Hopp til innhold

Alan Greenspan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alan Greenspan
Født6. mars 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York[5][6]
Død22. juni 2026[7]Rediger på Wikidata (100 år)
Washington D.C.[8][6]
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, bankier, politiker, gründer, jazzmusiker, konsulent, forfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedColumbia University
Stern School of Business (–1977; akademisk grad: ph.d.)
The Juilliard School
George Washington Educational Campus
EktefelleAndrea Mitchell (1997–2026; avslutningsårsak: personens død)[7]
Joan Mitchell Blumenthal (1952–1953; avslutningsårsak: annullering av ekteskap)[9]
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
Medlem av
  • American Philosophical Society[10]
  • Group of Thirty (–ukjent)
  • Objectivist movement
Utmerkelser
9 oppføringer
Honorary Knight Commander of the Order of the British Empire (2002)[11]
Presidentens frihetsmedalje (2005; deles ut av: George W. Bush)[12]
Kommandør av Æreslegionen
Francis Boyer-prisen (1996)[13]
Fellow of the American Statistical Association (1989)[14]
Paul A. Volcker Lifetime Achievement Award for Economic Policy (2019)[15][16]
Æresdoktor ved Hofstra Universitet
Æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven
Årets person i Financial Times (1998)[17]
USAs sentralbanksjef
11. august 1987–31. januar 2006
ForgjengerPaul Volcker
EtterfølgerBen Bernanke
Alan Greenspan på Commons

Alan Greenspan (1926–2026) var en amerikansk samfunnsøkonom som var formann for sentralstyret i den amerikanske sentralbanken (sentralbanksjef) fra 11. august 1987 til 31. januar 2006, i fem åremål under fire presidenter.[18][19][20] Han ble utnevnt til sentralbanksjef av Ronald Reagan[21] som han hadde vært rådgiver for.[22]

Som sentralbanksjef var han særlig opptatt av å holde inflasjonen nede og prisene stabile, og samtidig stimulere økonomien ved å senke renten.[23] Samme år som han tiltrådte fikk han sin første store utfordring med Black Monday da børsene falt kraftig; Greenspan lovet bankene kreditt slik at handelen med aksjer fortsatte og senket renten. Han senket renten under lavkonjunkturen i 1990–1991 og den asiatiske finanskrisen i 1997. Finansmarkedene stolte på at sentralbanken ville være handlekraftig i krisesituasjoner.[24][25] Etter terrorangrepene 11. september 2001 senket han trinnvis renten fra 6 % til 1 %, det laveste på 46 år.[25] Hans forgjenger Paul Volcker hadde fått inflasjonen ned ved en dristig høyrentepolitikk.[25] Han var opptatt av sentralbankens uavhengighet og i januar 2026 fordømte han sammen med Ben Bernanke og Janet Yellen forsøk fra president Donald Trump på å svekke sentralbankens uavhengighet.[20][26]

Under Richard Nixon (fra 1968) hadde han ansvar for utredning av innenrikspolitikk (director of domestic policy research).[27][23] Han ledet Gerald Fords Council of Economic Advisers. Det var trolig gjennom politiske forbindelser han ble sentralbanksjef under Reagan.[23] Bare William McChesney Martin (1951-1970) var sentralbanksjef lenger enn Greenspan.[20]

Den 9. november 2005 ble han tildelt presidentens frihetsmedalje av president George W. Bush.[28]

Greenspan fikk bred politisk støtte fra demokrater og republikanere, og hans tid som sentralbanksjef var preget av lang periode med økonomisk vekst i USA.[20] De gode økonomiske tidene i USA trakk resten av verden med seg.[25] Finanskrisa 2008 fikk Greenspan til å uttale at han sto bak enkelte feil som medvirket til krisen.[29][30] Finanskrisen skadet ettermælet hans[31] og han uttalte at han gjorde en feil ved å anta at bankene ville regulere seg selv. Samtidig forsvarte han seg mot de som ga ham skylden for finanskrisen.[20]

Han ga aldri intervju i tiden som sentralbanksjef, et embete som regnes som et av de viktigste i USA etter presidenten.[32] På grunn av sentralbankens betydning for finansmarkedene og økonomien, ble Greenspans virke og uttalelser fulgt nøye. Han var kjent for sine kryptiske uttalelser kjent som "Greenspeak".[25]

Han var åpent tillhenger av konservativ og liberalistisk politikk med minst mulig regulering og ønsket blant annet privatisering av Social Security; under høring i Kongressen etter finanskrisen uttalte han at dereguleringen hadde gått litt for langt.[33]

Bakgrunn og familie

[rediger | rediger kilde]

Greenspan ble født 6. mars 2026 i New York City i en jødisk familie. Han hadde et forhold til journalisten Barbara Walters. Han var fra 1997 gift med NBC-journalisten Andrea Mitchell. Han led av Parkinsons sykdom og døde 22. juni 2026.[32][31] Foreldrene hadde familiebakgrunn fra Ungarn og Romania;[19] noen kilder oppgir at besteforeldrene var innvandrere fra Russland.[34]

Greenspans foreldre Herman Herbert og Rose Goldsmith Greenspan ble skilt da han var 6 år. Faren var en selvlært aksjemegler som arbeidet på Wall Street. Etter skilsmissen ble han oppfostret av moren og de bodde deretter hos bestforeldrene som var innvandrere fra Øst-Europa.[27][23] Besteforeldrene på farssiden, David og Anna Greenspan, innvandret fra Tyskland. Besteforeldrene på morssiden, Nathan Toluchko og Anna Edelstein, var jøder fra Russland og innvandret til USA via Ungarn rundt 1900. De bodde i et strøk dominert av jødiske innvandrere og Alan vokste opp der etter foreldrene ble skilt. Nathan amerikaniserte navnet til Goldsmith da han registrerte seg på innvandringskontoret. Herbert Greenspan tapte mye av sin formue på børskrakket i 1929.[23]

Greenspan viste tidlig begavelse for tall og matematikk, og som gutt moret han seg med å sammenstille statistikk for baseballag. Han var spilte ivrig baseball som gutt.[32][31][23]

Utdanning og tidlig virke

[rediger | rediger kilde]

Han deltok i diskusjonsgrupper hjemme hos Rand og var med i den indre sirkelen rundt Rand. I 1957 skrev han en positiv omtale av Rands bok Atlas Shrugged i New York Times Book Review.[35] Han ble inspirert av liberalisten Ayn Rand.[21] Greenspan markerte seg tidlig som tilhenger av frie markeder og bli 1952 kjent med Ayn Rand.[32][31] Han kom etterhvert ikke overens med Rand blant annet på grunn av ulikt syn på økonomisk politikk (Greenspan støttet seg på Keynes' syn).[35] Han ble kjent med Rands og Keynes' arbeider mens han var i slutten av tenårene.[23]

Greenspan var som ung interessert i både jazz og barokk. Han var betatt musikk av Leadbelly, Josh White og Harry Belafonte (Belafonte bodde i samme strøk og gikk på samme high school som Greenspan).[23] Han var en begavet musiker og studerte klarinett på Julliard School of Music; han spilte også saksofon. Greenspan spilte en periode i band med Stan Getz og senere Henry Jerome Band som turnerte landet rundt i 1944–1945. I Henry Jerome band førte han regnskap og håndterte økonomien for bandet i tillegg til å spille. Han begynte å studere økonomi ved New York University (School of Commerce) 19 år gammel og oppnådde mastergraden i 1950.[32][31][23] Han begynte på doktorgrad på Columbia University (med Arthur M. Burns som veileder; Burns var sentralbanksjef 1970–1978) etter mastergraden og hoppet av i 1951; Columbia tildelte ham doktorgrad i 1977 uten at han leverte en formell avhandling.[36]

I 1950-årene drev han analyse- og rådgivningsfirmaet Townsend-Greenspan sammen med William Townsend; Greenspan var knyttet til firmaet til 1987.[27][23]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alan-Greenspan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018238, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id greenspan-alan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 119446022, besøkt 24. juni 2026[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 «Alan Greenspan, economist and longtime head of the Federal Reserve, dies at 100», verkets språk engelsk, utgitt 22. juni 2026, besøkt 22. juni 2026[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ NPR, «Alan Greenspan, the legendary former Federal Reserve chair, dies», besøkt 23. juni 2026[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ John Cassidy, «The Fountainhead: Alan Greenspan faces the biggest challenge of his career», publisert i The New Yorker, utgitt 17. april 2000, besøkt 24. juni 2026[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Who's Who, Who's Who UK-ID U18085[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ congress.gov, «Presidential Medal of Freedom», besøkt 23. juni 2026[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ American Enterprise Institute, «Annual Dinner and Lecture», arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ Fellows of the American Statistical Association database, besøkt 10. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ Los Angeles Times, www.latimes.com, besøkt 28. juni 2026[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ www.nabe.com, besøkt 28. juni 2026[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ Financial Times, ig.ft.com, besøkt 28. juni 2026[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ NRK (22. juni 2026). «USAs tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan er død». NRK. Besøkt 24. juni 2026.
  19. 1 2 Reporter, J. C. (22. juni 2026). «Economist and former Fed chair Alan Greenspan dies aged 100». The Jewish Chronicle (på engelsk). Besøkt 24. juni 2026.
  20. 1 2 3 4 5 Vargas, Ramon Antonio (22. juni 2026). «Alan Greenspan, longtime head of the US federal reserve, dies aged 100». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 26. juni 2026.
  21. 1 2 Wiedswang, Kjetil (23. juni 2026). «Genial, eller bare flaks? (+)». DN.no. Besøkt 24. juni 2026.
  22. ↑ Smith, Hedrick (1981). Fra Hollywood til Washington. Oslo: Nå forl. ISBN 8250502620.
  23. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Tuccille, J. (2002). Alan Shrugged: Alan Greenspan, the World's Most Powerful Banker. John Wiley & Sons.
  24. ↑ Århundrets hvem hva hvor. Oslo: Schibsted. 1999.
  25. 1 2 3 4 5 «The man who knew, but didn't say: Alan Greenspan (1926-2026)». dw.com (på engelsk). 22. juni 2026. Besøkt 26. juni 2026.
  26. ↑ «Former Fed chairs condemn criminal investigation into Jerome Powell». www.bbc.com (på engelsk). 12. januar 2026. Besøkt 26. juni 2026.
  27. 1 2 3 «Alan Greenspan | Biography | Research Starters | EBSCO Research». EBSCO (på engelsk). Besøkt 24. juni 2026.
  28. ↑ «Presidential Medal Of Freedom». www.cbsnews.com (på engelsk). 9. november 2005. Besøkt 26. juni 2026.
  29. ↑ Greenspan innrømmer feilgrep (ABC News, 23. oktober 2008)
  30. ↑ «Greenspan innrømmer feilgrep (The Telegraph, 24. oktober 2008)». Arkivert fra originalen 27. oktober 2008. Besøkt 10. november 2008.
  31. 1 2 3 4 5 «The man who knew, but didn't say: Alan Greenspan (1926–2026)». dw.com (på engelsk). Besøkt 24. juni 2026.
  32. 1 2 3 4 5 «Alan Greenspan obituary: Architect of the modern American economy dies aged 100». www.bbc.com (på engelsk). 22. juni 2026. Besøkt 24. juni 2026.
  33. ↑ Mork, Knut Anton (23. juni 2026). «Mannen som kunne hindre børskollaps – «the Greenspan put» (+)». DN.no. Besøkt 24. juni 2026.
  34. ↑ Magill, F. N. (2013). The 20th Century Go-N: Dictionary of World Biography. Routledge/Taylor & Francis.
  35. 1 2 Snoen, Jan Arild (2001). Liberalisme på norsk. Oslo: Ideer om frihet.
  36. ↑ «I Remember Alan». Forbes (på engelsk). 30. januar 2006. Besøkt 24. juni 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alan_Greenspan&oldid=25872921»