Avatar: Legenden om Aang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Avatar: The Legend of Aang»)
Avatar: Legenden om Aang
orig. Avatar: The Last Airbender
Generell informasjon
TypeAnimasjon
SjangerFantasy-tv-serie, komiserie, barneserie, eventyrserie, dramafilm
Prod.landUSA
Sendeår2005–2008
Sesonger3
Episoder61 (liste)
Lengde22 (per episode)
SpråkEngelsk
Foran kamera
Stemmer avZach Tyler Eisen, Grey DeLisle, Cricket Leigh, Jessie Flower, Olivia Hack, Jennie Kwan, Jack DeSena, André Sogliuzzo, Mako, Dante Basco, Dee Bradley Baker, Mark Hamill, Mae Whitman, Greg Baldwin, Jim Meskimen, James Garrett, Jason Isaacs, Robert Patrick, René Auberjonois
Bak kamera
Skaper(e)Michael Dante DiMartino, Bryan Konietzko, Nickelodeon Animation Studio
ManusAaron Ehasz, Tim Hedrick, Michael Dante DiMartino, Bryan Konietzko
MusikkJeremy Zuckerman
Prod.selskapViacom
Sending
Periode21. feb. 2005–19. jul. 2008
TV-kanalNickelodeon
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Avatar: Legenden om Aang (originaltittel: Avatar: The Last Airbender, også kjent som Avatar: Den siste lufttemmeren) er en Emmy award-vinnende amerikansk animasjonsserie på tre sesonger som ble sendt på Nickelodeon og Nicktoons Network. Serien ble skapt og produsert av Michael Dante DiMartino og Bryan Konietzko, som fungerte som eksekuitive produsenter sammen med Aaron Ehasz. Avatar foregår i en asiatisk-insprirert verden av kampsport og elementær manipulasjon. Serien bygget på elementer fra østasiatisk, sørasiatisk og vestasiatisk kultur. Dette ble en blanding av det som tradisjonelt var to separate kategorier, nemlig japansk anime og vestlige innenlandske tegnefilmer.

Serien følger eventyrene til hovedkarakteren Aang og vennene hans, som må redde verden ved å bekjempe ildhersker Ozai og få en slutt på den destruktive krigen med Ildnasjonen. Serien ble først sendt den 21. februar 2005 og konkluderte med en to timers fjernsynsfilm den 19. juli 2008. Serien er nå tilgjengelig på DVD, i iTunes Store, Xbox Live marketplace, PlayStation Network, Zune Marketplace samt en av Nickelodeons spinnoff-kanaler, Nicktoons. Serien er tilgjengelig på norsk på DVD hos cdon.no

Avatar: Legenden om Aang var populær med både publikum og kritikk, med 5,6 millioner seere på sitt høyeste. Avatar har blitt nominert for og vunnet priser fra Annual Annie Awards, Genesis Awards og Emmy-prisen med flere. Den første sesongens suksess fikk Nickelodeon til å bestille to sesonger til. Den første delen av en filmtrilogi kalt Luftens siste mester ble lansert den 1. juli 2010.

Serien har gitt opphav til blant annet en samlekortserie,[1] to videospill,[2][3] kosedyr og to LEGO-sett.

Seriens popularitet førte til en oppfølgerserie kalt Legenden om Korra, som foregår sytti år etter den opprinnelige serien.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Skaperne av serien, DiMartino og Konietzko begynte animasjonsseriekarrièren som ansatte på velkjente serier som Family Guy og Mission Hill. I et intervju fra oktober 2007 sa de at å arbeide med situasjonskomedier med tiden ikke lenger passet, de ønsket å lage noe som hørte til en sjanger i stedet for bare å parodiere en.[4] Ifølge Bryan Konietzko begynte programkonseptet å ta form våren 2001, da han tegnet en skisse av en skallet middelaldrende mann og erstattet denne med et barn. Bryan tegnet så figuren sammen med bisoner i lufta, og viste denne tegningen til Mike DiMartino. Etter å ha arbeidet videre på konseptet i vel to uker, presenterte de ideen for Eric Coleman, visepresident og sjefsprodusent for Nickelodeon, som ga det sin støtte.[4]

Ifølge Mike DiMartino hadde de fått god oversikt over hvordan de ønsket at serien skulle være allerede tidlig i utviklingsprosessen, og de større og viktige begivenhetene i historien var allerede på plass før serien var klar.[5]

Under utviklingen av seriens historie hentet DiMartino og Konietzko inspirasjon fra en rekke kilder, blant annet filmverkene til regissøren Hayao Miyazaki og de japanske animasjonsseriene Cowboy Bebop og FLCL (Fooly Cooly). Ifølge DiMartino og Konietzko blandet de sine voksne og mer barnslige sider under utviklingen av figurene og andre viktige elementer i serien. Konietzko gir blant annet hans «indre barn» æren for ideen om manipulasjon av elementer, mens kompleksiteten ved den fiktive verdenen og figurene i den skyldtes deres mer voksne sider.

DiMartino og Konietzko hentet også mye inspirasjon fra episke historier som Ringenes herre og Harry Potter ettersom de ønsket å lage noe lignende selv. Imidlertid lot de seg inspirere av både japansk anime generelt, action- og kung fu-filmer fra Hongkong, yoga og forskjellige asiatiske filosofiretninger[6] for så å lage en annerledes tilnærming til sjangeren.

Vi visste at vi i serien vår ønsket oss «magi» som skulle være annerledes enn det typiske tryllestav-formelkasting-konseptet. For oss måtte det være naturlig og fysisk, med et utspring og med regler og begrensinger – og viktigst av alt, det måtte være en ferdighet og ikke bare en evne, noe utøveren måtte lære seg og strebe etter.[6]

Serien ble først offentliggjort for et større publikum på Comic-Con-konferansen i 2004 i San Diego, og var planlagt å ha premiere 29. november samme år, men ble i stedet utsatt til 21. februar 2005, som ble datoen da de to første episodene av serien ble vist i USA. Til å begynne med bestilte Nickelodeon seks episoder, men dette økte raskt til 13 etter premieren, og videre til 20. Deretter økte det igjen til ytterligere to sesonger.

Sesong to omfattet som sesong én 20 episoder og hadde premiere i USA 17. mars 2008. Tredje og siste sesong hadde 21 episoder og sendingene i USA begynte 21. september 2007. De seks siste episodene hadde premiere i perioden 17. til 19. juli 2008 i USA ble vist i september/oktober 2008 i Norge.[5][7]

Handling[rediger | rediger kilde]

Avatar: Legenden om Aang foregår i en fantasiverden bebodd av mennesker, fabeldyr og ånder. Menneskene er fordelt på fire nasjoner: Vannstammene, Jordriket, Ildnasjonen og Luftnomadene. Hver nasjon har sitt naturlige element, som nasjonens samfunn baseres på, og i hver nasjon finnes mennesker kjent som «temmere» som har den medfødte evnen til å kontrollere og manipulere, eller «temme», deres nasjons element. Hver generasjon (dette er feil. Det kan gå flere generasjoner uten en ny avatar. En mer korrekt uttalelse vil si at det alltid eksisterer en avatar i live. Når avataren dør, blir han/hun umiddelbart gjenfødt.) består av én person som er i stand til å kontrollere og manipulere alle de fire elementene, avataren, hvis jobb er å opprettholde harmoni mellom de fire nasjonene, og fred og balanse i verden.

Ett hundre år før seriens start, får den tolv år gamle lufttemmeren Aang vite at han er den nye avataren. Aang blir fryktsom overfor det store ansvaret for å hindre verdenskrig og med viten om at han blir nødt til å skilles fra sin mentor, munk Gyatso, flyr han hjemmefra med sin flyvende bison, Appa. Under en fryktelig storm, krasjlander de i havet, og Aangs avatartilstand fryser dem inni et isfjell.

Bok 1 - Vann[rediger | rediger kilde]

Hundre år senere blir Aang og Appa oppdaget av søsknene Katara og Sokka fra Den sørlige vannstammen. De setter dem fri, og Aang er fremdeles biologisk tolv år gammel. Han blir sjokkert når han finner ut at han har vært borte i ett hundre år, og at Ildnasjonen startet en krig like etter at han forsvant. Aang innser at det er hans skjebne å redde verden ved å mestre de tre resterende elementene og bekjempe ildherskeren Ozai. Første sesong følger Aang, Katara, Sokka, Appa og den bevingede lemuren Momo på deres reise til Den nordlige vannstammen for å finne en vanntemmingslærer til både Aang og Katara. Vi blir også kjent med prins Zuko av Ildnasjonen, ildherskerens sønn, og hans onkel, ildherskerens bror, den pensjonerte generalen Iroh. Zuko er forvist fra Ildnasjonen av sin egen far etter å ha snakket uten tur på et krigsmøte, for så å nekte å slåss for å gjenopprette sin ære. Zuko tror at den eneste måten han kan gjenopprette sin ære på er ved å finne avataren og fange ham. Det samme prøver også Zukos rival, Kommandør Zhao. Gjennom hele sesongen blir Aang og vennene forfulgt av Zuko, og det hele ender i en stor kamp ved Nordpolen.

Bok 2 - Jord[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vunnet kampen i Den nordlige vannstammen og mestret vanntemming, drar Aang, Katara, Sokka, Appa og Momo til Jordriket for å finne en jordtemmingslærer til Aang. De møter etter hvert en jente på Aangs alder ved navn Toph Beifong, en blind men svært dyktig jordtemmer som blir med gruppen videre på reisen for å lære avataren jordtemming. I et bibliotek oppdager Aang og vennene informasjon om en kommende solformørkelse, og at ildtemmerne ikke vil ha noen kraft mens den pågår. De ser på dette som en perfekt mulighet til å gjennomføre en invasjon, og de bestemmer seg for å reise til Jordrikets hovedstad, Ba Sing Se, for å få jordkongens støtte til å lede invasjonen på Den sorte sols dag. Ozai beskylder Iroh for tapet ved Nordpolen, og ser på Zuko som fullstendig mislykket fordi han ikke klarer å fange avataren. Han sender sin datter, Zukos lillesøster, ildtemmervidunderbarnet Azula etter dem, og sammen med venninnene Mai og Ty Lee jager hun både Zuko og Iroh, og Aang og vennene, gjennom hele Jordriket til de alle ender opp i Ba Sing Se. Aang og vennene får jordkongens støtte, men Azula gjennomfører et kupp og sørger for at Jordriket faller under Ildnasjonens kontroll. Aang og vennene må kjempe mot Azula og Zuko, som nylig vendte ryggen mot sin onkel for å kjempe ved sin søsters side. I kampen går Aang inn i avatartilstanden, men blir skutt med lyn i ryggen av Azula, noe som fører til at han faller om og dør. Katara klarer imidlertid å helbrede såret hans og gjenopplive ham. Hun og de andre vennene tar med seg Aang og forlater Ba Sing Se.

Bok 3 - Ild[rediger | rediger kilde]

Aang våkner opp etter noen uker i koma, på et Ildnasjonsskip. Det viser seg snart at Katara og Sokka har slått seg sammen med sin far Hakoda og hans mannskap, kapret et skip fra Ildnasjonen og forkler seg som Ildnasjonssoldater for ikke å bli gjenkjent. De forteller Aang at de planlegger en mindre invasjon av Ildnasjonen med kun en sammensatt gjeng av venner allierte fra Jordriket, ettersom de ikke lenger har militæret i Jordriket til rådighet. Zuko og Azula drar hjem til Ildnasjonen, og Zuko møter sin far, ildherskeren, for første gang på lenge. På Den sorte sols dag gjennomfører Aang og vennene invasjonen, men de feiler, og mens de voksne i gruppen blir igjen som fanger, flykter de yngste i gruppen med Aang og vennene, deriblant Haru, Hertugen og Teo. De drar til Det vestlige lufttempelet. Der blir de oppsøkt av Zuko, som har innsett at han tvert i mot må slutte seg til avataren for å bekjempe sin far. Zuko ønsker å lære Aang ildtemming, men de er alle skeptiske etter alt han har gjort mot dem. Etter at Zuko bekjemper en annen fiende kalt Flamberingsmannen blir han imidlertid akseptert som en del av gruppen. Mot slutten av tredje sesong bygger det seg opp til et siste oppgjør mellom Aang og Ozai, mens Zuko og Katara tar rotta på Azula. Iroh, med hjelp av Den hvite lotus-ordenen, tar tilbake Ba Sing Se fra Ildnasjonen, slik at Jordriket igjen kan bli fritt. Aang og Zuko får dermed en endelig slutt på Hundreårskrigen, og serien ender med at Zuko blir kronet til ny ildhersker og Aang og Katara kysser ved solnedgangen.

Karakterer[rediger | rediger kilde]

  • Aang (norsk stemme: Julian Mæhlen, engelsk stemme: Zach Tyler Eisen) er hovedpersonen i serien. Biologisk sett er han tolv år, men ettersom han har vært nedfrosset i et isfjell i hundre år er han i realiteten hundre og tolv år gammel. Han er den nåværende avataren, men strever med å finne ut av hvordan han skal oppfylle sin oppgave. Han elsker moro og ville foretrekke å more seg med venner heller enn å måtte redde verden, og er forelsket i Katara
  • Katara (norsk stemme: Hanne Dancke Arnesen, engelsk stemme: Mae Whitman) er en fjorten år gammel vanntemmer fra Den sørlige vannstammen. Det var hun som sammen med sin bror Sokka fant Aang nedfrosset i et isfjell og senere slo seg sammen med ham. Katara er moden for alderen og er både ildfull og omsorgsfull.
  • Sokka (norsk stemme: Rasmus Skjegstad, engelsk stemme: Jack DeSena) er en femten år gammel kriger fra Den sørlige vannstammen og er Kataras eldre bror. Sammen med henne følger han Aang på sin ferd for å gjenopprette balansen i verden. Sokka er en vitenskapens mann som fester liten tro til det åndelige og mystiske, men i stedet støtter seg til sine evner i planlegging og strategi. Han fungerer også som den komiske delen av gruppen og kommer stadig med komiske og sarkastiske bemerkninger.
  • Toph Beifong (norsk stemme: Siri Nilsen, engelsk stemme: Jessie Flower), er en tolv år gammel blind jordtemmer som slutter seg til Aang i løpet av andre bok etter å ha forlatt sine rike, overbeskyttende foreldre. Selv om Toph er blind, kan hun ved hjelp av jordtemming kjenne vibrasjoner i bakken med stor nøyaktighet og følsomhet. Dette gjør henne i stand til å se rundt seg og både angripe og forsvare seg med stor presisjon, og hun er en av de beste jordtemmerne i serien.
  • Zuko (norsk stemme: Carl Joachim Isachsen, engelsk stemme: Dante Basco) er den seksten år gamle prinsen av Ildnasjonen som er blitt sendt i eksil av sin far, ildherskeren. Han er i mye av serien Aangs hovedmotstander og er besatt av å fange Aang, idet han ser på det som den eneste måten å gjenreise sin ære og vinne tilbake sin fars kjærlighet på. Hans far, ildhersker Ozai, anser ham imidlertid som en fiasko og en skam for nasjonen. I løpet av serien strever Zuko stadig mer med sitt sinne, sin selvmedlidenhet, forholdet til sine nærmeste slektninger og med hva han egentlig ønsker å gjøre med livet sitt.
  • Azula (norsk stemme: Siri Nilsen, engelsk stemme: Grey DeLisle) er den fjorten år gamle prinsessen av Ildnasjonen og Zukos yngre søster. Hun blir etter hvert en av seriens større antagonister og kjennetegnes av sin egoisme og ondskap, egenskaper hun ga uttrykk for allerede som liten jente. Hun har få eller ingen skrupler i kamp og sin lojalitet gir hun kun til sin far, som favoriserer henne over Zuko.
  • Iroh (norsk stemme: Hallvard Lydvo og Harald Mæle om hverandre, engelsk stemme: Mako Iwamatsu i første og andre bok, Greg Baldwin i tredje bok) er en pensjonert general fra Ildnasjonen og er Zukos onkel og ildherskerens eldre bror. I og med at han er den eldste av de to brødrene, var han den opprinnelige arvingen til tronen, men denne retten mistet han senere. Iroh er som regel en munter gammel mann med en forkjærlighet for avslapning og te. På et dypere plan er han imidlertid en erfaren general og en mektig ildtemmer. Han følger med Zuko i eksiltilværelsen og gir ham mange råd på veien. Iroh mistet sønnen sin i krigen i sin tid som general, og har siden da fått stor kjærlighet for Zuko, som han ser på som sin egen sønn.

Episoder[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over episoder av Avatar: Legenden om Aang

Kulturpåvirkning[rediger | rediger kilde]

Avatar: Legenden om Aang er kjent for å låne mye materiale til sitt fiktive univers fra asiatisk kunst og kultur. Utformingen av figurene henter mye inspirasjon fra japansk anime (selv om serien ikke anses som en anime grunnet sitt amerikanske opphav).

Asiatisk kultur[rediger | rediger kilde]

Begge skaperne har uttalt at de er store tilhengere av yoga og nevner det som en grunn til at de ønsket å lage en serie med tydelig preg av asiatisk kultur. Konsulenten Edwin Zane ble blant brukt som kulturrådgiver for flere av episodene. Han har også tjent som rådgivende produsent ved dokumentarene Fear Files og Zombie.[8]

Under utviklingen begynte også Konietzko å hente inspirasjon fra kung fu, som endte med at de leide inn instruktøren Sifu Kisu fra Harmonious Fist Chinese Athletic Association i Los Angeles. DiMartino og Konietzko besøkte også Sør-Korea for å få hjelp med animasjonene.

«Vishnus ti avatarer». I hinduistisk mytologi er avatarer en inkarnasjon av et guddommelig vesen eller Gud på jorda.

Avatar[rediger | rediger kilde]

Begrepet «avatar» kommer fra sanskrit avatāra (sanskrit: अवतार), «nedstigning», og er avledet av ava-, «ned», og roten til tarati («(han) krysser over»). I hinduistisk mytologi viser guder seg på jorda som avatarer for å gjenopprette balansen i verden, ofte etter en periode med mye ondskap.

Da Aang var et barn avslørte han seg som avataren uten å være klar over det selv. Det skjedde ved at han valgte ut fire leker fra flere tusen. Hver av disse fire lekene hadde blitt plukket ut av tidligere inkarnasjoner av avataren. Tibetansk buddhisme har en tilsvarende test for å finne den neste inkarnasjonen av Tulku Lama. Ifølge boken Magic and Mystery in Tibet av Alexandra David-Neel må barnet velge ut gjenstandene som tilhørte den avdøde tulku fra et visst antall objekter for å vise at hen gjenkjenner tingene de eide i sitt forrige liv. Objekter som barnet må velge ut fra inkluderer rosenkranser, ritualredskaper, bøker, tekopper og annet. På seriens offisielle nettside kan man lese at «etterfølgeren forventes å vise tegn på sammenheng med den forrige avataren, som for eksempel å bli født en uke etter forgjengerens død.»[9]

Kalligrafi[rediger | rediger kilde]

Nesten all skrift og tekst i serien er i tradisjonell østasiatisk kalligrafi og skriftspråket som benyttes er klassisk kinesisk (som skiller seg mye fra moderne kinesisk). For hvert skrifttilfelle brukes den utformingen som passer, fra arkaisk seglskrift i åpningssekvensen til yngre varianter av tegnene i brev og plakater. Det er hentet inn en egen kalligraf, Siu-Leung Lee, som konsulent, oversetter og til å skrive skjønnskriften som blir brukt.[10]

Tittelbildet[rediger | rediger kilde]
Et eksempel på østasiatisk kalligrafi

Øverst på tittelbildet til serien er det skrevet fire kinesiske tegn, 降卋(世)神通 (pīnyīn: Jiàngshì Shéntōng).

  • Det første tegnet (降, pīnyīn: jiàng) betyr «falle» eller «stige ned»
  • Det andre tegnet (卋, pīnyīn: shì) betyr «tidsalder», «era», «verden» eller «livstid». Tegnet 世 har samme uttale og betyr det samme, men er ikke brukt i tittelbildet.
    • Sammen kan de to første tegnene oversettes til «å stige ned på verden»
  • Det tredje tegnet (神, pīnyīn: shén) betyr «Gud» eller en guddommelige ånd. Den fungerer her som et adjektiv og får dermed betydningen «guddommelig».
  • Det fjerde og siste tegnet (通, pīnyīn: tōng) betyr «å forbinde», «å kommunisere»
    • Sammen kan tredje og fjerde skrifttegn oversettes til «medium», det vil si en person som kan kontakte ånder. I Avatar betyr disse to tegnene også et «guddommelig vesen» som forbinder to verdener. Frasen betegner alltid et dødelig vesen med guddommelig makt.

Disse fire tegnene kan derfor oversettes til å bety: «det guddommelige medium som har steget ned i den dødelige verden», underforstått at mediet er et høyere vesen som har tatt fysisk form.

Åpningskartet[rediger | rediger kilde]

Under åpningssekvensen til hver episode blir det vist et kart over de fire nasjonene. Øverst på dette kartet er det skrevet fire kinesiske tegn: 群雄四分 (pīnyīn: Qúnxióng Sìfèn).

  • Det første tegnet (群, pīnyīn: qún) betyr enten «kollektiv», «gruppe» eller «samling»
  • Det andre tegnet (雄, pīnyīn: xióng) betyr «helt», «bemerkelsesverdig person», «mandig» eller «leder»
    • Sammen kan de to første tegnene oversettes til «forsamling av ledere/helter» eller grovere til «maktene som leder verden».
  • Det tredje tegnet (四, pīnyīn: sì) er det kinesiske tegnet for tallet 4
  • Det fjerde og siste tegnet (分, pīnyīn: fèn) betyr «å dele» eller «å skille»
    • Tredje og fjerde tegn betyr sammen «dele opp i fire».

De fire tegnene kan oversettes til å bety «maktene er delt i fire» eller også «gruppen med helter deler [verden eller landet eller området] i fire»

Nederst på det samme kartet er de fire tegnene 天下一匡 (pīnyīn: Tiānxià Yīkuāng)

  • Det første tegnet (天, pīnyīn: tiān) betyr «himmel»
  • Det andre tegnet (下, pīnyīn: xià) betyr «under»
    • Første og andre tegn kan sammen bety «alt under himmelen», som er et vanlig uttrykk for «verden».
  • Det tredje tegnet (一, pīnyīn: yī) er tallet 1
  • Det fjerde og siste tegnet betyr enten «rette», «gjenopprette» eller «ledelse»

Til sammen kan tredje og fjerde tegn dermed bety «under éns ledelse». I så fall kan alle fire tegn oversettes til «verden (er) under éns ledelse [avataren]». Men det kan også oversettes til «gjenopprett alt under himmelen», som viser til det å gjenforenes.

Elementer[rediger | rediger kilde]

Avatar har hentet fram de fire klassiske elementene som er mest vanlige i gamle filosofiske retninger: vann, jord, ild og luft (i stedet for de fem klassiske kinesiske elementene: metall, tre, vann, ild og jord).

I åpningssekvensen til episodene presenteres de fire elementene med hvert sitt par kinesiske skrifttegn: et tegn til venstre som representerer selve elementet i «seglskrift» (en gammel utforming av kinesiske skrifttegn), og et moderne kinesisk tegn til høyre som viser til en egenskap som forbindes med elementet.

Tegnet i parentes viser den moderne utformingen av tegnet som representerer elementet, som skiller seg fra den eldre seglskriftvarianten. For eksempel har segltegnet Vann («vann») utviklet seg til dagens (水).

  • Vann (moderne: 水) står til Vann (kinesisk: 善, pīnyīn: shàn), som betyr «god», «snill» eller «velvillig». I noen sammenhenger kan også tegnet stå for «tilpasningsevne», da med henvisning til at velvillige og snille mennesker er tilpasningsdyktige og fleksible overfor andre.
  • Jord (moderne: 土) står til Jord (tradisjonell skrift: 強, forenklet skrift: 强, pīnyīn: qiáng), som betyr «sterk»
  • Ild (moderne: 火) står til Ild (kinesisk: 烈, pīnyīn: liè) som betyr «voldsom», «heftig» eller «intens»
  • Luft (moderne: 气) står til Luft (kinesisk: 和, pīnyīn: hé), som betyr «fredelig» eller «harmonisk»[11]

Disse parene med skrifttegn står også på åpningskartet; et par i hvert hjørne.

Kampkunst[rediger | rediger kilde]

Hvert element representeres av en spesifikk kampkunst som kommer til uttrykk i hvordan temmere beveger seg i kamp og når de manipulerer sitt element. Hver kampform ble valgt etter hvilke egenskaper de fokuserer mest på for dermed å gi hvert element en passende kampkunst:

  • Tai Chi (vanntemming) fokuserer på oppstilling, kroppsstruktur, pust og evnen til å visualisere og gjør bruk av flytende, dynamiske bevegelser som søker å vende motstanderens styrke mot ham selv.
  • Hung Gar (jordtemming) kjennetegnes av sine kraftige slag og stillinger hvor utøveren planter seg hardt og bestemt til bakken. Jordtemmere bruker denne formen for ekstra styrke og fokuserer også på å lytte og vente på det rette øyeblikk for å angripe.
    • Chu Gar-varianten av kampkunsten «Sørlig kneler» (engelsk: Southern Praying Mantis) har egenartede bevegelser og beinføring og benyttes av Toph Bei Fong (selv om hun er jordtemmer) for å supplere blindheten hennes. Hennes temmerstil skiller seg derfor fra det som er normalt for jordtemming. Sifu Manuel Rodriguez ble hentet inn som konsulent for denne kampkunsten i forbindelse med animeringen av Toph.
  • Nord-Shaolin-Kung Fu (ildtemming) kjennetegnes av sterke arm og- beinbevegelser. Ildtemmere bruker denne kampkunsten, hvor de utfører raske og voldsomme angrep raskt etter hverandre med både armer og bein, og med forholdsvis lite fokus på forsvar.
  • Bagua (lufttemming) gjør bruk av myke, flytende bevegelser i kombinasjon med raske unnvikelsesmanøvrer. Den minner derfor en del om Tai Chi, men er ofte mer dynamisk. I lufttemming gjenspeiles kampkunsten ved at den forandrer seg, vokser sammen eller sprer seg når den forsøkes holdt nede. I Bagua spiller sentrifugalkraften en viktig rolle i oppsamling av kraft, og de nesten konstante sirkelbevegelsene gjør det lettere for utøveren å kjempe og vanskeligere for motstanderen å angripe. Lufttemmere gjør dette ved hjelp av luften, og fokuserer også mye på å bruke motstandernes styrke mot motstanderen selv, heller enn å angripe direkte.

Asiatisk film[rediger | rediger kilde]

Koreografien for kampkunstene ble mye påvirket av asiatisk film. I et intervju med Nickelodeon Magazine uttalte Konietzko og DiMartino:

Asiatisk film er virkelig bra når det gjelder actionkomedie. Shaolin Soccer er en av våre favorittfilmer, den har haugevis med fantastisk action og masse morsomme øyeblikk. Noen av effektene ga inspirasjon til hvordan temmingsbevegelser kunne se ut i serien.[12]

Anime[rediger | rediger kilde]

Avatar: Legenden om Aang regnes ikke som en anime da den er amerikanskprodusert (i stedet for japansk). Likevel ble det i en anmeldelse bemerket at «Avatar visker ut grensen mellom anime og hjemlige [amerikanske] tegnefilmer, til den blir betydningsløs». Den samme anmeldelsen beskrev også serien som «tre fjerdedels anime og en fjerdedels Disney-TV».[13] Fargeleggingen skiller seg fra en del andre serier; i en nettartikkel sto det at fargene «ikke er de typiske lyse Nick [Nickelodeon]-fargene. Mange av skapningene har en nokså original utforming, inkludert pingviner med piskelignende værhår. Handlingen er ofte gjort i tidsstopp-sakte film slik man ofte ser i anime og farten virker litt treg»[14]

I et intervju med tegnerne til serien, ble det sagt at utformingen av Appa (Aangs gigantiske, seksbeinte, flyvende bison) er basert på den kattaktige bussen i den japanske animasjonsfilmen Min nabo Totoro, fordi det å skape et pattedyr med seks bein viste seg å være en besynderlig oppgave.[15]

Avatar har også hentet inspirasjon fra animeserier som Cowboy Bebop og Samurai Champloo av regissøren Shinichirō Watanabe, men også serien FLCL av studioet Gainax. Konietzko har blant annet uttalt at noen av hans yndlingskampscener i Watanabes serier er kampen mellom Spike Spiegel og en dopsmugler i Cowboy Bebop. I en spørrerunde der publikum fikk stille spørsmål til skaperne og stemmeskuespillerne, hevdet regissøren Giancarlo Volpe at «alle fikk beskjed om å kjøpe FLCL og se hver eneste episode av den».

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Seertall[rediger | rediger kilde]

Under seriepremieren ble Avatar bedømt å være den beste animasjonsserien innenfor sin målgruppe.[16] For hver gang en ny episode hadde premiere var det i snitt 1,1 millioner mennesker som så på.[16] 15. september 2006 ble det sendt en én-times spesialsending med tittelen Secret of the Fire Nation, som omfattet episodene «Slangens Pass» og «Drillen» og ble sett av 4,1 millioner mennesker. Ifølge Nielsen Media Research var denne spesialen det mest sette kabel-TV-programmet den uka (inkluderer ikke eventuelle repriser).[17] Avatar blir for tiden sendt i mer enn 105 land over hele verden og er en av Nickelodeons mest sette programmer. Den er den mest sette serien på både det tyske, indonesiske, belgiske og colombianske Nickelodeon.[18]

Media[rediger | rediger kilde]

Markedsføring og produktreklamering[rediger | rediger kilde]

Suksessen som serien har mottatt har gitt opphav til en del markedsføring og reklame med tredjeparts-selskaper, som Burger King og Upper Deck Company. Fornøyelsesparkene Kings Island (Ohio, USA) og Nickelodeon Universe (Minnesota, USA) har begge fått berg-og-dal-baner med fokus på Avatar. To utgaver av barnebladet Nickelodeon Magazine inneholdt en spesialversjon av seksjonen Nick Mag Presents, hvor all oppmerksomhet var viet Avatar. Flere medlemmer av de medvirkende i serien var til stede ved San Diego Comic-Con-konferansen i 2006, mens DiMartino og Konietzko sammen med kampkunst-konsulenten Sifu Kisu deltok på Pacific Media Expo 28. oktober 2006. Avatar har også gitt opphav til en egen T-skjorte-samling, et LEGO-sett, leker, samlekort, manga og de to videospillene Avatar: The Legend of Aang (Avatar: The Last Airbender i Nord-Amerika) og Avatar: The Legend of Aang — The Burning Earth; henholdsvis basert på første[19] og andre sesong.[20]

Leketøysselskapet Mattel produserte en serie med actionfigurer som fikk kritikk da det ikke var med en eneste kvinnelig figur i serien. Mattel opplyste senere at de hadde tatt hensyn til Kataras økende rolle i serien og at hun derfor skulle være med i den neste figursamlingen, som etter planen skulle utgis i midten av 2007.

Styremedlemmer i Nickelodeon har siden kommet med optimistiske planer for sine kommende markedsstrategier rundt Avatar. Nickelodeons president Cyma Zarghami uttalte seg åpent om sin tro på at konseptet «kan bli vår Harry Potter». Det var forventet at forbrukere ville bruke 121 millioner amerikanske dollar i 2007, og videre at dette vil stige til 254 millioner dollar innen 2009.[21]

Film[rediger | rediger kilde]

8. januar 2007 bekreftet Paramount Pictures og Nickelodeon Movies at M. Night Shyamalan har fått jobben med å skrive, regissere og produsere en trilogi med realfilmer («live-action-filmer»). Den første av disse filmene vil ta for seg handlingen i bok (sesong) én.[22] Ordet «avatar» måtte imidlertid strykes fra filmtittelen etter at det ble strid om titteleierskapet i forhold til James Camerons film Avatar. Den første filmen het derfor bare The Last Airbender.[23][24] Filmen, som ble filmet på Grønland, hadde premiere 30. juni 2010. Filmen, som hadde et budsjett på 150 millioner dollar, tjente inn 319,7 millioner dollar i billettluken. Selv om dette ikke er dårlig, fikk filmen svært mye dårlig kritikk. På nettsiden Rotten Tomatoes har filmen fått en profesjonell vurdering på kun 5%, hvor 0% er det dårligste. Den ligger også på en vurdering på 30% av brukere på nettsiden. Filmen har blant annet fått kritikk for å hvitevaske mange av karakterene som i originalserien var inspirert av asiatisk kultur[25].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Avatar Trading Card Game». Upper Deck Company. Arkivert fra originalen 2. mars 2008. Besøkt 9. juli 2008. 
  2. ^ Cordeira, Jim (21. august 2006). «THQ announces Games Convention 2006 line-up». Gaming Age. Arkivert fra originalen 16. juni 2008. Besøkt 9. juli 2008. 
  3. ^ «Avatar Toys & Games». The Nickelodeon Shop. 21. august 2006. Arkivert fra originalen 27. mars 2008. Besøkt 9. juli 2008. 
  4. ^ a b Clark, Craig J. (17. oktober 2007). «It's Elementary -- Avatar: The Last Airbender: Intervju med DiMartino og Konietzko». Animation World Magazine. Arkivert fra originalen 13. august 2012. Besøkt 9. juli 2008. 
  5. ^ a b Liu, Ed (22. april 2008). «Toon Zone News Interviews Bryan Konietzko and Mike DiMartino on "Avatar"». Toon Zone. Besøkt 9. juli 2008. 
  6. ^ a b Vasconcellos, Eduardo (6. september 2007). «Interview: Avatar's Bryan Konietzko and Michael Dante DiMartino». IGN. Besøkt 9. juli 2008. 
  7. ^ «Avatar». Nickelodeon.no. Arkivert fra originalen 16. september 2008. Besøkt 9. juli 2008. 
  8. ^ «Edwin Zane». Internet Movie Database. Besøkt 21. juli 2008. 
  9. ^ «Avatar: The Last Airbender». Nick.com. Arkivert fra originalen 18. mars 2009. Besøkt 9. juli 2008. 
  10. ^ Lasswell, Mark (28. august 2005). «Kung Fu Fightin' Anime Stars, Born in the U.S.A.». New York Times. Besøkt 17. juli 2008. 
  11. ^ KTChong. «Calligraphy Writings in Avatar». Musogato.com. Arkivert fra originalen 15. mai 2015. Besøkt 9. juli 2008. 
  12. ^ DiMartino, Michael Dante; Konietzko, Bryan (2006). "In Their Elements". Nickelodeon Magazine (vinteren 2006), oversatt fra engelsk
  13. ^ Robinson, Tasha (7. mars 2006). «Avatar: The Last Airbender». SCI FI Weekly. Besøkt 3. juli 2008. 
  14. ^ «Nick Premieres Avatar in Hour Special Feb. 21». AWN Headline News. 18. februar 2005. Arkivert fra originalen 17. desember 2006. Besøkt 9. juli 2008. 
  15. ^ Bryan Konietzko og Michael Dante DiMartino. (2006, 2006-09-19). Book 1: Water, Box Set [DVD]
  16. ^ a b Bynum, Aaron H. (2006-06-30). Avatar: Season 3. Animation Insider. Oppdaget 16. desember 2006
  17. ^ Bynum, Aaron H. (20. september 2006). «Nick: "Secret of the Fire Nation" Ratings». Animation Insider. Arkivert fra originalen 7. februar 2012. Besøkt 3. juli 2008. 
  18. ^ «Aang Is Ready to Strike Down the Fire Nation on the Darkest Day of the Year in Avatar's 'Day of Black Sun' Premiering Friday, Nov. 30 on Nickelodeon». Viacom. 14. november 2007. Arkivert fra originalen 3. april 2012. Besøkt 3. juli 2008. 
  19. ^ «Avatar: The Last Airbender». Nick.com. Besøkt 10. juli 2008. 
  20. ^ «Avatar: Avatar: The Burning Earth». Nickelodeon. Besøkt 10. juli 2008. 
  21. ^ Lieberman, David (20. september 2007). «Nickelodeon pins hopes on 'Avatar'». USA Today. Besøkt 3. juli 2008. 
  22. ^ «Behind the scenes of Avatar». Arkivert fra originalen 30. mai 2008. Besøkt 3. juli 2008. 
  23. ^ McClintock, Pamela (8. januar 2007). «Shyamalan's 'Avatar' also to bigscreen». Variety. Besøkt 3. juli 2008. 
  24. ^ Richards, Olly (16. april 2008). «Exclusive: Shyamalan On Last Airbender». Empire. Besøkt 3. juli 2008. 
  25. ^ The Associated Press (25. mai 2010). «Last Airbender movie blasted for 'whitewashing'». CBC. Besøkt 28. august 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Avatar:_Legenden_om_Aang&oldid=24395565»