Bernhard Schräder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bernhard Schräder
Født26. sep. 1900[1]Rediger på Wikidata
Hörstel
Død10. des. 1971Rediger på Wikidata (71 år)
Osnabrück
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1926–), katolsk biskop (1959–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetTyskland
Minnetavle i prostikirken St. Anna i Schwerin

Bernhard Schräder (født 26. september 1900 i Hörstel i kongedømmet Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 10. desember 1971 i Osnabrück)[2] var en katolsk teolog og hjelpebiskop med ansvar for den østtyske del av bispedømmet Osnabrück.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bernhard Schräder studerte i Münster, Hamburg og Freiburg im Breisgau og tok doktorgraden der 31. januar 1924 med en avhandling Über die freie Wohlfahrtspflege in Baden og en doktorgrad i statsvitenskap (Dr. rer. pol.).

Prest[rediger | rediger kilde]

Den 18. desember 1926 ble Schräder ordinert til prest for bispedømmet Osnabrück.

Deretter ble han kapellan i Neumünster, hvor han bestemt støttet den unge og senere presteviede, og senere saligkårede martyrprest Eduard Müller. I slutten av 1930-årene var han sogneprest i Schwerin i Mecklenburg, som på den tid fortsatt tilhørte bispedømmet Osnabrück.

Etter at forbindelsene til Osnabrück var blitt vanskelige på grunn av okkupasjonen og Tysklands deling, ble Schräder utnevnt til biskopskommissær den 16. april 1946 og ledet den delen av bispedømmet som lå i den sovjetiske okkupasjonssone/Øst-Tyskland.

Schräder gjorde seg upopulær hos de kommunistiske makthavere ved offentlige regimekritiske og antikommunistiske uttalelser, blant annet på grunn av bruken av Jugendweihe for å lirke ungdommen bort fra den kristne trosopplæring og kirkelige konfirmasjon.

Siden antallet katolikker i Mecklenburg midlertidig steg til 15 % som følge av flukt og utvisning etter slutten av Andre verdenskrig, ble Schräder utnevnt til generalvikar for Mecklenburg den 1. desember 1958. Men sa hadde den apostoliske nuntius med sete i Bomm allerede i 1953 anstilt undersøkelser om dr. Bernhard Schräder kunne egnet seg som biskop. Det turde være de politiske forhold som tilsa at det sa ikke ble noe av.

Hjelpebiskop i Osnabrück med ansvar for bispedømmets områder i DDR[rediger | rediger kilde]

Den 22. juni 1959 ble han gjort til hjelpebiskop med titulærsetet Scyrus og bispeviet den 8. september 1959 av biskop Helmut Hermann Wittler av Osnabrück. Medkonsekratorer var biskop Otto Spülbeck av Meissen og hjelpebiskop Friedrich Maria Rintelen i Magdeburg. Schräder hadde ønsket seg å ble bispeviet av «sin» (Osnabrücks) biskop, Helmut Herrmann Wittler, men biskop Wittler fikk ikke innreisetillatelse til Mecklenburg. Slik ble det til at bispevielsenfant sted i Øst-Berlins Corpus-Christikirke.[3]

Men det den nye hjelpebiskopen ikke hadde, var en leilighet i Schwerin. For han måtte flytte ut av prestegården nå; og det var ennå ikke et bispesete. Siden reformasjonen - bortsett fra avdøde Niels Stensen i 1685/86 - hadde det tross alt ikke bodd noen katolsk biskop i Schwerin. I flere år bodde hjelpebiskop Schräder under de mest primitive forhold i et enkeltrom på kun 14 kvadratmeter i Schweriner Klosterstraße. Han har «mindre plass enn selv biskop Kaiser i det villeste Peru i sin bispeboligbrakke», skrev bispedømmeavisen i Münster om hjelpebiskopen i Mecklenburg.[3]

Våren 1961 gikk hjelpebiskop Schräder antagelig i en felle som Stasi hadde lagt med omhu. Et medlem av menigheten fra Lübz, som han ikke kjente nærmere, sa i en fortrolig samtale at han ønsket å flykte til Vesten med familien. Mannen ba hjelpebiskopen om å hjelpe ham med å få sparepengene sine over grensen. Rømningen mislyktes og klageren fikk pengene tilbake. Men «statsorganene» visste allerede i detalj om prosessen. De som ønsket å flykte ble arrestert og det ble åpnet rettssak mot hjelpebiskopen for «republikkflukthjelp og brudd på passloven». Den 21. november 1961 dømte tingretten i Schwerin hjelpebiskop Bernhard Schräder til en bot på DM 5.000. «Jeg kan ikke betro denne bok med mine kommentarer til dette,» skrev Schräder i dagboken sin samme dag.[3]

Biskop Schräder nedla et fortjenstfullt arbeide med å bygge opp de kirkelige strukturer i Mecklenburg, og bygge opp og styrke religionsundervisningen for unge katolikker. Han deltok på Det andre Vatikankonsil.

Fratreden, død[rediger | rediger kilde]

Den 15. juni 1970 sendte Schräder sin helsemotiverte avskjedssøknad fra embetet som bispekommissær i Mecklenburg til den apostoliske nuntius Corrado Bafile. Bare ni dager senere kunne Schräder ta sin avskjed fra Schwerin; han forlot byen og kom til Osnabrück i Vest-Tyskland i august 1970. Han døde der den 10. desember 1971 og ble gravlagt i Osnabrücks katolske katedral.[3]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Georg M. Diederich, Uta Biskup: „Servus fidelis – getreuer Diener“. Dr. Bernhard Schräder – katholischer Pfarrer, Bischöflicher Kommissar und Weihbischof in Mecklenburg. Eine biographische Skizze. I: Zeitgeschichte regional 5 (2001), Heft 2, s. 74–87.
  • Renate Krüger: «Schräder, Bernhard». I: Wer war wer in der DDR? 5. Ausgabe. Band 2. Ch. Links, Berlin 2010, ISBN 978-3-86153-561-4.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1035137267, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Heinrich-Theissing-Institut Schwerin (letzter Satz), lest 24. november 2017
  3. ^ a b c d Bernhard Schräder - Weihbischof in Mecklenburg, Heinrich-Theissing-Institut Schwerin, lest 2023-03-13
  4. ^ www.catholic-hierarchy.org schrader, lest 13. mars 2023
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bernhard_Schräder&oldid=23398507»