Hopp til innhold

Antonov An-124

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
An-124 Ruslan
An-124 ved Tocumen International Airport i Panama
Informasjon
RolleTransportfly
ProdusentAntonov
Designet avAntonov OKB
Første flyvning26. desember 1982
Introdusert1986
StatusI tjeneste
Brukt avRusslands luftforsvar (25)
Volga-Dnepr (10)
Antonov Airlines (7)
Polet Airlines (6)
Produsert1982 –
Antall produsert56
Passasjerer88
Mannskap4 – 6
EnhetsprisCa. 50 – 80 millioner US$[1]
Videreutviklet tilAn-225 Mriya
Spesifikasjoner
Lengde68,96 m
Høyde20,78 m
Vingespenn73,3 m
Vingeareal628
Egenvekt175 000 kg
Vekt (lastet)405 000 kg
Motorer4 × Ivchenko Progress D-18T turbofanmotorer (229.5 kN per motor)
Topphastighet865 km/t
Marsjfart800 – 850 km/t
Rekkevidde5 200 km
En Antonov svelger en modell av en A380.
Antonov-124 ved Værnes lufthavn høsten 2005.
Antonov An-124-100 fra Antonov Design Bureau ved Gardermoen Militære Flyplass.

Antonov An-124 Ruslan (NATO-kallenavn: Condor) er et ukrainsk transportfly produsert av Antonov. Det er verdens største serieproduserte transportfly, og var inntil byggingen av Antonov An-225 også verdens største fly. Under utviklingen var flyet kjent som An-400 og An-40 i vesten. Flyet fløy for første gang 26. desember 1982, og over 40 fly er i dag i tjeneste i Ukraina og Russland. Også i Libya og Dubai har to sivile flyselskaper tatt An-124 i bruk. Flyet ligner fysisk på det amerikanske Lockheed C-5 Galaxy.

An-124 har blitt brukt til å frakte lokomotiv, kraftturbiner, lystbåter, flyskrog og annet større gods. An-124 kan knele, noe som gjør lasting av flyet mye lettere. Opptil 150 tonn kan fraktes på den militære utgaven, og i tillegg er det plass til 88 passasjerer bak cockpiten.

Uten spesielle foranstaltninger fraktet flyet 21 vanlige personbiler, med mye av flykroppens volum uutnyttet. An-124 ble da utstyrt ned nedfellbare «gallerier» slik at biler kunne lastes i to dekk, noe som gav muligheter til å kunne frakte 53 biler samtidig.

Siden flytypen egentlig var beregnet på begrenset militært bruk ble den opprinnelige An-124 bygget for 7 500 flytimer, men grunnet press fra kommersielle aktører har fly bygd etter 2000 (An-124-100) en levetid på 24 000 flytimer. Det er også planer om å øke levetiden på eldre flyskrog.[trenger referanse]

Tyskland planlegger å lease An-124-fly for NATO-operasjoner inntil Airbus A400M blir tilgjengelig.[trenger referanse] Boeing har også brukt det russiske fraktselskapet Volga-Dnepr til å frakte General Electric GE90-motorene som brukes i Boeing 777 til deres anlegg i Everett, Washington. Airbus bruker det russiske transportselskapet Polet airlines til frakt av sine motorer til superjumboen Airbus A380.

Spesielle oppdrag

[rediger | rediger kilde]

Inntil 2005 hadde det vært fire større ulykker med An-124 med 97 omkomne totalt.[10]

Sivile operatører

[rediger | rediger kilde]

Aeroflot, Volga-Dnepr, Polet Airlines, Antonov Design Bureau, Maximus Air Cargo, Abu Dhabi. Libian Arab Air Cargo, Tripoli

Militære operatører

[rediger | rediger kilde]

Sovjetunionen, Russland

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Antonov An-124 Ruslan på nettstedet Aircraft Compare
  2. ^ Antonov 124 på besøk[død lenke]
  3. ^ http://www.nrk.no/nordland/leide-gigantfly-for-a-rette-feil-pa-oljefelt-1.12172494
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. februar 2015. Besøkt 24. februar 2015. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. februar 2015. Besøkt 24. februar 2015. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. februar 2015. Besøkt 24. februar 2015. 
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. februar 2015. Besøkt 24. februar 2015. 
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. februar 2015. Besøkt 24. februar 2015. 
  9. ^ «Gigantbesøk på Flesland». www.ba.no (på norsk). 28. juni 2014. Besøkt 20. februar 2019. 
  10. ^ ASN Aviation Safety Database

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]