Antônio Batista Fragoso
| Antônio Batista Fragoso | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. des. 1920[1] Teixeira | ||
| Død | 12. aug. 2006[1] (85 år) João Pessoa | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1944–), katolsk biskop (1957–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Brasil | ||
Antônio Batista Fragoso (født 10. desember 1920 i Teixeira i Paraíba i Brasil, død 12. august 2006 i João Pessoa i Paraíba) var en brasiliansk prelat og katolsk biskop av Crateús som regnes som en av frigjøringsteologene.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
To av Antônio Batista Fragosos søsken ble ordensprester: Hugo Fragoso og Domingos Fragoso.
Prest[rediger | rediger kilde]
Antônio Batista Fragoso ble presteviet den 2. juli 1944. Dom Antônio ble kirkelig assistent for Círculo Operário, i João Pessoa; assistent for Nordøstbrasils katolske arbeiderungdom (1947-1957); viserektor ved presteseminaret for Paraíba; kapellan for maristenes Colégio Pio X i João Pessoa; Kapellan av Colégio das Lourdinas i João Pessoa; og professor ved Persteseminaret[klargjør] i Paraíba (1944-1957).
Hjelpebiskop i São Luís do Maranhão[rediger | rediger kilde]
Pave Pius XII utnevnte ham den 13. mars 1957 til titulærbiskop av Ucres og til hjelpebiskop i São Luís do Maranhão. Erkebiskopen av São Luís do Maranhão, José de Medeiros Delgado, bispeviet ham i João Pessoa i Paraíba den 30. mai samme år; medkonsekratorer var Otàvio Barbosa Aguiar, biskop av Campina Grande, og Manuel Pereira da Costa, hjelpebiskop i Paraíba.
Biskop av Crateús[rediger | rediger kilde]
Pave Paul VI utnevnte ham den 28. april 1964 til første biskop av Crateús i Ceará, et bispedømme som var blitt opprettet året før, med territorium fra de to bispedømmene Iguatu og Sobral.
Hn deltok i alle fire sesjoner av Andre Vatikankonsil. Under konsilet deltok han også i en uoffisiell gruppe kalt «den fattige og tjenende Kirke» som møttes hver uke, og som hadde gitt seg selv i oppgave å gjøre alle konsilsfedrene sensitive for fattigdommen som et viktig problemområde for Kirkens engasjement, og gjøre biskopene personlig mer åpne overfor de fattige selv.
Tilhørende denne lille gruppen som var blant andre biskopene Charles-Marie Himmer, biskop av Tournai i Frankrike, erkebiskop Hélder Câmara av Olinda og Recife i Brasil, hjelpebiskop Alfred Ancel i Lyon i Frankrike, biskop Gerard M. Huyghe av Arras i Frankrike, og, fra de teologiske eksperters rekker (de såkalte «periti»), de franske dominikanerpatrene Marie-Dominique Chenu og Yves Congar, som hadde en klar innflytelse på utformingen av vatikankonsiles dokumenter, i den grad at biskop Himmer kunne få fattigdom til å gjøre en slags nøkkel til konsilets konstitusjon Gaudium et Spes.
Den 16. november 1965, henimot konsilets avslutning, var han med på undertegnelsen av den såkalte Katakombepakten.[2]
Biskop Antônio Batista Fragoso var venn av Jean Goss og Hildegard Goss-Mayr.
Han var kjent for sitt engasjement blant de fattigste i sitt bispedømme. Dom Fragoso var en av en rekke katolske brasilianske biskoper som fremmet frigjøringsteologi.
Dom Antônio var en rådgivende biskop for katekese i Maranhão, Piauí og Ceará; rådgivende biskop for katekese i Nordøstregion I innen CNBB; medlem av lekmannsavdelingen i CELAM; medlem av CNBBs representativkommisjon. Dom Fragoso, som han ble kjent, hadde også en bred tilstedeværelse over hele det latinamerikanske kontinent, og deltok sammen med den argentinske arkitekten og Nobelfredsprisvinner Adolfo Pérez Esquivel ved grunnleggelsen av SERVIÇO PAZ E JUSTIÇA NA AMÉRICA LATINA - SERPAJ-AL, etter å ha bidratt til denne organisasjonens aktiviteter i forsvaret av menneskerettighetene og i å forkynne aktiv ikke-vold.
Sammen med fader Alfredinho (Fredy Kunz) grunnla han Fraternidade do Servo Sofredor, som er et institutt for konsekrerte lekfolk dannet av menn og kvinner fra Brasil og verden som vier sine liv til bestel for de mest lidende fattige. Instituttet er inspirert av de fire kantikler hos profeten Jesaja og «den lidende tjener», og av motstandskraften hos ofrene for tørken i nordøst; dets gudviede menn og kvinner er til stede i de fleste brasilianske stater som Det føderale distrikt, Rio de Janeiro, Amazonas, Paraíba, Paraná, Minas Gerais, og i andre land, med en sterkere og mer markert tilstedeværelse i Crateús-Ceará og Santo André og São Paulo, byer hvor fader Alfredinho bodde i Brasil.
Den 18. februar 1998 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbetingede avskjedssøknad. Hans etterfølger ble Dom Jacinto Furtado de Brito Sobrinho.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Antônio Batista Fragoso, Eliesio Dos Santos, Igreja de Crateús (1964–1998): uma Experiência Popular e Libertadora, Ed. Loyola.
- Antonio Fragoso, évêque de Crateus, Brésil : Évangile et révolution sociale, Ed. Cerf
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833–1903) *1871
- Erkebiskop Adauto Aurélio de Miranda Henriques (1855–1935) *1894
- Erkebiskop Moisés Sizenando Coelho (1877–1959) *1915
- Erkebiskop José de Medeiros Delgado (1905–1988) *1941
- Biskop Antônio Batista Fragoso (1920–2006) *1957[3]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- FRAGOSO DA COSTA, José: À margem do meu riacho verde. Tempos de fé e de paixão em terras da Paraíba (Rio de Janeiro: Gráfica e editora TVJ, 2000)
- COMBLIN, José: «Os Santos Padres da América Latina,»" i: A profecia na Igreja. São Paulo, Paulus, 2008
- FERREIRA CALADO, Alder Júlio; FRAGOSO, João da Cruz, e GONÇALVES, Luiz Gonzaga (orgs): Profeta dos Pobres, Dom Fragoso nos fala (As últimas entrevistas de Dom Fragoso). João Pessoa, Edições Buscas. 2007
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Antonio Batista Fragoso, BNF-ID 11570168h[Hentet fra Wikidata]
- ^ Katakombenpakt: „Für eine dienende und arme Kirche“ (Einleitung und Übersetzung aus dem Spanischen: Norbert Arntz) auf pro-konzil.de, lest 2. april 2016
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org batf.html, lest 4. juli 2023