Gaudium et Spes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Gaudium et spes er et av Andre Vatikankonsils dokument, kalt Pastoralkonstitusjonen om kirken i verden av idag. Dokumentet ble promulgert av pave Paul VI den 7. desember 1965.

Gaudium et spes (som betyr «Glede og håp») henvender seg ikke bare til kristne, men til alle mennesker av god vilje. Dokumentet består av to deler:

  1. De ecclesia et vocatione hominis – Kirken og menneskets kall
  2. De quibusdam problematibus urgentioribus – Viktige delspørsmål

Dokumentet omhandler blant annet synet på menneskets verdighet, kampen mellom det gode og det onde, den fattige verdens problemer og kirkens forhold til kulturen og det politiske samfunnet.

Skriftet regnes for en teologisk nyskapning i den katolske kirken. Det er et oppgjør med den dype mistroen overfor den moderne verden som den katolske kirken til tider hadde utvist. Skriftet ble godkjent av biskopene på konsilet med stemmene 2 307 for og 75 imodt

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]