Helmut Hermann Wittler
| Helmut Hermann Wittler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. sep. 1913[1] Osnabrück | ||
| Død | 30. des. 1987[1] (74 år) Osnabrück | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1938–), katolsk biskop (1957–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Helmut Hermann Wittler (født 28. september 1913 i Osnabrück i kongedømmet Preussen i keiserdømmet Tyskland; død 30. desember 1987 i Osnabrück i Vest-Tyskland) var en katolsk prelat og biskop av Osnabrück fra 1957 til 1987.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Helmut Hermann Wittler var yngre sønn til Adolf Wittler og Maria Theresia Tebtmann.[2] Hans bror Walter, som var seks år eldre, ble også prest. Etter eksamen fra gymnasiet i 1932 studerte Helmut Wittler først katolsk teologi og filosofi Münster, og fortsatte til Pontificium Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe i Roma i 1933 der han fullførte studiene ved Det pavelige gregorianske universitet i 1938.
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 30. oktober 1938 mottok han prestevielsens sakrament i Osnabrück. I 1940 tok han doktorgraden i teologi. Fra 1940 til 1945 var han kapellan i Twistringen.
I 1945 kalte erkebiskop Wilhelm Berning ham til Osnabrück som sin kapellan og sekretær. Etter Bernings død ble Wittler bispedømmeadministrator; biskop Franziskus Demann utnevnte ham til generalvikar den 22. september 1956.[3]
Biskop av Osnabrück[rediger | rediger kilde]
Etter at Franziskus Demann døde brått den 27. mars 1957, valgte domkapitlet hans generalvikar til den 74. biskop av Osnabrück, hvis territorier på den tiden også omfattet Hamburg, Schleswig-Holstein og formelt også Mecklenburg.[3] Den 22. juli 1957 utnevnte pave Pius XII ham som den yngste tyske biskop på den tiden. Bispevielsen ble foretatt den 2. oktober 1957 av kardinal Josef Frings; medkonsekratorer var Michael Keller, biskop av Münster, og Johannes von Rudloff, hjelpebiskop i Osnabrück.
Han deltok på alle fire sesjoner av Det andre Vatikankonsil fra 1962 til 1965.
I 1986 utnevnte pave Johannes Paul II Ludwig Averkamp til Wittlers koadjutor, av helsemessige årsaker. Den 9. september 1987 innvilget pave Johannes Paul II hans avskjed.
Virke[rediger | rediger kilde]
Biskop Wittler fikk innen Den tyske katolske bispekonferanse ansvaret for tilsynet med for utlendinger, og engasjerte seg sterkt for de utenlandske arbeidere i Tyskland. Fra 1957 til sin død var han president for Raphaels-Werk for mennesker underveis.[4] Han aksjonerte også for ekteskap og familie og initierte 20 rådgivningssentre for ekteskap, familie, liv og utdanning i bispedømmet Osnabrück, som da fortsatt omfattet blant annet Hamburg. Han opprettet et hjelpefond for mødre i nødssituasjoner, slik at kvinner i trengsel på grunn av graviditet kunne hjelpes ubyråkratisk og raskt. I karitativ sektor oppstod det også en rekke fasiliteter for funksjonshemmede og hjemløse.[4]
I forbindelse med 1200-årsfeiringen av bispedømmet Osnabrück i 1980 var Wittler vertskap for pave Johannes Paul II. Sammen med 140-000 troende feiret de en pavelig messe på Illoshöhe idrettsanlegg i Osnabrück.[3]
Skrifter[rediger | rediger kilde]
- Hirtenbrief Seiner Exzellenz des Hochwürdigsten Herrn Helmut Hermann, Bischof von Osnabrück zur Passionszeit 1958. Crone, Ankum 1958.
- Gedanken zum Jahreswechsel und zum Beginn des Bistumsjubiläums. Leviendruck, Osnabrück 1980.
- als Herausgeber: Kirche und Ausländer. Dokumentation der Stellungnahmen des Ausländerreferenten der Deutschen Bischofskonferenz in der Zeit von November 1981 bis Juni 1982. Deutsche Bischofskonferenz, Bonn 1982.
- 1200 Jahre Lob Gottes in Bistum Osnabrück. 780–1980. Verlag des Kirchenboten, Osnabrück 1982.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi, S.J. (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod, O.M.I. (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert, O.M.I. (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
- Kardinal Josef Frings (1887-1978) *1942
- Biskop Helmut Hermann Wittler (1913-1987) *1957[5]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hermann Queckenstedt: „Aufgeschlossen für das Neue hütet die Kirche alle echten Werte.“ Zu Leben und Werk des Osnabrücker Bischofs Helmut Hermann Wittler. Grote, Bad Iburg 2013, ISBN 978-3-933998-54-5.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Helmut Wittler, Munzinger IBA 00000007734, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Diözesanarchiv Osnabrück (23. april 1884). «Pfarre Osnabrück St. Johann Taufen F107-3 (Zeile 1, Geburtseintrag der Mutter)» (tysk). Matricula. Besøkt 18. april 2021.
- ^ a b c Hermann Queckenstedt: Bischof Wittler: Guter Zuhörer und Mann leiser Töne, Neue Osnabrücker Zeitung, 27. september 2013.
- ^ a b Franz-Josef Bode: „Bistum erinnert an Bischof Helmut Hermann Wittler“, Bistum Osnabrück, 20. september 2013
- ^ www.catholic-hierarchy.org wittler, lest 13. mars 2023