ved å bryte ned cyanoglucider ved hjelp av enzymer. Noen av plantene larvene spiser på kan inneholde cyanider, men bloddråpesvermerne kan også produsere disse selv. Bloddråpesvermne er selv immune mot cyanider. Tidligere var det vanlig å bruke blåsyre til å avlive innsamlede insekter (noe man har gått bort fra fordi det er altfor risikabelt), men dette virket ikke på bloddråpesvermerne. De danner såkalte mimikrykomplekser, der arter som er giftige ligner hverandre sterkt, og sender et generelt signal om giftighet. Enkelte insekter av andre grupper (biller og bjørnespinnere) inngår i disse kompleksene og etterligner bloddråpesvermerne.

Norske arter

[rediger | rediger kilde]
Bloddråpesvermer på molteblomst - Ballstadheia i Lofoten
Foto: Arnstein Rønning

Det er registrert seks arter av bloddråpesvermere i Norge, men flere av dem er meget sjeldne. Bare fjellbloddråpesvermer og seksflekket bloddråpesvermer er noenlunde vanlige.

Grønn metallsvermer (Adscita statices) er den eneste norske representanten for den artsrike underfamilien Procridinae. Den er liten (ca. 20 mm i vingespenn), og kroppen og forvingene er ensfarget metallgrønne. Den kan ikke forveksles med noen annen norsk sommerfugl, men det finnes flere svært like arter lenger sør i Europa. Den finnes lokalt på Sør- og Østlandet, det er også enkelte funn fra Vestlandet, men de fleste er gamle. Larvene lever på syre (Rumex spp.). Fjellbloddråpesvermer (Zygaena exulans) finnes i fjellet over hele Norge, i Nord-Norge kan den finnes helt ned til havnivå. Den er temmelig liten og blekere enn de andre Zygaena-artene. Vingene er tynt skjellkledte og delvis gjennomsiktige. Den kan være svært tallrik på solskinnsdager i juli enkelte år, men bestandene svinger mye fra år til år og enkelte år kan den være nesten helt borte. Bestandssvingingene synes å ha sammenheng med smågnagernes sykluser (lemenår), trolig fordi store smågnagerbestander ødelegger larvene. Flygetiden er temmelig kort. Larven kan leve på mange ulike planter, i Sør-Norge helst på musøre (Salix herbacea). Den bruker 2-3 år på utviklingen. Seksflekket bloddråpesvermer (Zygaena filipendulae) kan kjennes på at forvingene har seks røde flekker, mens de har fem eller færre hos de andre artene. Den er ganske vanlig på Østlandet, Sørlandet og langs kysten til Rogaland, mens forekomsten lenger nord på Vestlandet er mer spredt. Nordligst er den funnet i Nordland. Larven lever på tiriltunge (Lotus corniuculatus). Liten bloddråpesvermer (Zygaena viciae) finnes på Østlandet, men er stort sett sjelden. Larven lever på ulike planter i erteblomstfamilien. Båndbloddråpesvermer (Zygaena osterodensis) er bare funnet to ganger i Norge, i Oppland og Telemark. Den er oppført som direkte truet (E) på den norske rødlisten. Larven lever på ulike planter i erteblomstfamilien. Stor bloddråpesvermer (Zygaena lonicerae) fantes tidligere på Østlandet og Sørlandet, men er nå trolig utdødd der. Den finnes fortsatt på noen rasmarker i indre fjordstrøk i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Larven lever på ulike planter i erteblomstfamilien. Den er oppført som hensynskrevende (DC) på den norske rødlisten. Alle de norske artene bortsett fra fjellbloddråpesvermeren ser ut til å ha gått tilbake på grunn av tilgroing av landskapet og gjødsling, som gjør at næringsplantene deres forsvinner.

Systematisk inndeling / nordiske arter

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.

Om bloddråpesvermere på nettsiden Norges sommerfugler: [1]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bloddråpesvermere&oldid=23006662»