Aeroflot
| Aeroflot | |||||
|---|---|---|---|---|---|
.svg){kind=logo} | |||||
| IATA: SU – ICAO: AFL | |||||
| Kallesignal | AEROFLOT | ||||
| Grunnlagt | 1923 | ||||
| Hovedflyplasser | Sjeremetjevo internasjonale lufthavn | ||||
| Bonusprogram | Aeroflot Bonus | ||||
| Allianse | SkyTeam | ||||
| Antall fly | 249 | ||||
| Destinasjoner | 93 | ||||
| Hovedkontor | Moskva, Russland | ||||
| Nøkkelpersoner | Valery Okulov (sjef) Viktor Ivanov (st. fm.) | ||||
| Nettside | http://www.aeroflot.com/ | ||||
Aeroflot (russisk: Российские международные авиалинии) er et russisk flyselskap. Inntil 1992 var det rangert som verdens største flyselskap. Selskapets majoritetseier er den russiske staten.
Aeroflot opererte også flygninger i Norge, med ruter fra Oslo lufthavn til Sjeremetjevo internasjonale lufthavn utenfor Moskva.[trenger referanse]
I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina 2022 stoppet Aeroflot alle internasjonale flyvninger unntatt flyvninger mellom Russland og Hviterussland. [1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Aeroflot ble grunnlagt 9. februar 1923 under navnet Dobrolet. Etter den russiske borgerkrigen startet Aeroflot passasjerflygninger og transportflygninger med modifiserte krigsfly. Ett år før den offisielle opprettelsen startet man, i samarbeid med det tyske flyselskapet Deruluft, flyruten Moskva – Königsberg 1. mai 1922. Senere ble ruten forlenget til Berlin. Aeroflot var det første flyselskapet som brukte jetfly for passasjerflygninger. Allerede i 1956 brukte man Tupolev Tu-104 både på innenriksruter og i internasjonal trafikk.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble selskapet delt mellom de gamle sovjetrepublikkene, og ble organisert i over hundre ulike flyselskap. I juni 1991 ble det dannet en samarbeidsorganisasjon med navnet «Aeroflot – Soviet Airlines Commercial Production Alliance», som ble introdusert på børsen i 1992 under navnet «Aeroflot – Russian International Airlines».
Sovjetunionens sammenbrudd innebar at den russiske flyindustrien tapte markedsandeler, og Aeroflot søkte seg ut på det vestlige markedet etter nye fly. Først leide man Airbus A310-300, og i 1994 kjøpte man inn Boeing 767-300ER. Samme år leverte man tredje generasjon Iljusjin Iljusjin Il-96-300 med forbedret avionikk, til bruk på de lengre internasjonale flygningene. For å ta unna den økende fraktmengden leide man i 1995 en McDonell Douglas DC 10-30 F på langtidskontrakt.
Flåte[rediger | rediger kilde]
Aeroflots flåte inkluderer følgende fly: (oktober 2009[2])
| Flytype | Antall | Seter (Business/Economy) |
Ruter |
|---|---|---|---|
| Airbus A319-100 | 15 | 116 (20/96) | Innenriks og Europa |
| Airbus A320-200 | 31 (+ 16) | 140 (20/120) | Europa |
| Airbus A321-200 | 10 (+ 14) | 170 (28/142) | Europa og Asia |
| Airbus A330-200 | 5 | 241 (34(207) | Langdistanse |
| Airbus A330-300 | 3 (+ 2) | 116 (20/96) | Langdistanse |
| Airbus A350-800XWB | 0 (+ 18) | Langdistanse | |
| Airbus A350-900XWB | 0 (+ 4) | Langdistanse | |
| Boeing 767-300ER | 11 | 218 (30/188) | Langdistanse |
| Boeing 787-8 | 0 (+ 22) | Langdistanse | |
| Iljushin Il-96-300 | 6 | 256 (22/234) | Langdistanse |
| Superjet 100 | 30 | Innenriks og Europa |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ "Aeroflot innstiller alle internasjonale ruter", abcnyheter, 5. mars 2022
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. juli 2009. Besøkt 6. oktober 2009. Flåte
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Aeroflot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Аэрофлот – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
