Maha Vajiralongkorn
| Maha Vajiralongkorn | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | วชิราลงกรณ บรมจักรยาดิศรสันตติวงศ เทเวศรธำรงสุบริบาล อภิคุณูประการมหิตลาดุลเดช ภูมิพลนเรศวรางกูร กิตติสิริสมบูรณ์สวางควัฒน์ บรมขัตติยราชกุมาร 28. juli 1952[1][2]  (72 år)Amphorn Sathan-residensen (Dusit, Thailand) | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | 7 oppføringer
Millfield (1966–1970)
Royal Military College (1972–1976) The King's School (1970–1971) University of New South Wales (1972–1976) Sukhothai Thammathirat Open University (1984–1987) Defence Academy of the United Kingdom (1990–) Chitralada School (1956–1965) | ||
| Ektefelle | Soamsawali, Princess Suddhanarinatha (1977–1991) (avslutningsårsak: skilsmisse, bryllupssted: Sa Pathum palace) Sujarinee Vivacharawongse (1994–1996) (avslutningsårsak: skilsmisse) Srirasm (2001–2014) (avslutningsårsak: skilsmisse) Suthida (2019–) (bryllupssted: Dusit Palace) | ||
| Partner(e) | Sujarinee Vivacharawongse (–1994) Sineenart (2019–2019) Sineenart (2020–) Suthattaphak Borirakphumin (ikke bekreftet)[3] Aon-anong Piyanatvajirapath (2024–) | ||
| Far | Bhumibol Adulyadej | ||
| Mor | Sirikit av Thailand | ||
| Søsken | Ubolratana Rajakanya (familierelasjon: eldre søster) Maha Chakri Sirindhorn (familierelasjon: yngre søster) Chulabhorn Walailak (familierelasjon: yngre søster) | ||
| Barn | 7 oppføringer
Bajrakitiyabha, Princess Rajasarinisiribajra (mor: Soamsawali, Princess Suddhanarinatha)
Juthavachara Vivacharawongse (mor: Sujarinee Vivacharawongse) Vacharaesorn Vivacharawongse (mor: Sujarinee Vivacharawongse) Chakriwat Vivacharawongse (mor: Sujarinee Vivacharawongse) Vatcharawee Vivacharawongse (mor: Sujarinee Vivacharawongse) Sirivannavari Nariratana (mor: Sujarinee Vivacharawongse) Dipangkorn Rasmijoti (mor: Srirasm) | ||
| Nasjonalitet | Thailand | ||
| Medlem av | A.S. Friday | ||
| Utmerkelser | 34 oppføringer
Storkorsridder av Royal Victorian Order (1996)
Chakri-ordenen (1965) Knight Grand Cordon of the Order of Chula Chom Klao (1976) Order of the Nine Gems (1973) Grand Cordon of the Order of the White Elephant (1973) Grand Cordon of the Order of the Crown of Thailand (1973) Storkors av Avizordenen[4] Elefantordenen (2001)[5] Serafimerordenen Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1984) Kroneordenen (2004) Storbånd av Krysantemumsordenen (1991) Storkorset av Karl IIIs orden (1987)[6] Rajamitrabhornordenen (2016) Rama-ordenen (2016) Order of the Direkgunabhorn (1995) Family Order of Seri Utama (1990) Order of Ojaswi Rajanya (1986) Grand Commander of the Order of the Defender of the Realm (2000) Family Order of Terengganu Order of Ramkeerati (1988) Bravery Medal (1987) Chakra Mala Medal (1988) Dushdi Mala Medal (2016) Den hvite elefants orden Thailands krones orden Solordenen Ordenen for diplomatisk fortjeneste Den nasjonale fortjenstorden (Ecuador) Nasjonalflaggets orden Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden Sydkorsordenen Gjenfødelsesordenen Vasco Nuñez de Balboas orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
Maha Vajiralongkorn Bodindradebayavarangkun (født 1953) er Thailands konge. Han er sønn av avdøde kong Bhumibol Adulyadej og dronning Sirikit. Etter farens død på 13. oktober 2016 ba kronprinsen om at hans overtakelse av tronen skulle utsettes, fordi han trengte tid for å forberede seg på å bli proklamert som ny konge, ifølge Thailands statsminister og sjef for militærdiktaturet, Prayut Chan-o-cha.[7] Han aksepterte invitasjonen til å bli konge 1. desember 2016 som Rama X.[8]
Frykt som strategi
[rediger | rediger kilde]Vajiralongkorn er er en fryktet konge i Thailand. Siden før han ble konge har han benyttet frykt som strategi for å omorganisere makt og kontrollere sine undersåtter. Etter at han overtok tronen har han, ifølge professor i antropologi og forfatter Claudio Sopranzetti, satt styring med frykt i system. Demokratiaktivist Panusaya Sithijirawattanakul skapte historie da hun leste opp offentlig et dokument med ti krav for å redusere Vajiralongkorns makt, og uttalte til BBC at «det var en frykt som lurte inni meg, en dyp frykt for konsekvensene».[9]
Som prins ble han, ifølge journalist Andrew MacGregor Marshall, jevnlig sett sammen med rike «sterke menn» som tjente seg rike på en sammensveising av kriminalitet, politikk og forretninger. Thailandere begynte derfor å kalle ham for «Sia-O», en kombinasjon av ordet for thai-kinesisk gangster og den sjette stavelsen i hans kongelige tittel. Den thailandske eliten fryktet også at han kom til å bli en farlig og useriøs monark som kunne velte arvet rikdom og makt for de av dem som var uheldige nok til å gjøre ham sint. De var dessuten rasende på hans vane med å drive rov på døtrene deres. Han var beryktet for innkalle attraktive unge kvinner fra familier med svært høy sosial status til slottet, noe som gjorde at mange slike familier sendte døtrene sine til utdanning i utlandet for å unnslippe oppmerksomheten hans.[10]
Utdanning
[rediger | rediger kilde]Etter å ha gått på slottets skole i Bangkok, reiste han da han var 13 år gammel til Storbritannia for å gå King’s Mead School i Seaford i East Sussex. Deretter studerte han ved Royal Military College i Duntroon i Australia, der han avsluttet i 1975.[11]
Familie
[rediger | rediger kilde]Han er det nesteldste barnet (og eldste sønn) av Bhumibol Adulayadej og Sirikit. Han ble utnevnt til kronprins i 1972.[12]
Han ble gift med sin kusine Luang Somsawalee Kityakara i 1977 og er med henne far til prinsesse Bajrakitiyabha (født 1978). Deres forhold kjølnet, og han var kjæreste med skuespilleren Yuvadhida Polpraserth fra slutten av 1970-årene. Med henne har han fire sønner og en datter. Han ble skilt fra sin første kone i 1993, etter at hun hadde nektet skilsmisse i lang tid.
Han giftet seg med Yuvadhida Polpraserth i 1994. Han skilte seg fra henne i 1996, og giftet seg i 2001 med Srirasmi Suwadee.[13] I 2014 fratok han henne alle kongelige titler og bannlyste henne fra slottet.[13] Sammen med henne har en sønn, Dipangkorn Rasmijoti (født 2005).[14] I mai 2019 giftet han seg med Suthida Vajiralongkorn.[15]
.JPG)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019731, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maha-vajiralongkorn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nau.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ordens Honoríficas Portuguesas, www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Modtagere af danske dekorationer, kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1987-25683[Hentet fra Wikidata]
- ^ AFP (13. oktober 2016). «Thai Prime Minister Prayuth says Crown Prince seeks delay in proclaiming him King». Coconut.co. Bangkok: Coconuts BKK. Besøkt 14. oktober 2016.
- ^ «Crown prince Vajiralongkorn becomes Thailand’s new king». Al Jazeera (på engelsk). Besøkt 19. november 2024.
- ^ From Love to Fear av Claudio Sopranzetti, kapittel 6 i Chachavalpongpun, side 205-225
- ^ A Kingdom in Crisis av Andrew MacGregor Marshall, kapittel 9, side 137-138
- ^ «Thai Prince Awaits Crown, Groomed Since Birth for Throne». Bloomberg.com. Besøkt 1. desember 2016.
- ^ CNN, James Griffiths and Kocha Olarn. «Thailand: Crown prince assumes throne as King Rama X». CNN. Besøkt 1. desember 2016.
- ^ a b «Thai king strips consort of titles for 'disloyalty'» (på engelsk). 21. oktober 2019. Besøkt 22. oktober 2019.
- ^ El-Fers, Mohamed. Historic ABC of Thailand (på engelsk). Lulu.com. ISBN 9781471775574.
- ^ Romahn, Marcel. «Rama X. gibt Heirat bekannt: Thailand bekommt überraschend neue Königin». RP ONLINE (på tysk). Besøkt 4. mai 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Pavin Chachavalpongpun (2023). Rama X: The Thai Monarchy under King Vajiralongkorn (på engelsk). New Haven: Yale University Southeast Asia Studies. ISBN 978-1-7326102-2-4.
- Andrew MacGregor Marshall (2014). A Kingdom in Crisis: Thailand's Struggle for Democracy in the Twenty-First Century (på engelsk). London: Zed Books. ISBN 978-1-78360-057-1.