Andesskifertrost

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andesskifertrost
Andesskifertrost
Vitenskapelig(e)
navn
:
Turdus nigriceps
Cabanis, 1874
Norsk(e) navn: andesskifertrost[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Trostefamilien
Slekt: Turdus
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig[2]

Habitat: terrestrisk, skog og våtmarksområder i innlandet
Utbredelse: Argentina, Bolivia, Ecuador og Peru

Andesskifertrost (Turdus nigriceps) er en monotypisk art i trostefamilien. Arten ble fra 2005 regnet som konspesifikk med brasilskifertrost (T. subalaris), men i dag hersker det stor enighet om at disse er to selvstendige arter.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

I 2005 slo SACC sammen de to artene brasilskifertrost (T. subalaris) og andesskifertrost (T. nigriceps) til samme art, under den norske beskrivelsen skifertrost (T. nigriceps), noe Norsk navnekomité for fugl (NNKF) følger i sin siste oversikt over norske navn fra 2017.[3] Det hersker imidlertid ikke lenger internasjonal enighet om sammenslåingen. Store ornitologiske aktører som Birds of the World[4], eBird/Clements Checklist of Birds of the World[5] og IOC World Bird List[6] anerkjenner alle nå to selvstendige arter, noe vi derfor følger her.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Andesskifertrost måler cirka 18–21,5 cm og veier typisk 50–67,5 g.[7] Hannen har skifergrå fjærdrakt på oversiden mot en gradvis blekere underside, som blir nærmest helt hvit mot gumpen. Strupen og øvre del av halsen har hvit bakgrunn med et melert stripelignende sort mønster. De mørke øyene er omkranset av en syltynn gul øyering. Nebbet er gult og middels langt, mens de undere ekstremitetene er gule. Hunnen har samme mønster som hannen, men hun er olivenbrun på oversiden mot blekere olivenbrun på undersiden, og halsmarkeringene er mindre tydelige. Nebbet blir dessuten mørkere (nesten sort) mot tuppen og de undre ekstremitetene er ikke like slående gule som hos hannen.[7]

Arten trives i trekronene og på grensen til subtropisk fuktig montanskog, sekundær skog, eukalyptusplantasjer med naturlig undervekst, og ofte langs bekker i tett fuktig buskskog og skogkledde kløfter. I Ecuador i høyder rundt 1 000–2 100 moh, i Argentina i høyder rundt 300–3 000 moh (men den hekker bare i store høyder), og opp til 3 450 moh i Bolivia. I Peru er det registrert migranter i høyder mellom 380 moh og 2 650 moh, men de fleste registreringene er gjort i høyder rundt 700–1 850 moh.[7]

Evidens indikerer at arten er en delvis eller tidvis migrant. Dietten består i hovedsak av frukt, men det eter også endel virvelløse dyr, som snegler, biller, maur og fluer. I Argentina er det dessuten rapportert at den eter bær.[7]

Hekketiden varierer med utbredelsen. Redet er en åpen kopp-formet konstruksjon typisk plassert omkring 3,6 m over bakken. Hunnen legger cirka 2–4 egg og inkubasjonstiden tar i snitt cirka 12,5 dager. Ungene blir i redet i cirka 13 dager.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  2. ^ BirdLife International. 2017. Turdus nigriceps (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22708858A112412606. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-1.RLTS.T22708858A112412606.en. Downloaded on 23 July 2020.
  3. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  4. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Thrushes and Allies (Turdidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.turdid1.01
  5. ^ Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, S. M. Billerman, T. A. Fredericks, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2019. The eBird/Clements Checklist of Birds of the World: v2019. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/
  6. ^ Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2020. IOC World Bird List (v10.1). doi: https://doi.org/10.14344/IOC.ML.10.1
  7. ^ a b c d e Collar, N. and G. M. Kirwan (2020). Andean Slaty Thrush (Turdus nigriceps), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.slathr2.01

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]