Desperate bekjentskaper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Desperate bekjentskaper
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår2.oktober 1998
Prod.landNorsk
Lengde94 min.
SpråkNorsk
Bak kamera
RegiSvend Wam
ManusforfatterSvend Wam
MusikkDag Anders Rougseth
SjeffotografAnders Leegaard
Prod.selskapMefistofilm A/S
Eksterne lenker

Desperate bekjentskaper er et norsk drama fra 1998. Den var Svend Wams siste spillefilm.

Handling[rediger | rediger kilde]

Forfatteren Yngve som blir ringt av vennen Anders og blir fortalt at vennen deres Terje er lagt inn på mentalsykehus på grunn av syrebruken sin. Yngve besøker Terje som sliter med angst og voldelige tendenser. Yngve drar så til Anders. De to vennene tilbringer kvelden med å diskutere den moderne mannsrollen. Neste dag ”kidnapper” guttene Terje fra mentalsykehuset og tar han med hjem til Yngve for å hvile ut. Anders forteller Yngve at han er homofil. Dette ryster Yngve, men de bestemmer seg etter hvert for å dra på byen. Yngve sjekker opp en dame, mens Andres sjekker opp en yngre gutt. Mens de homofile danser, har Yngve sex med damen på toalettet, hvorav penisstrengen hans ryker, og det viser seg at dama er en prostituert. I mellomtiden våkner Terje opp hjemme hos Yngve, og begynner å rydde opp i leiligheten.

Neste dag blir Yngve servert frokost på sengen av vennen sin, men lykken blir knust når Anders oppdager at Yngve har brukt hans originale utgave at ”The White Album” til å rulle hasj med. Tilbake hos Yngve finner guttene en ryddet leilighet og en livlig Terje i dress. De bestemmer seg for å dra på byen igjen. Når de forlater leiligheten ankommer politiet, men de mistenker ingen av guttene. Etter en lang natt med festing drar trioen tilbake til Yngve. Terje får et siste anfall, men klarer seg.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Desperate Bekjentskaper var en lavbudsjettsfilm, produsert med et totalbudsjett på 5,5 mill. kroner. Av disse var 3,9 mill. støtte fra Norsk filminstitutt. Innspillingen ble gjort på 22 innspillingsdager i løpet av mai og juni 1998. Filmen er hovedsakelig spilt hos MAP Film&Video Production i Oslo. Gjennomsnittsalderen i staben var lav, og flere hadde sin spillefilm-debut i denne produksjonen.[1]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk blandede, men mest negative kritikker.[2]

I rollene[rediger | rediger kilde]

Statist: Hans Peter Ouren

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]