Mandagsklubben

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mandagsklubben
Generell informasjon
SjangerHumor, talkshow
Prod.landNorge
Sendeår1996–2000, 2017
Lengdeca. 50 (per episode)
SpråkNorsk
Foran kamera
ProgramlederKari Gjæver Pedersen (1996)
Silje Stang (1998–1999)
Solveig Kloppen (2000)
Anne Rimmen (2017)[1]
MedvirkendeBjarte Hjelmeland (1996)
Thomas Giertsen (1996–1999)
Nils Ole Oftebro (1998–1999)
Espen Eckbo (1998–1999)
Espen Thoresen (2000)
Johan Golden (2000)
Atle Antonsen (2000 og 2017)
Jon Almaas (2017)
Else Kåss Furuseth (2017)
Dag Sørås (2017)
Bak kamera
Skaper(e)Lasse Hallberg
ProdusentLasse Hallberg
ManusHenrik Elvestad
Eilif Skodvin[2]
Prod.selskapMTV
Sending
Periode16. sep. 199620. nov. 2017
TV-kanalTVNorge
Sideforhold4:3, 16:9
Eksterne lenker
IMDb

Mandagsklubben er et norsk humorprogram og talkshow som gikk på TVNorge fra 1996 til 2000. Programmet gjenoppstod i ny utgave på TV 2 under navnet Torsdagsklubben. I 2017 gjenoppstod programmet atter en gang på TVNorge i 2017 med Anne Rimmen som programleder. Denne gikk i to sesonger.

Programmet er et «subjektivt satireprogram rundt ukens aktuelle hendelser».[3] Mandagsklubben ble produsert på Scene West.[4] Programmet ble lagt ned to ganger, men gjenopplivet igjen inntil det ble avsluttet på TVNorge etter vintersesongen 2000. Konseptet ble deretter kjøpt av TV 2, som lot det gjenoppstå i 2002 under tittelen Torsdagsklubben.[5]

Mandagklubben var et av de mest omstridte norske TV-programmene på 1990-tallet.[6]

Programmet ble tildelt folkets favoritt under Gullruten 1999.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Programmet hadde premiere høsten 1996 med Kari Gjæver Pedersen som programleder samt Thomas Giertsen og Bjarte Hjelmeland som faste paneldeltakere. Programmet ble imidlertid stoppet etter episode ni[7] da Hjelmeland tilsynelatende urinerte på ukebladet Se og Hør (det viste det seg senere at han helte øl på ukebladet mens han sto med ryggen til kamera).[8][9] Deltagerne hadde også «raljert over TVNorges dårlige økonomi» og i den forbindelse påpekt at «TVNorge-sjef Jan Steinmann var feit, og at kroppen hans slett ikke bar preg av at kanalen var i vanskelige tider», noe som ikke falt i god jord hos TVNorge.[9]

I 1998 ble programmet satt opp på sendeskjemaet igjen, denne gang med Silje Stang som programleder og Thomas Giertsen og Nils Ole Oftebro som faste paneldeltakere. I tillegg produserte Espen Eckbo faste innslag for programmet fra 1998 til 1999.[10] Etter programmet 2. mars 1998 havnet programmet «under lupen til Statens tobakksskaderåd».[11] Programmets seertall steg jevnt gjennom 1998,[12] og på grunnlag av høstsesongen 1998 ble Stang, Giertsen og Oftebro kåret til «Årets TV-fjes» og programmet til «Årets TV-program» av Dagbladets lesere.[9] Siste episode høsten 1998 hadde 344 000 seere,[9] og sesongen våren 1999 hadde «opptil 400 000 seere»[13] med i gjennomsnitt 328 000 seere.[14] Våren 1999 vant programmet prisen Folkets TV-favoritt (Den gylne fjernkontroll), kåret av Se og Hørs lesere, under Gullruten mens Silje Stang var nominert til beste programleder.[15]

Etter vårsesongen 1999 ble programmet atter en gang nedlagt – for så å gjenoppstå nok en gang i januar 2000[16] med Solveig Kloppen som programleder samt Espen Thoresen og Atle Antonsen som faste paneldeltakere og Johan Golden som utegående reporter.[17][18] Denne tredje omgangen ble ikke en like stor suksess som de to foregående,[19][20] og endte opp med i gjennomsnitt rundt 170 000 seere.[13] Programmet ble nedlagt på TVNorge etter vintersesongen 2000, men konseptet ble senere kjøpt av TV 2, som startet sine sendinger i januar 2002 under tittelen Torsdagsklubben.[5]

Etter mange år gjenoppstod programmet i 2017 med Anne Rimmen som programleder. Det ble nedlagt etter to sesonger.[21] Seertallene var lave, omtrent som 2000-sesongen.[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ «Hjelper rivalen med nytt program». Dagbladet. 11. februar 1999. Besøkt 14. februar 2014. 
  3. ^ «Over og ut for Torsdagsklubben». VG Nett. 5. mai 2004. Besøkt 15. februar 2014. 
  4. ^ «Gullgutten Giertsen». VG Nett. 1. desember 1998. Besøkt 15. februar 2014. 
  5. ^ a b ««Mandagsklubben» blir «Torsdagsklubben»». VG Nett. 4. januar 2002. Besøkt 15. februar 2014. 
  6. ^ VG - Ikke døm crazy-humoristene (29.6.1999)
  7. ^ «For rølpete for TVNorge». Dagbladet. 30. desember 1998. Besøkt 14. februar 2014. 
  8. ^ «TV2-Rønneberg med penis-stunt». VG Nett. 4. februar 2004. Besøkt 15. februar 2014. 
  9. ^ a b c d «Rølp til topps». Dagbladet. 30. desember 1998. Besøkt 26. januar 2014. 
  10. ^ «Ingen blåmandag med Espen». Dagbladet. 23. november 1998. Besøkt 14. februar 2014. 
  11. ^ «Nytt program under lupen». Dagbladet. 8. mars 1998. Besøkt 14. februar 2014. 
  12. ^ «Høst-eksplosjon for «Mandagsklubben»». Dagbladet. 20. oktober 1998. Besøkt 15. februar 2014. 
  13. ^ a b «Over og ut for «Mandagsklubben»». VG Nett. 26. mai 2000. Besøkt 10. januar 2014. 
  14. ^ «Hårfin seier til «Mandagsklubben»». VG Nett. 23. mars 1999. Besøkt 15. februar 2014. 
  15. ^ «Her er Gullrute-vinnerne». Dagbladet. 13. juni 1999. Besøkt 14. februar 2014. 
  16. ^ «Comeback for «Mandagsklubben»». Dagbladet. 9. desember 1999. Besøkt 26. januar 2014. 
  17. ^ «Munnrapp starthjelp i Mandagsklubben». Dagbladet. 24. januar 2000. Besøkt 14. februar 2014. 
  18. ^ «Har fortsatt grep». Dagbladet. 25. januar 2000. Besøkt 14. februar 2014. 
  19. ^ «Blåmandagsklubben». VG Nett. 11. februar 2000. Besøkt 15. februar 2014. 
  20. ^ «Fiasko-tall for «Mandagsklubben»». VG Nett. 24. februar 2000. Besøkt 15. februar 2014. 
  21. ^ «Dplay». www.dplay.no. Arkivert fra originalen 16. februar 2020. Besøkt 16. februar 2020. 
  22. ^ Brakstad, Tommy H. S. (28. mars 2017). «Seerne rømmer fra TVNorge». Nettavisen (norsk). Besøkt 16. februar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]