Kildens utspring

Kildens utspring
Tidlig cover
orig. The Fountainhead
Forfatter(e)		Ayn Rand
Språk		Engelsk
Utgitt		7. mai 1943
Forlag		Lille måne
Oversetter(e)		Johan Hambro
Sider		752

Kildens utspring er en roman skrevet av Ayn Rand. Den ble første gang utgitt på engelsk i 1943, og er utgitt på norsk i Johan Hambros oversettelse flere ganger, den seneste utgaven er fra 2013 Forlaget Lille Måne. Boken sørget for Ayn Rands litterære gjennombrudd. Bokens tittel refererer til hennes utsagn:

«menneskets ego er utspringet til all menneskelig framgang»

Bokens hovedperson er en arkitekt, Howard Roark, som har sine ideer om hvordan bygningene skal være, men vil ikke inngå kompromisser overfor sine egne overbevisninger – og det er dette boken skal vise. Gjennom handlingen i boken prøver Ayn Rand å spre budskapet om sin filosofi objektivismen, men kan også tolkes som en hyllest til individuell frihet og en kritikk av kollektivisme og kommunisme. Boken ble filmatisert i 1949.

Handlingsreferat

Tidlig i 1922 blir Howard Roark utvist fra arkitektur-avdelingen ved Stanton Institute of Technology. Roark reiser deretter til New York City, og får jobb hos Henry Cameron. Cameron var tidligere en berømt arkitekt, men får nå alt for få oppdrag. I mellomtiden blir Roarks med-student Peter Keating (som Roark noen ganger hjalp med forskjellige prosjekter) uteksaminert med gode karakterer. Keating flytter også til New York, hvor han har blitt tilbudt en stilling ved det prestisjetunge arkitekt-firmaet Francon & Heyer.

Etter at Francon sin partner, Lucius Heyer, har fått et dødelig hjerneslag, velger Francon Keating for å erstatte ham. I mellomtiden forsøker både Roark og Cameron å finne inspirerende arbeid, men begge to sliter økonomisk. Roark arbeider en kort stund ved et annet firma, og åpner deretter sitt eget kontor. Men Roark har problemer med å finne nok kunder, og stenger snart hele kontoret. Han får jobb i en annen bedrift som eies av Francon. Der møter han snart Francons datter Dominique, en spaltist for avisen The New York Banner, samtidig som hun bor på familiens eiendom i nærheten.

Roark og Dominique blir umiddelbart romantisk tiltrukket av hverandre, noe som fører til et seksuelt møte som Dominique senere kaller en voldtekt. Kort tid senere får Roark beskjed om at en klient er klar til å bygge nytt bygg, og han returnerer til New York. Dominique vender også tilbake til New York, og får vite at Roark arbeider som arkitekt. Hun angriper arbeidet hans offentlig, men fortsetter å besøke ham for hemmelige seksuelle møter.

Ellsworth M. Toohey, som skriver en populær spalte om arkitektur i Banner, er en frittalende sosialist. Toohey tar sikte på å ødelegge Roark gjennom en omfattende svertekampanje. Han anbefaler Roark til Hopton Stoddard, en velstående bekjent som ønsker å bygge noe han kaller et tempel for den menneskelige ånd. Roarks uvanlige design inkluderer en naken statue modellert etter Dominique. Toohey overtaler deretter Stoddard til å saksøke Roark, og Toohey og flere andre arkitekter (inkludert Keating) vitner under rettssaken om at Roark er inhabil som arkitekt, på grunn av hans avvisning av historiske arkitektur-stiler.

Dominique gifter seg deretter med Keating. For å sørge for at Keating blir tildelt en prestisjetung kommisjon tilbudt av Gail Wynand, eieren og sjefredaktøren for Banner, samtykker Dominique i å ha sex med Wynand. Men Wynand blir så sterkt tiltrukket av Dominique, at han betaler Keating for å skille seg fra henne - hvoretter Wynand og Dominique blir gift. Wynand ønsker å bygge et hjem for seg selv og sin nye kone, og oppdager at Roark har designet hver eneste bygning han liker. Han velger derfor ¨ansette Roark til å designe deres eget hjem. Roark og Wynand blir snart nære venner. Men Wynand er fremdeles fullstendig uvitende om Roarks tidligere bekjentskap til Dominique.

Eksterne lenker

• Norunn Ottersen Seip på kulturverk.com: «De briljante – Ayn Rand og korstoget mot medlidenheten», 30. oktober 2012 (besökt 18. april 2014)
• Presentasjon av norsk utgave, Forlaget Lille Måne 2023.