August von Mackensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
August von Mackensen
August von Mackensen fieldmarshal.jpg
August von Mackensen
Født6. desember 1849[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
TrossinRediger på Wikidata
Død8. november 1945[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (95 år)
HabighorstRediger på Wikidata
Barn Eberhard von Mackensen, Hans Georg von MackensenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Offiser, militær lederRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Corps Agronomia Hallensis zu GöttingenRediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Pour le Mérite, storkors av den militære Maria Teresia-ordenen, Militärverdienstkreuz I. Klasse, Den sorte ørns orden, Jernkorset (1870), storkors av Sankt Stefans orden, æresdoktor ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg, honorary doctorate of the University of Natural Resources and Life Sciences, Vienna (1916)[6], Jernkorsets storkors (1914), Militærfortjenstkorset, Den militære Sankt HenriksordenenRediger på Wikidata
TroskapKeiserriket Tyskland Det tyske keiserrike
VåpenartDen tyske keiserlige hær
Tjenestetid18691919
Militær gradGeneral, adjutant
Deltok iFørste verdenskrig
IMDbIMDb

Anton Ludwig Friedrich August von Mackensen (født som August Mackensen 6. desember 1849 i Provinsen Sachsen, død 8. november 1945 i Niedersachsen), var en tysk offiser og generalfeltmarskalk. Han var faren til Eberhard von Mackensen og Hans Georg von Mackensen. Han hadde et anstreng forhold til Hitler og det tredje rike og kritiserte de grusomhetene som den tyske hær utførte under felttoget i Polen

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mackensen fikk sin skolegang i hjembyen, Torgau og Halle og studerte så agronomi ved universitetet i Halle.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han tjenestegjorde under den fransk-prøyssiske krig og første verdenskrig, og er blitt regnet som en av Det tyske keiserrikets mest betydelige militære ledere.[trenger referanse]

Under den fransk-prøyssiske krig tjenestegjorde han som løytnant og ble dekorert med Jernkorset. I 1890-årene tjenestegjorde han blant annet i generalstaben sammen med Alfred Graf von Schlieffen. Da Schlieffen ble pensjonert i 1906, var Mackensen på tale som etterfølger, men denne jobben gikk til Helmuth Johannes Ludwig von Moltke.

Han ble adlet 27. januar 1899 og tildelt adelspredikatet von som en del av navnet.

Den 91-årige generalfeltmarskalken August von Mackensen (med husarlue, sørgebind og marskalkstav i midten) og tyske militære ledere under bisettelsen av tidligere keiser Wilhelm II i slottsparken i Doorn i Nederland i juni 1941.

Etter å ha deltatt ved slaget ved Tannenberg i august 1914, ledet han den niende arme i Polen og inntok Łódź i desember. For sin innsats ved Łódź og Warszawa ble han tildelt Pour le Mérite, den høyeste prøyssiske militære utmerkelsen.

I mai 1915 var han sjef for 11. arme og sto i spissen for den vellykkede offensiven ved Gorlice og Tarnow i Galicia. Han ble da utnevnt til generalfeltmarskalk og tildelt Den sorte ørns orden, den høyeste ridderorden i Preussen. Mackensen viste gjennom sommeren sin dyktighet i å bryte gjennom en motstanders forsvarslinjer.

I oktober 1915 overtok han kommandoen over Sentralmaktenes styrker i Serbia og besatte landet. Senere ledet han kampene i Romania og ble tildelt Jernkorsets storkors, som den ene av fem mottakere av denne under første verdenskrig. Resten av første verdenskrig tjenestegjorde han som militærguvernør i Romania. Etter freden i București i mai 1918 fortsatte han til krigens slutt som militærguvernør, men ble internert da han etter våpenstillstanden 11. november 1918 skulle bringe hjem styrkene, av den ungarske regjering. Han ble holdt tilbake til i november 1919.

Etter den første verdenskrig gikk han av med pensjon. Selv om han var en innbitt monarkist, avstod han først fra politisk virksomhet. Han endret mening i 1924 og engasjerte seg blant annet i Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten og ble et forbilde for konservative monarkister.[trenger referanse]

Han støttet Paul von Hindenburg mot Adolf Hitler, men etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen ble han en passiv støttespiller. Han protesterte imidlertid mot drapene på blant andre Ferdinand von Bredow og Kurt von Schleicher under de lange knivers natt og de grusomhetene som ble gjennomført under felttoget i Polen.[trenger referanse] Hitler og Joseph Goebbels begynte å få en berettiget tvil til hans lojalitet, men Mackensen høye profil gjorde det vanskelig å kvitte seg med ham.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/August-von-Mackensen, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 37859
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som August Mackensen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mackensen-august
  6. ^ boku.ac.at, besøkt 19. november 2020

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]