Antiokos II Theos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Antiokos II Theos
Konge av av Selevkideriket
Antiokos II Theos
Navn Αντίοχος Βʹ Θεός
Regjeringstid 261 – 246 f.Kr.
Født 286 f.Kr.
Død 246 f.Kr.
Efesos
Foreldre Antiokos I Soter (far)
Stratonike (mor)
Ektefelle 1) Laodike I
2) Berenike Syra
Barn Med Laodike:
Selevkos II Kallinikos
Antiakos Hieraks
Apama
Stratonike av Kappadokia
Laodike
Med Berenike:
Antiokos (251-246 f.Kr.)

Antiokos II Theos (gresk: Αντίοχος Βʹ Θεός; 286246 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 261–246 f.Kr. Han etterfulgte sin far Antiokos I Soter vinteren 262–261 f.Kr. Han var den yngre sønnen til Antiokos med prinsesse Stratonike, datteren av Demetrios I Poliorketes.

Krig med Egypt[rediger | rediger kilde]

Han arvet både en krig med Egypt, den andre syriske krig, som ble utkjempet langs kystene av Anatolia, og de stadige intrigene til de små despotene og urolige bystatene i dette området. Antiokos gjorde også forsøk på å få fotfeste i Trakia. I løpet av krigen ble han gitt tittelen Theos (gresk: Θεός) som betyr «gud» på gresk, ved å være det for folket i byen Miletos ved å drepe tyrannen Timarkos.[1]

I løpet av den tiden Antiokos var opptatt med krigen mot Egypt, erklærte hans satrap i Partia, Andragoras, sin uavhengighet. I henhold til historikeren Junianus Justinus’ sammendrag fra historikeren Pompeius Trogus, hadde også hans satrap i Baktria gjort opprør i 255 f.Kr. og grunnlagt det gresk-baktriske kongedømme som senere kom til å ekspandere videre inn i India i 180 f.Kr. hvor det indo-greske kongedømme ble opprettet (180 f.Kr. – 1 f.Kr.). Antiokos ledet deretter en gang rundt 238 f.Kr. et opprør av partiere mot Andragoras hvor resultatet ble opprettelsen av det partiske rike. Disse hendelsene førte til at kommunikasjonen med India ble avbrutt. På det mer personlige plan har den greske historikeren Fylarkos har omtalt skandaler angående fyllefester og omgang med tvilsomme unge menn.[2]

Skilt fra Laodike[rediger | rediger kilde]

På omtrent denne tiden inngikk Antiokos en fredsavtale med Ptolemaios II Filadelfos fra ptolemeiske Egypt og avsluttet den andre syriske krig. Antiokos skilte seg fra sin hustru Laodike I og forviste henne til den greske havnebyen Efesos for kunne gifte seg med Ptolemaios’ datter Berenike, hvilket var en del av fredsavtalen. Samtidig mottok han også en enorm medgift. Han ga sin første kone store landområder som erstatning, skjønt det er lite som tyder på at hun var tilfreds. Mens hun oppholdt seg i Efesos fortsatte hun med utallige intriger for igjen å få tilbake posisjonen som dronning. I 246 f.Kr. døde Ptolemaios II og da tok Antiokos sjansen på å forlate Berenike og deres lille sønn i byen Antiokia ved Orontes for igjen å kunne være sammen med Laodike i Anatolia. Han navnga sin første sønn med Laodike som tronfølger. [3] I juli samme år døde han mens han var sammen med Laodike. Den korte tiden og omstendighetene tatt i betraktning, ble det hevdet at Laodike hadde forgiftet Antiokos II Theos ut ifra et hevnmotiv. Selevkos II Kallinikos etterfulgte sin far som konge og hans yngre bror Antiakos Hieraks ble navngitt som medhersker i Sardis. Sønnene levde sammen med moren i Efesos. Enten det var for å unngå borgerkrig eller av hevn, sørget Laodike for at den rivaliserende Berenike og hennes lille sønn myrdet i Antiokia sent om sommeren det samme året. [3]

Antiokos II Theos ble gravlagt i Belevimausoleet som ligger rundt 14 km nord for Efesos.[4] Med Laodike fikk Antiokos to sønner, Selevkos II Kallinikos og Antiakos Hieraks, foruten også tre døtre Apama, Stratonike av Kappadokia og Laodike.[5]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Mynt med Antiokos II. Den greske inskripsjonen leser ΒΑΣΙΛΕΩΣ ΑΝΤΙΟΧΟΥ (av kong Antiokos).

Laodike erklærte sin sønn Selevkos II som konge. Bror av avdøde Berenike, Ptolemaios III Euergetes, erklærte krig i raseri over behandlingen av henne og invaderte Selevkideriket. Hans mistanker om dødsårsaken for søsteren og nevøen var ikke grunnløse og var en hovedårsak for den tredje syriske krig, også kalt for den leodikiske krig. Han fikk tatt Laodike til fange og henrettet henne. [3]

Forholdet til India[rediger | rediger kilde]

Antiokos II er nevnt i de indiske Ashokas innskrifter,[6] som en av mottakerne av den indiske keiserens buddhistiske innbydelser (til å konvertere), skjønt ingen vestlige historiske nedtegnelser av denne hendelsen finnes:

«Og selv om denne erobring [til å spre buddhismen] har blitt vunnet av Den-Elsket-av-Gudene her og i alle grenseland, så lang som seks hundre yojanas (5400-9600 km) unna hvor Antiokos, konge av yavanas (grekerne) styrer, og bortenfor denne Antiokos [hvor] fire konger kalt for Ptolemaios, Antigonos, Magas og Aleksander styrer.»[7]

Ashoka hevdet også at han oppmuntret utviklingen av medisin av legeplanter for både mennesker og dyr i områdene til de hellenistiske kongene:

«Over alt innenfor grensene til Den-Elsket-av-Gudene, kong Piyadasis [Ashokas] besittelser, og blant folkene bortfor grensene, kholaerne, pandyaene, satiyaputraene, keralaputraene, så langt som til tamraparniene og hvor den greske kong Antiokos hersker, og blant kongene som er naboer av Antiokos; over alt har Den-Elsket-av-Gudene, kong Piyadasi forskynt med to typer av medisinsk behandling: medisinsk behandling av mennesker og medisinsk behandling av dyr. Hvor enn medisinske planter er passende for mennesker eller dyr ikke er tilgjengelig, har jeg fått dem importert og plantet. Hvor enn hvor medisinske røtter eller frukter ikke er tilgjengelig har jeg fått dem importert og plantet. Langs vegene har jeg gravd brønner og plantet trær til beste for mennesker og dyr.»[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Appian: Syriaca, 65.
  2. ^ Fylarkos: Athenaeum x.438c, også nevnt i Claudius Aelianus: Varia Historia, ii.41.
  3. ^ a b c Bromiley, G.W. (1995): International Standard Bible Encyclopedia: A-D, Wm. B. Eerdmans Publishing, s. 144
  4. ^ «The Mausoleum of Antiochus II Theos», Livius.org
  5. ^ Lendering, Jona: «Antiochus II Theos», Livius.org
  6. ^ Charpentier, Jarl (1931): «Antiochus, King of the Yavanas» i: Bulletin of the School of Oriental Studies, University of London 6.2, s. 303-321. Forfatteren argumenterer at den Antiokos som er nevnt sannsynligvis ikke er Antiokos II ettersom at på den tiden var forholdet til India brutt grunnet den partiske inntregningen og uavhengigheten til Diodotos av Baktria, og forslår at det isteden var den halvt iranske Antiokos I Soter, far til Antiokos II, ettersom han hadde sterkere diplomatiske forbindelser østover.
  7. ^ Oversettelse basert på Charpentier, (1931), s. 303-321.
  8. ^ Edicts of Ashoka, 2nd Rock Edict.


Forgjenger:
 Antiokos I Soter 
Selevkid-dynastiet
Etterfølger:
 Selevkos II Kallinikos