Magas av Kyrene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Magas av Kyrene
Konge av Kyrenaika
NavnΜάγας της Κυρήνης
Regjeringstid276 – 250 f.Kr.
Fødtfør 317 f.Kr.
Makedonia
Død250 f.Kr.
Kyrene
ForeldreBerenike I (mor)
Filip (far)
EktefelleApama II
BarnBerenike II

Magas av Kyrene (gresk: Μάγας της Κυρήνης; født før 317 f.Kr. – død 250 f.Kr., styrte fra 276 til 250 f.Kr.) var en gresk-makedonsk adelsmann. Via sin mors andre ekteskap ble han medlem av ptolemeerdynastiet i Egypt. Han ble konge av Kyrenaika (dagens Libya) etter ha kjempet til seg uavhengighet for Kyrenaika fra det ptolemeiske kongedømme.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Slekt[rediger | rediger kilde]

Magas var den førstefødte sønn av adelskvinnen Berenike og hennes første ektemann Filip (død ca 318 f.Kr.).[1] Han hadde to yngre søstre; Antigone og Theoxena.[1] Hans far Filip var sønn av Amyntas med en kvinne hvor navnet har gått tapt.[2] Basert på antydninger fra historikeren Plutark[3] var hans far gift før Berenike og hadde barn fra dette ekteskapet, inkludert døtre.[4] Filip tjenestegjorde som hærfører i hæren til Aleksander den store og det er kjent at han kommanderte en divisjon av falanksen i Aleksanders kriger.[5]

Hans mor Berenike var en adelskvinne fra Eordaia i Makedonia.[1] Hun var datter av uklar adelsmann ved navn Magas og adelskvinnen Antigone.[6] Berenikes mor var niese av den mektige regenten Antipatros[6] og var en fjern sidegren av argeadedynastiet som Aleksander den store tilhørte.[7] Han var oppkalt etter sin bestefar på morssiden.

En gang rundt 318 f.Kr. døde hans far av naturlige årsaker. Etter dødsfallet tok moren Magas og hans søsken til Egypt hvor de ble en del av følget til morens tremenning på morssiden, dronning Eurydike av Egypt, hustru av Ptolemaios I Soter, den første greske farao og grunnleggeren av ptolemeerdynastiet.

Ved 317 f.Kr. hadde Ptolemaios blitt forelsket i Berenike og skilte seg fra Eurydike for å kunne gifte seg på nytt. Magas' mor ble gjennom sitt ekteskap med Ptolemaios egyptisk dronning og dronningmor til ptolemeerdynastiet.[8] Ved morens ekteskap ble Magas stesønn av Ptolemaios; ble en egyptisk prins som levde ved sin stefars hoff og var medlem av ptolemeerdynastiet. Hans mor fødte Ptolemaios Soter tre barn: to døtre, Arsinoe II, Filotera, og den framtidige farao Ptolemaios II Filadelfos.[1]

Guvernør og konge av Kyrenaika[rediger | rediger kilde]

Magas ble gjort til guvernør av Kyrenaika av sin mor. Som en posthum ære til hans biologiske far, dedikerte Magas, da han tjente som prest for Apollon, en hedersinskripsjon som stolt navnga ham som «den eponymiske prest» og «Magas, sønn av Filip».[9] Som følge av hans stefar Ptolemaios Soter døde i 283 f.Kr. greide Magas ved flere anledninger å bryte til seg til uavhengighet for Kyrenaika inntil han kronet seg selv som konge en gang rundt 276 f.Kr. i løpet av styret til hans halvbror Ptolemaios II Filadelfos.

Magas giftet seg med Apama II, som var hans firmenning på morssiden og en av døtrene til selevkidedynastiets kong Antiokos I Soter og Stratonike av Syria. Antiokos benyttet seg av sin denne ekteskapsalliansen til å danne en pakt for å invadere Egypt. Apama II og Magas fikk en datter som ble kalt for Berenike II. Hun ble deres eneste barn.

Magas gikk i krig mot Ptolemaios II i 274 f.Kr., angrep Egypt fra vest samtidig som Antiokos I angrep Palestina. Imidlertid måtte Magas avbryte sin invasjon grunnet et opprør i eget rike fra den libyske nomaden Marmaridae. I øst gikk Antiokos I på et nederlag mot hæren til Ptolemaios II. Til tross for at Egypt gikk seierrik ut av krigen, klarte Magas å opprettholde uavhengigheten til Kyrenaika mot sin mektige nabo. I 250 f.Kr. døde Magas og uten en mannlig arving, var Kyrenaikas uavhengighet truet. Et år etter at han døde tilbød hans enke deres datter Berenike II som ektefelle til en makedonsk adelsmann, Demetrios Kalos, noe som videreførte Kyrenaika som en kongerike for en tid.

Forhold med India[rediger | rediger kilde]

Magas er nevnt i «ediktene til Ashoka» som en av mottakerne av den indiske keiseren Ashoka den stores buddhistiske proselytter (omvendte), men ingen vestlig nedtegnelser av denne henvendelsen finnes.[10] Ashoka hevder også at han oppmuntret til utviklingen av herbalisme (kunnskap om plantelegemiddel), både for mennesker og for dyr, i områdene til de hellenistiske kongene.[11] Filosofen Hegesias, som kom fra hovedstaden Kyrene hvor Magas styrte, er tidvis blitt vurdert som å ha blitt påvirket av læren til Ashokas buddhistiske misjonærer.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Ptolemaic Genealogy: «Berenice I»
  2. ^ http://www.ancientlibrary.com/
  3. ^ Plutark: Livet til Pyrrhus, 4.4 (annen kilde)
  4. ^ Ptolemaic Genealogy: «Berenice I», Footnote 6
  5. ^ «Magas no.1», Ancient Library
  6. ^ a b Heckel (2006): Who’s who in the age of Alexander the Great: prosopography of Alexander’s empire, s. 71
  7. ^ Ptolemaic Dynasty - Affiliated Lines: The Antipatrids
  8. ^ «Berenice I», Livius.org
  9. ^ Ptolemaic Genealogy: «Magas of Cyrene», Footnote 2
  10. ^ Edicts of Ashoka, 13th Rock Edict, S. Dhammika. Sitat: «The conquest by Dharma has been won here, on the borders, and even six hundred yojanas (5,400-9,600 km) away, where the Greek king Antiochos rules, beyond there where the four kings named Ptolemy, Antigonos, Magas and Alexander rule, likewise in the south among the Cholas, the Pandyas, and as far as Tamraparni (Sri Lanka).»
  11. ^ Edicts of Ashoka, 2nd Rock Edict. Sitat: «Everywhere within Beloved-of-the-Gods, King Piyadasi's [Ashoka the Great] domain, and among the people beyond the borders, the Cholas, the Pandyas, the Satiyaputras, the Keralaputras, as far as Tamraparni and where the Greek king Antiochos rules, and among the kings who are neighbors of Antiochos, everywhere has Beloved-of-the-Gods, King Piyadasi, made provision for two types of medical treatment: medical treatment for humans and medical treatment for animals. Wherever medical herbs suitable for humans or animals are not available, I have had them imported and grown. Wherever medical roots or fruits are not available I have had them imported and grown. Along roads I have had wells dug and trees planted for the benefit of humans and animals.»
  12. ^ Lafont, Jean-Marie: «INALCO» i: Les Dossiers d'Archéologie, No. 254, s. 78. Sitat: «The philosopher Hegesias of Cyrene (nicknamed Peisithanatos, «The advocate of death») was contemporary of Magas and was probably influenced by the teachings of the Buddhist missionaries to Cyrene and Alexandria. His influence was such that he was ultimately prohibited to teach.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Heckel, W. (2006): Who’s who in the age of Alexander the Great: prosopography of Alexander’s empire, Wiley-Blackwell

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Gjenopprettet
sist holdt av
Arkesilaos IV 
Konger av Kyrene
Etterfølger:
 Demetrios Kalos