Bente Børsum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bente Børsum
65995 Bente Børsum.jpg
Bente Børsum i 1959.
FødtBente Benedikte Børsum
21. juni 1934 (84 år)
Oslo
Beskjeftigelse Skuespiller
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Filmkritikerprisen (1975)

Bente Benedikte Børsum (født 21. juni 1934 i Oslo) er en norsk skuespiller. Hun huskes kanskje best fra rollene hun spilte i filmene Jakten, Mors hus, Kvinnene, Reisen til Julestjernen og Sensommer. I 2006 spilte hun hovedrollen i monologen Min forestilling om mor som handlet om livet til hennes egen mor i krigsårene. Hun har vært tilknyttet Oslo Nye Teater i store deler av sitt yrkesliv og var i flere år rektor ved Teaterhøyskolen.

En periode bar hun navnet Bente Liseth, men tok senere tilbake sitt pikenavn Børsum.[1][2]

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

Teater[rediger | rediger kilde]

Børsum er utdannet ved Statens Teaterhøgskole i 1958. Hun debuterte samme år ved Nationaltheatret i stykket Finn veien, Engel, hvor hun var fra 1958–1961, og freelance ved samme teater til 1971. Hun var ansatt ved Fjernsynsteatret fra 1972–1976, Rogaland Teater fra 1976 til 1979 og Oslo Nye Teater 1979–1989. Hun ble så rektor ved Statens Teaterhøgskole i 1989, og var der til 1992 da hun vendte tilbake til Oslo Nye Teater. Der spilte hun en lang rekke store roller, i blant annet Hvem er Earnest, Soloppgang i Riga, Tre Høye kvinner, Brev, bønner og begjær, Juleoratoriet, Når den ny vin blomstrer og My fair lady. I 2001 høstet hun lovord for sin tolkning av den kreftrammede litteraturprofessoren i Margaret Edsons prisbelønte skuespill Vidd, og våren 2004 for tittelrollen i Federico García Lorcas Bernarda Albas hus som var hennes avskjedsforestilling. Børsum ble regnet som en av de bærende krefter ved Oslo Nye Teater.

Etter at hun gikk av ved Oslo Nye Teater fortsatte Bente Børsum sitt virke som skuespiller. I 2004 spilte hun i Nicolas Nickleby ved Rogaland Teater, i 2006-2007 spilte hun monologen Brevet av Vasilij Grossmann. Børsum oversatte selv monologen fra fransk og regien var ved finske Kristin Olsoni. I perioden fra 1989-2009 spilte hun sammen med Juni Dahr forestillingen Det kalles kjærlighet av finske Maria Jotuni, regi Kristin Olsoni. Forestillingen ble spilt i autentiske lokaler i Norge og Finland. Fra 2006 har Bente Børsum spilt monologen Min forestilling om mor (se egen omtale). I 2007 spilte Børsum i Seks personer søker en forfatter av Goldoni ved Nationaltheatret. I 2010 spilte hun i Brenningmysteriet ved Sogn og Fjordane Teater. I 2016 spilte hun hovedrollen i spillefilmen Sensommer av Henrik M. Dahlsbakken. For denne ble Børsum nominert til Amanda for beste kvinnelige hovedrolle og ble tildelt Norsk Filmkritikerlags Fagpris for 2017. Samme år medvirket hun i Don Juan ved Nationaltheatret.

Film og fjernsyn[rediger | rediger kilde]

Bente Børsum har hatt en rekke roller i både filmproduksjoner og fjernsynsprogrammer. Hun debuterte i 1959 i Erik Løchens kultfilm Jakten under navnet Benedikte Liseth. I desember 2011 ble Jakten kåret til tidens beste norske kinofilm etter avstemning blant samtlige norske filmkritikere. Av senere filmer kan nevnes Liv, Pål Løkkeberg, 1971, Mors hus, Per Blom, 1973 og Kvinnene, Per Blom, 1974. Bente Børsum var representant ved Norsk Filmuke i London og i Moskva i 1977.

Hun medvirket i flere oppsetninger i NRK Fjernsynsteatret på 1960- og 1970-tallet. Frem til og med 1971 er hun oppført på rollelistene som Bente Liseth. Oppsetningene er (per 2017) digitalt tilgjengelige på NRKs nettsider.[3]

Statens Teaterhøgskole

Børsum har undervist ved skolen i flere år, før hun ble utnevnt til rektor ved skolen (1989-1992). Hun så det som viktig å skaffe gode lærekrefter til studentene og inviterte flere professorer fra utlandet (Theatre Departement v UCSD San Diego og I'Ecole Superieure d'Art Dramatique i Strasbourg).

Min forestilling om mor[rediger | rediger kilde]

Hun var i 2006 aktuell med monologen Min forestilling om mor som omhandler hennes egen mor Lise Børsum, og hennes spesielle livshistorie, under og etter krigen. Hennes mor var hjemmeværende legefrue på Oslos beste vestkant da andre verdenskrig brøt ut. Ved en tilfeldighet snublet hun inn i motstandsarbeidet. I 1943 ble hun arrestert, og sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland. Da hun kom tilbake til Norge etter krigen, forlot hun sitt tidligere borgerlige liv og sine barn. Etter opplevelsene i Tyskland reiste moren verden rundt og talte mot urettferdighet, overgrep og konsentrasjonsleirer. I 1946 skrev moren boken Fange i Ravensbrück om sine opplevelser som konsentrasjonsleirfange.[4] Boken ble i 2016 kåret til en av de ti mest betydningsfulle bøken om den 2. verdenskrig i Norge. Børsum har oversatt Min forestilling om mor til engelsk og i 2010 gjestet hun Luther College i Iowa, Commonweal Theatre i Minnesota, Sjømannskirken i New York og i 2013 sjømannskirken i Miami.

Filmografi og TV[rediger | rediger kilde]

Årstall Film Rolle Kommentar
2017 Rett Vest Josefine
2016 Sensommer Vivienne
2014 Søvnløse Drømmer Ranvei
2010 Tiden imellom Ruth Maier som gammel
2008 Hvaler, Sesong 1, episode 8 Sisyfos Trines mor TV-serie
2006 Jul i Svingen Fru Wold Julekalender
2005 Tjuefjerde, Sesong 1, episode 1, 2 og 3 Grete-mor mini-TV-serie
2004 Skolen, Sesong 1, episode 1, 3 og 4 Rikke TV-serie
1999 Suffløsen Sivs mor
1996 Gåten Knut Hamsun Sigrid Stray
1994 I de beste familier episode 14 (av 21) TV-serie
1993 Fortuna, basert på Alexander Kiellands romaner Gift, Fortuna og Sankt Hans Fest; 4. episode (av 6) Fru Meinhardt TV-serie
1988 Kollisjonen av Sverre Udnæs Ruth Fjernsynsteatret
1986 Prometheus i saksen av Ernst Bruun Olsen Charlotte Fjernsynsteatret
1984 Papirfuglen Aud Sætre
1984 Etterbyrden av Ragnhild Nilstund Moren Fjernsynsteater
1982 Jenny TV-serie
1981 Helmer og Sigurdson Episode 3:3 Saken Ruth Vang Ruth Vang mini-TV-serie
1980 Belønningen Elisabeth Norvåg
1979 Kvinnene Birgit
1977 Kosmetikkrevolusjonen
1977 Fedra av Jean Racine Fedra Fjernsynsteater
1976 Reisen til Julestjernen Dronningen
1976 Vårnatt (film)
1976 To akter for fem kvinner av Bjørg Vik Hanna Fjernsynsteater
1976 Mordet i Viorne av Marguerite Duras Claire Lannes Fjernsynsteatret
1976 Syng vakkert om kjærligheten av Gottfried Grafström Cecilia Fröding (Gustaf Frödings søster) Fjernsynsteatret
1976 På bunnen av Maksim Gorkij Vasilissa, herbergeverten Kostylovs kone Fjernsynsteater
1976 Helmer og Sigurdson Episode 1:3 Nitime-mordet Sonia Kristoffersen mini-TV-serie
1975 Etter brannen av August Strindberg Fruen Fjernsynsteater
1975 De landflyktige av James Joyce Bertha Fjernsynsteatret
1975 For lang og tro tjeneste av Joe Orton Mrs. Vealfoy Fjernsynsteatret
1975 Bare litt vondt av Harold Pinter Flora Fjernsynsteatret
1974 Spiti stous vrahous av Euripides Eleni
1974 Mors hus av Knut Faldbakken Moren
1974 Bobbys krig manus og regi: Arnljot Berg Fru Lund
1973 Sladek den svarte riksvernsmann av Ödön von Horváth (1901-1938) Anna Fjernsynsteatret
1973 Geografi og kjærlighet av Bjørnstjerne Bjørnson Karen Tygesen Fjernsynsteatret
1973 Hvem vet? av Helge Krog Agnete, 35 år Fjernsynsteatret
1973 Fem døgn i august barnehagelærerinne
1972 Et dukkehjem av Henrik Ibsen fru Linde Fjernsynsteater
1971 3, regi: Nicole Macé
1971 Rødblått paradis fru Jervell
1973 Bare litt vondt Fjernsynsteatret
1971 Vi lever kvart vårt liv av David Mercer Fjernsynsteater
1971 Voldtekt
1971 Symptomer av Sverre Udnæs Datter i familien Blake Fjernsynsteater
1968 Bare et liv - Historien om Fridtjof Nansen
1968 Sycamore Street av Reginald Rose Fjernsynsteater
1967 Liv
1961 Den store barnedåpen av Oskar Braaten Prestedatter Astrid Fjernsynsteater

Priser[rediger | rediger kilde]

  • I 1974 fikk hun Norsk Filmkritikerlags pris for rollen som Moren i Mors Hus.
  • I 1977 fikk hun prisen "Maktå" som beste skuespiller på Rogaland Teater.
  • I 1995 fikk hun den amerikanske prisen "The Living Legacy Award" sammen med Ginger Rogers og Ronda Fleming.
  • I 2007 fikk hun "Certificate of Honour" for Min forestilling om mor som beste forestilling på Festival i Finland.
  • I 2009 fikk hun "The Golden Horseshoe of Pegasus" på monologfestivalen i Suwalki i Polen.
  • I 2011 ble hun æresmedlem i Norges Skuespillerforbund.
  • I 2017 Norsk Filmkritikerlags Fagpris for hovedrollen i Sensommer.
  • I 2018 Æresmedlem i Kunstnerforeningen.

Styreverv[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1970-tallet satt hun i styret for Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, som et av tre styremedlemmer oppnevnt av Oslo kommune.[5]

Hun har sittet i styret i Norsk Skuespillerforbund i forskjellige perioder, i Kunstnerisk råd ved Rogaland Teater og Oslo Nye Teater, begge i Kjetil Bang-Hansens sjefsperioder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ . Scanpix. 12. januar 2005 http://en.scanpix.no/spWebApp/preview/editorial/sp6a33a8. Besøkt 14. desember 2017. «12. jan. 2005 - OSLO 19591124 NRK med TV-teater. Fjernsynsteaterets debutforestilling "Blåpapiret" under innspilling. Her filmes de to hovedpersonene Bente Liseth som Estelle og Knut M. Hansson i rollen som husvennen Max. (Bente Liseth skiftet senere navn til Bente Børsum) Foto: Storløkken / Aktuell / Scanpix.» 
  2. ^ «Bente Børsum». sceneweb.no (norsk). Besøkt 13. desember 2017. 
  3. ^ «NRK TV - Søk - Bente Liseth». NRK TV (norsk). Besøkt 13. desember 2017. 
  4. ^ «Ble forlatt av moren». TV 2 (norsk). 25. mars 2008. Besøkt 11. juli 2018. 
  5. ^ Årsmelding 1970-1971 (PDF). Oslo: Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. 1972. s. 4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]