Bhumibol Adulyadej

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rama IX av Thailand
Konge av Thailand
Bhumibol Adulyadej
Navn ภูมิพลอดุลยเดช
Regjeringstid 9. juni 194613. oktober 2016
Født 5. desember 1927
Cambridge, Massachusetts, USA
Død 13. oktober 2016
Foreldre Mahidol Adulyadej, prins av Songkla, Srinagarindra
Bryllupsfoto av Bhumibol og Sirikit (1950)
Et portrett av Rama IX, som det finnes mange av overalt i Thailand.

Bhumibol Adulyadej, Rama IX av Thailand (thai: ภูมิพลอดุลยเดช; RTGS:Phumiphon Adunyadet; hør navnet ) født 5. desember 1927 i Cambridge i Massachusetts, død 13. oktober 2016 i Bangkok) var konge av Thailand. Han var den niende kongen fra Chakri-dynastiet og overtok tronen etter at broren, kong Ananda Mahidol, døde i 1946. Rama IX ble formelt kronet i 1950. Han var den kongen i Thailand som har styrt landet lengst. Hans sønn, Maha Vajiralongkorn, ba etter farens død at hans overtakelse av tronen skulle utsettes, fordi han «trengte tid for å forberede seg på å bli proklamert som ny konge», ifølge Thailands statsminister, og sjef for militærdiktaturet, Prayut Chan-o-cha.[1] Geheimerådspresident Prem Tinsulanonda overtok derfor midlertidig som regent inntil nasjonalforsamlingen kommer sammen for å be tronarvingen om å overta tronen.[2][3]

Bhumibol var ved sin død sin tids lengst regjerende monark (70 år og 127 dager). Andre monarker med lengre regjeringstid er blant andre Sobhuza II av Swaziland (82 år og 253 dager, 1899–1982[4]), Bernhard VII av Lippe (81 år og 234 dager[5], 1429–1511) og Bhagvat Singh av Gondal (74 år og 87 dager, 1869–1944[6]).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bhumibol Adulyadej ble født i USA der hans far, prins Mahidol Adulyadej, fyrsten av Songkhla, studerte medisin ved Harvard University. Hans mor var den borgerlige Mom Sangwal, som senere, som kongemor, bar navnet Srinagarindra. Hans bestefar var kong Chulalongkorn (Rama V), hans onkler var kongene Vajiravudh (Rama VI) og Prajadhipok (Rama VII). Bhumibol hadde en eldre søster, prinsesse Galyani Vadhana, og en eldre bror, prins Ananda Mahidol.

I 1928 flyttet familien til Bangkok. Faren døde av nyresvikt den 24. september 1929 i Bangkok.[7]

Moren tok i 1933 med barna til Sveits for utdannelse. I 1934 fikk Bhumibol sitt første fotokamera i gave. Dette utløste en livslang hobby, fotografering.[8] Han ble familiens fotograf og hadde nesten alltid med seg et kamera.[9]

Etter hans barnløse onkel Prajadhipoks fratreden ble Bhumibols 9-årige bror Ananda konge i 1935.[10] De forble likevel i Sveits, og Anandas styre skjedde ved hjelp av et regentskapsråd. Bhumibol og broren vendte tilbake for to måneder til Thailand i 1938.

I 1942 begynte Bhumibol bli å bli begeistret for jazzmusikk. Han lærte seg å spille saksofon, en lidenskap han beholdt for livet.[11] Etter eksamen fra gymnaset i Lausanne begynte han studier i tekniske vitenskaper. Først i 1945 reiste Ananda og broren Bhumibol på nytt til hjemlandet for en tid.

Bhumibols bror, kong Ananda Mahidol, ble 9. juni 1946 funnet skutt i sitt værelse, kort tid før han skulle reise til USA.[12] Hans død er fortsatt uoppklart.[13] Det er ikke blitt fastslått uten tvil om det var et mord, selvmord eller en ulykke.[14]

Konge[rediger | rediger kilde]

Bhumibol etterfulgte ham på tronen. Han dro tilbake i august 1946 til Lausanne for å fortsette utdannelsen. Hans onkel prins Rangsit Prayurasakdi, fyrsten av Chai Nat, ivaretok statsforretningene som regent. For å forberede seg på stillingen som statsoverhodet, vekslet den egentlig naturvitenskapelig interesserte Bhumibol over til stats- og rettsvitenskap.

Ved et besøk i Paris traff han for første gang i 1947 Mom Rajawongse Sirikit Kitiyakara, datter av den thailandske ambassadør i Frankrike, og som han var en fjern slektning av gjennom kong Chulalongkorn. Ved en bilulykke ved Genfersjøen i oktober 1948 mistet han et øye, og brukte senere et glassøye, og hadde en ansiktslammelse. Under sykehusoppholdet ble han ofte besøkt av sin senere hustru Sirikit. De ble forlovet i Lausanne den 19. juli 1949. Fredag den 28. april 1950, en uke før han ble kronet, giftet de seg i Sra-Pathum-palasset i Bangkok-distriktet Pathum Wan.

De fikk fire barn.

Tronfølger var sønnen Maha Vajiralongkorn, i tillegg har kongens yngre datter, Sirindhorn, tittelen kronprinsesse, og retten til å bestige tronen, men siden broren er eldre, har han førsteretten.

Rama IXs regjeringstid har sett 17 militærkupp og 26 statsministre; i et land der politikken til tider kan være veldig urolig, har kongen blitt et symbol på stabilitet og kontinuitet. Kongen har i thailendernes øyne regjert plettfritt,[15] og dette har gitt ham en unik moralsk tyngde: Når Rama IX taler, så lytter folket til det han har å si. Siden kongen har vært moderat i å bruke denne evnen til å påvirke landet, har folket respekt for ham, og kongen ansees for å være en slags «reservemakt» – en som kan rydde opp når ting går veldig galt.[15]

Denne stille makten Rama IX nå har, er noe som ikke kan arves, men noe som han har opparbeidet seg gjennom et langt liv med trofast tjeneste. Det er derfor en stille bekymring i Thailand over arverekkefølgen, ettersom man har bange anelser om at kronprins Vajiralongkorn ikke evner å leve opp til sin fars utøvelse av kongerollen. Hvorvidt Vajiralongkorn kommer til å bli landets neste konge er også et åpent spørsmål, siden arvefølgen i Thailand ikke er fastsatt, men bestemmes av de 19 medlemmene i Det kongelige råd.[15] Arvefølgen er spesielt problematisk, ettersom det finnes en spådom som sier at Chakri-dynastiet kun kommer til å ha ni konger.[16]

Etter et sykehusopphold, ble kongen sett i en rosa blazer, fordi han hadde blitt gitt et råd om at rosa var en farge som ville bringe ham lykke og et langt liv. Dette førte til at salget av rosa klær økte dramatisk i Thailand. Rosa assosieres nå med kongens helse, og ved å ha på seg rosa, håpet mange å bidra til forlengelse av kongens liv.[15]

Bhumibol ble i 1960 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden.[17]

Formue[rediger | rediger kilde]

I 2008 ble han omtalt av Forbes som den rikeste monarken i verden, med en formue på 35 milliarder amerikanske dollar.[18] I 2014 anslo Forbes og Business Spectator at han var god for 30 milliarder US dollar.[19] Han eide omtrent 3 000 acre midt i Bangkok, og hans Crown Property Bureau er hovedaksjonær i Siam Cement, det største konglomeratet i landet, og Siam Commercial Bank. Han er også eier av Golden Jubilee, den største slipte diamanten i verden, som er verdt et sted mellom 4 og 12 millioner amerikanske dollar.[20] [21][22]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Paul M. Handley: The King Never Smiles. A Biography of Thailand’s Bhumibol Adulyadej. Yale University Press, New Haven 2006, ISBN 0-300-10682-3.
  • Nicholas Grossman, Dominic Faulder (utg.): King Bhumibol Adulyadej – A Life’s Work. Thailand’s Monarchy in Perspective. Editions Didier Millet, Singapore 2012, ISBN 978-981-4260-56-5.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ AFP (13. oktober 2016). «Thai Prime Minister Prayuth says Crown Prince seeks delay in proclaiming him King». Bangkok: Coconuts BKK. Besøkt 14. oktober 2016. 
  2. ^ «Prem becomes Regent pro tempore», Bangkok Post, 14. oktober 2016. Lest 15. oktober 2016.
  3. ^ «Thailand names a temporary regent while nation mourns», Sydney Morning Herald, 15. oktober 2016. Lest 15. oktober 2016.
  4. ^ John Stewart: African States And Rulers, 3. utgave, Jefferson, NC: Mc Farland & Company, 2006, s. 214.
  5. ^ Davies, Caroline (9. september 2015). «UK's longest-reigning monarch, but Queen ranks only 48th in world». The Guardian (en-GB). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. oktober 2016. 
  6. ^ David Henige: Princely States of India: A Guide to Chronology and Rulers, Bangkok: Orchid Press, 2004, s. 69.
  7. ^ Grossmann, Faulder: A Life’s Work. 2012, s. 62.
  8. ^ «The King Is Dead. Is Thailand’s Monarchy Next?». Foreign Policy. Besøkt 14. oktober 2016. 
  9. ^ «Thailand's Bhumibol Adulyadej: The king of sax, snapshots and sailing». TODAYonline. Besøkt 14. oktober 2016. 
  10. ^ «Thai King Bhumibol, world’s longest-reigning monarch, dies | The National». Besøkt 14. oktober 2016. 
  11. ^ Grossmann, Faulder: A Life’s Work. 2012, s. 73–74.
  12. ^ «The New York Times: Monday June 10, 1946». Besøkt 14. oktober 2016. 
  13. ^ «Verdens lengst regjerende monark er død». Aftenposten. Besøkt 14. oktober 2016. 
  14. ^ Bossart, Marco Kauffmann (13. oktober 2016). «Thailands König Bhumibol 88-jährig gestorben: Gottähnlicher Monarch mit weltlichem Machtinstinkt». Neue Zürcher Zeitung (de-CH). ISSN 0376-6829. Besøkt 14. oktober 2016. 
  15. ^ a b c d BBC (5. desember 2007). «Why Thailand's monarch is so revered». Besøkt 23. august 2008. 
  16. ^ Paul M. Handley (2006). The King Never Smiles: A Biography of Thailand's Bhumibol Adulyadej. Yale: Yale University Press. s. 315. 
  17. ^ Norges statskalender 1993, Oslo: Grøndahl Dreyer, s. 629.
  18. ^ «King Bhumibol Adulyadej of Thailand: The monarch whose silence is». The Independent (en-GB). 22. mai 2010. Besøkt 14. oktober 2016. 
  19. ^ Linshi, Jack. «These Are the 10 Richest Royals in the World». TIME.com. Besøkt 14. oktober 2016. 
  20. ^ Linshi, Jack. «These Are the 10 Richest Royals in the World». TIME.com. Besøkt 14. oktober 2016. 
  21. ^ «Luxury lives and extravagant spending by leaders». TRT World (tr-TR). Besøkt 14. oktober 2016. 
  22. ^ Nickles, Liz; Iyer, Savita (13. november 2012). Brandstorm: Surviving and Thriving in the New Consumer-Led Marketplace (engelsk). Macmillan. ISBN 9781137096821. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Rama IX – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rama IX


Forgjenger:
 Rama VIII 
Konge av Thailand
(1946–2016)
Etterfølger:
 Maha Vajiralongkorn