Demetrios II Nikator
| Demetrios II Nikator Konge av av Selevkideriket | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent | ||
| Død | 125 f.Kr. Tyr | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 1) Kleopatra Thea 2) Rhodogyne | ||
| Far | Demetrios I av Syria[1] | ||
| Mor | Laodice V | ||
| Søsken | Antiokos VII Sidetes Antigonus | ||
| Barn | Selevkos V Filometor Antiokos VIII Grypos En navnløs datter | ||
| Nasjonalitet | Selevkide-riket | ||
| Annet navn | Δημήτριος Βʹ Νικάτωρ | ||
| Regjeringstid | 1) 146–139 f.Kr. 2) 129–126 f.Kr. | ||
Demetrios II Nikator (gresk: Δημήτριος Βʹ Νικάτωρ, Viktor, «Seierherre»; født ukjent - død 125 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i to perioder, adskilt av en rekke år mens var i fangenskap i Hyrkania i Partia. Han var sønn av Demetrios I Soter, bror av Antiokos VII Sidetes, og hans mor var antagelig Laodike V.
I landflyktighet
[rediger | rediger kilde]Da hans far ble drept av Aleksander I Balas i 150 f.Kr.,[2] samtidig som hans mor og bror ble drept, og tronraneren Balas tok tronen i Selevkideriket, flyktet Demetrios II som ung gutt til Kreta.
Første styre
[rediger | rediger kilde]En gang rundt 147 f.Kr. kom han tilbake til Syria, og med støtte fra kongen i Egypt, Ptolemaios VI Filometor, gjenvant han sin fars trone. Den egyptiske kongen lot også sin datter Kleopatra Thea skille seg fra Balas og giftet henne på nytt til Demetrios.[3]
Demetrios ble imidlertid ingen populær konge. Folket i Syria hadde liten respekt for den unge gutten som kom til makten ved hjelp av egyptisk støtte og leiesoldater fra Kreta, ledet av den hensynsløse condottiere Lasthenes fra Kydonia. Folket i hovedstaden Antiokia tilbød Selevkiderikets trone til den egyptiske konge som allerede hadde erobret det meste av sørlige Syria, men Ptolemaios VI Filometor insisterte på at Demetrios måtte bli konge ettersom han visste at Roma ikke ville akseptere et forent hellenistisk stat. I slaget ved Antiokia ble Aleksander I Balas beseiret og flyktet sørover til nabateere øst for Palestina, men de ønsket å stå på god fot med egypterne og kappet av ham hodet og sendte det til den egyptiske kongen. Men Ptolemaios VI var blitt dødelig såret i det samme slaget og døde deretter. De egyptiske troppene marsjerte hjem, uten leder og desillusjonerte, og med Balas også død, ble Demetrios ubestridt hersker av Selevkideriket.[3]
Nye vanskeligheter dukket snart opp. Plyndringen til leiesoldatene fra Kreta fikk folket i Antiokia til å gjøre opprør, og først etter en forferdelig massakre ble en form for orden gjeninnført. Kort tid etter erobret general Diodotos Tryfon hovedstaden og hadde med seg sin protesjé Antiokos VI Dionysos, en purung sønn av Aleksander I Balas, som han fikk utropt til konge. Demetrios var ikke i stand til gjenerobre hovedstaden, og isteden etablerte han seg i Seleukia ved Tigris, rikets andre hovedstad. Diodotos Tryfon fikk den unge Antiokos VI avsatt noen få år senere og gjorde selv til konge, men delingen av kongedømmet mellom den lovlige selevkidearvingen og usurpatoren i Antiokia fortsatte.
Nederlag og fangenskap
[rediger | rediger kilde]I 139 f.Kr. tvang militær aktivitet fra Partia ham til å handle. Han marsjerte med en hær mot Mitridates, konge av Partia, og hadde innledningsvis krigslykken med seg, men ble deretter beseiret i fjellene i Iran og tatt til fange året etter. Selevkiderikets babylonske provins ble underlagt Partia, men i Syria var selevkiddynastiet grep på det som var igjen av landet sikret med Antiokos VII Sidetes, en yngre bror av Demetrios. Også han giftet seg med Kleopatra Thea.
Kong Mitridates holdt imidlertid Demetrios i live og giftet ham til og med til en partisk prinsesse ved navn Rhodogune som han antagelig fikk barn med. Han var imidlertid rastløs og lite tilfreds med å sitte fangenskap, og to ganger forsøkte å han rømme fra Hyrkania ved kysten av Det kaspiske hav. Den ene gangen var med hjelp av sin venn Kallimander som hadde gjort store anstrengelser for å redde kongen: han hadde reist i forkledning gjennom Babylonia og Partia. Da de to vennene ble tatt til fange, ble Kallimander ikke straffet av den partiske kongen, men belønnet for hans troskap til Demetrios. Den andre gangen han rømte lot Mitridates han ydmykes ved å gi ham et sett med gullterninger som å si at Demetrios var et rastløst barn som trengte leketøy å more seg med. Det var dog ikke av vennlighet partierne behandlet Demetrios godt, men av politiske årsaker.
I 130 f.Kr. følte Antiokos VII Sidetes seg sikker nok til å marsjere mot Partia og hadde som sin bror krigslykken med seg innledningsvis. Mitridates' sønn, Fraates II, som ble konge i 138 f.Kr., gjorde det som han mente var et smart, taktisk grep: han løslot Demetrios i det håp at brødrene ville vende seg mot hverandre og begynte en borgerkrig. Imidlertid ble Antiokos VII Sidetes beseiret kort tid etter at hans bror ble løslatt og de rakk aldri møte hverandre: Vinteren 130-129 f.Kr. marsjerte Antiokos VII med en liten styrke mot en opprørsk by i Media og havnet da i et bakhold og ble drept av en stor hær fra Partia. Fraates II forsøkte deretter å få tatt Demetrios til fange igjen, men han greide å komme seg trygt tilbake til Syria, som nå utgjorde hele Selevkideriket. Han gjorde igjen krav på tronen, og sin opprinnelige hustru Kleopatra Thea.
Et mislykket andre styre
[rediger | rediger kilde]Selevkideriket var nå kun en blek skygge av sin tidligere storhet, og Demetrios hadde store problemer å styre selv i kun Syria. Minnene om hans tidligere ondskap og forbrytelser, sammen med hans ydmykende nederlag i øst, førte til at han ble avskydd. Den egyptiske dronning Kleopatra II satte opp en hær for Demetrios i det håp at han ville engasjere seg i hennes borgerkrig mot sin bror Ptolemaios VIII Euergetes, men det bare økte Demetrios' vanskeligheter. Troppene deserterte, og Ptolemaios VIII reagerte på hans innblanding med å sende enda en usurpator til Syria, en mann ved navn Aleksander II Zabinas.
I 126 f.Kr. ble Demetrios beseiret i et slag ved Damaskus. Han flyktet til Ptolemais (dagens israelske by Akko), men hans hustru Kleopatra Thea stengte byens porter for ham.[4] Han ble drept om bord på et skip i nærheten av Tyr etter at han hustru forlatt og forrådt ham. Hans ulykkelig død etter å ha blitt tatt til fange og muligens torturert ble en passende epitet for de mange mangler i hans styre. Demetrios II var ikke i stand til å håndtere de mange trusler, innlands og utenlands, som kom mot riket, men hans rykte som grusom var antagelig ikke fortjent. Han var kun rundt 14 år da han ble kronet, og den virkelige makten lå i hendene på andre. Han ble etterfulgt av sin dronning Kleopatra Thea, og deretter av to av deres sønner, Selevkos V Filometor og Antiokos VIII Grypos. Han hadde også en datter hvor navnet ikke er kjent, og som ble giftet bort til hans fiende Fraates II av Partia.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Q24983817[Hentet fra Wikidata]
- ^ Første Makkabeerbok, 10:57 (312 - [A.S.] 162 = 150 [f.Kr.])
- ^ a b Bevan, E. R. (1927): The House of Ptolemy, Chapter IX Ptolemy VI, Philometor, Methuen Publishing, London
- ^ Bevan, E. R. (1927): The House of Ptolemy, Chapter X Ptolemy VII, Euergetes II, Methuen Publishing, London
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Demetrius II Nicator», Livius.org