Ayn Rand and the World She Made

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Ayn Rand and the World She Made
Forfatter(e)Anne Conover Heller
Språkengelsk
Sjangerfilosofisk biografi
Utgitt2009
ForlagNan A. Talese
Sider567 (første utgave)
ISBN 978-0-385-51399-9

Ayn Rand and the World She Made er en biografi om den russisk-amerikanske forfatteren Ayn Rand, skrevet av Anne C. Heller og utgitt i 2009.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Boken er en kronologisk biografi om Rand. Hvert kapittel dekker en spesifikk tidsperiode, som blir nevnt i kapitteltittelen. Et etterord beskriver kort hva enkelte av hennes tidligere samarbeidspartnere har gjort efter Rands død. Boken har ingen fotnoter i teksten, men har en egen seksjon for «noter», som utdyper hvilke kilder som har blitt brukt til de ulike kapitlene.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

«En helt nøytral biografi [om Rand] er umulig å skrive, siden en person som er godt bevandret innenfor temaet enten er en sann troende eller en kjetter. Men Heller klarer å finne en fin middelvei: hun avdekker både positive og negative detaljer med like stor glede. Fra tid til annen kan tonen hennes virke skjødesløst ærbødig […] I det store og det hele har Heller imidlertid gjort et fantastisk arbeid med sitt biografiobjekt, som var nesten lammende kompleks.» –Sam Anderson, New York Magazine[1][sitat 1]

Boken fikk i det store og det hele positive anmeldelser.[2][3][4] Library Journal inkluderte den i sin bokliste «Best Books 2009» («Beste bøker i 2009»),[5] og The New York Times Book Review inkluderte den i sin «100 Notable Books of 2009» («100 bemerkelsesverdige bøker fra 2009»).[6] I en anmeldelse for Liberty, kalte Stephen Cox boken «fengslende» og «objektiv», selv om han var uenig i enkelte av Hellers interpretasjoner av Rand.[7]

Flere av bokens anmeldere sammenlignet den med en annen Rand-biogafi, Goddess of the Market (2009) av Jennifer Burns, som fokuserer på Rands intellektuelle utvikling og påvirkning på de liberalistiske og konservative bevegelsene, i motsetning til Hellers bok, som fokuserer på de biografiske detaljene ved Rands liv. Johann Hari skrev i en dobbelanmeldelse av de to bøkene for Slate at de var «spennende psykologiske portretter av en grusomt skadet kvinne som fortjener den ene tingen hun brukte sitt hele liv på å kritisere: Medlidenhet.»[sitat 2][8] Janet Maslin skrev i en anmeldelse for The New York Times at de to bøkene «noterer mange av de samme tingene og pirker borti mye av de samme biografiske detaljene»,[sitat 3] selv om hun foretrakk Hellers bok på grunn av dens mer detaljerte beskrivelse.[2] De to bøkene ble også anmeldt sammen i The New Republic[9] og i Time.[10]

Originalsitater[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «A truly neutral biography seems impossible (as) anyone deep enough to be an authority is probably either a true believer or a heretic. But Heller manages to find a nice middle ground; she seems equally happy exposing admirable and ugly secrets. Occasionally her tone seems a bit too casually reverential [...] Overall, though, Heller does a remarkable job with a subject who was almost cripplingly complex.»
  2. ^ «…thrilling psychological portraits of a horribly damaged woman who deserves the one thing she spent her life raging against: compassion»
  3. ^ «…make many of the same points and touch on many of the same biographical details»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sam Anderson, «Mrs. Logic», New York Magazine, 18. oktober 2009.
  2. ^ a b Janet Maslin, «Twin Biographies of a Singular Woman, Ayn Rand», The New York Times, 22. oktober 2009, s. C6.
  3. ^ Adam Kirsch, «Ayn Rand’s Revenge», The New York Times, 29. oktober 2009.
  4. ^ Nick Gillespie, «Ready for Her Close-Up», Reason, 7. oktober 2009.
  5. ^ Margaret Heilbrun, m. fl., «LJ Best Books 2009: 31 Titles, Plus Best Genres & How-To Arkivert 23. november 2009 hos Wayback Machine.», Library Journal, 15. desember 2009.
  6. ^ «100 Notable Books of 2009», The New York Times Book Review, 6. desember 2009.
  7. ^ Stephen Cox, «Ayn's World», Liberty, 23.9 (2009). OCLC 239636046.
  8. ^ Johann Hari, «How Ayn Rand Became an American Icon», Slate, 2. november 2009.
  9. ^ Jonathan Chait, «Wealthcare», The New Republic, 14. september 2009.
  10. ^ Andrea Sachs, «Ayn Rand: Extremist or Visionary?», Time, 12. oktober 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]