Hopp til innhold

Amfipoder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amfipoder
Hyperia macrocephala
Nomenklatur
Amphipoda
Latreille, 1816
Populærnavn
amfipoder,
tanglopper,
marflo[1]
Hører til
Peracarida,
Eumalacostraca,
storkrepser,
krepsdyr,
leddyr
Økologi
Antall arter: minst 9 725
Habitat: hav, ferskvann, terrestrisk
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Amfipoder (Amphipoda, gresk amphi og podos - flere/dobbel fot) er en artsrik orden av storkrepser.

De fleste artene er flattrykte fra sidene, og flertallet lever i saltvann (marine), men de er også vanlige i ferskvann eller i terrestriske miljøer (på landjorden). Noen få arter lever i symbiose med maneter. De mest tallrike underordenene er Senticaudata og Gammaridea, mens de drøyt 230 artene i underorden Hyperiidea (hyperide amfipoder) normalt har en kroppsbygning som avviker, eksempelvis manetloppe som lever i norske farvann. Underordenen Caprellidea omfatter blant annet hvallus og spøkelseskreps, som også har et klart avvikende utseende. Det finnes totalt minst 9725 arter av tanglopper, hvorav minst 500 arter lever i farvannene rundt Norge og 6 arter i norsk ferskvann.[1]

Amfipodene er små krepsdyr, typisk kroppsstørrelse er 2–60 mm, men noen arter helt opp til 140 mm. Det finnes også sjeldnere dypvannskjemper som kan bli opptil 30 cm. Tangloppene er flattrykte fra siden og mangler ryggskjold, slik som lopper (derav navnet). Kroppen er delt i tre om lag like store deler - hodet, hovedkroppen og halepartiet, som ofte er leddet. Mange arter kan gjøre små hopp gjennom å slå med halen, derav navnet. De skilles fra isopoder som er dorsoventralt flattrykte, det vil si flate ovenfra og ned, og amfipoder svømmer derfor ofte sidelengs. Det vitenskapelige navnet «Amfipoda» (av gresk amphi – flere (forskjellige/dobbel/mange, og podos – bein) viser til at beina er inndelt i svømmebein og gangbein slik som hos reker, og noen arter har også frambein med gripeanordninger eller «klør». Bakkroppen kan ha gangbein og ofte hoppebein.[2] Gjellene sitter på innsiden av grunnledet til brystføttene. Hannene er ofte noe større enn hunnene, som på sin side har en rugepose for egg under buken.

Artsbestemmelse kan være svært komplisert og kreve bruk av mikroskop eller genetikk.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

De fleste av artene lever i havet og spiser mest dødt organisk materiale på ulike dyp. Det store flertallet arter er bunndyr (bentiske), de kryper gjerne på hydroider eller tang. Noen arter er frittflytende i vannsøylen (pelagiske), mens et fåtall er parasitter på andre dyr.[2] Flere arter i slekten Gammarus lever blant tang i fjæra og på strender, og noen arter lever blant strandet tang på strandvoller. Tanglopper er viktig føde for fisk, ikke minst marflo som gir grunnlag for flere ferskvannsfisk.

De marine amfipodene kan deles i to grupper, de pelagiske (frittsvømmende) og de bentiske (lever på bunnen). De pelagiske amfipodene er viktige som næring for sjøfugl, fisk og sjøpattedyr, og de er en viktig komponent i dyreplanktonet. Den mest vanlige gruppa i planktonet er hyperiinene.

Hvis en sammenligner med andre krepsdyrgrupper som hoppekreps og isopoder, er det forholdsvis få parasittiske amfipoder. De mest kjente parasittene er hvallus (familien Cyamidae), som lever som ektoparasitter på hvaler.[3]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Omtrent 20 % av amfipodene lever i ferskvann, eller andre vannforekomster utenom havet. De er mest tallrike i kjølige og tempererte strøk. Spesielt mange lever underjordisk, eller i gamle tempererte innsjøer; i tropene er de derimot sjeldne. De underjordiske artene er spesielt tallrike i Mellom- og Sør-Europa, Nord-Amerika og Australia. Høye konsentrasjoner av endemiske arter oppe i dagen finnes i Sør-Europa, Bajkalsjøen, Svartehavet, Det kaspiske hav, Sør-Australia (med Tasmania) og det sørøstre USA.[4]

I våre nordlige farvann lever tre underordener - Gammaroidea, Hyperiidea, og Caprellidea - men det klare flertallet av arter i norske farvann tilhører undergruppen Gammarina. Pelekreps eller pelelus kan gjøre skade på treverk i havet. En fremmed art - Gammarus tigrinus - er i ferd med å trenge inn i nordlige farvann i Østersjøen og Nordsjøen hvor den kan fortrenge andre arter.

Alle terrestriske amfipoder tilhører familien Talitridae, og de finnes kun i beskyttede, fuktige habitater. De lever i strølag og jord, og i Fiordland på New Zealand finnes de også i mose oppe i trekronene. Terrestriske amfipoder finnes på de sørlige landmassene, noe som tyder på at de kommer fra det gamle superkontinentet Gondwana. De er utbredt i New Zealand og Australia, de subantarktiske øyene, øyene i Stillehavet, Japan, Sørøst-Asia, Afrika, India og Mellom-Amerika. Med ufrivillig menneskelig hjelp har arter fra Australia og New Zealand, som Arcitalitrus sylvaticus, spredt seg til Nord-Amerika, De britiske øyer og deler av Europa.[5]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Taksonomien til krepsdyrene er komplisert og under regelmessig revisjon ettersom ny innsikt vinnes. En vanlig oppdeling anerkjenner seks ulike klasser, der storkrepser (Malacostraca) er den mest artsrike gruppen. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis[6], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life[7], men stort sett WoRMS-databasen.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020. 
  2. ^ a b Frank Emil Moen og Erling Svensen, Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 6. utgave 2014, side 256.
  3. ^ Interactive Parasitology – Parasitic Amphipoda Arkivert 14. juli 2010 hos Wayback Machine. Besøkt 22. februar 2014.
  4. ^ R. Väinölä m.fl. (2008). «Global diversity of amphipods (Amphipoda; Crustacea) in freshwater». I E. V. Balian m.fl. Freshwater Animal Diversity Assessment. 198. Springer Netherlands. s. 241–255. ISBN 978-1-4020-8259-7. 
  5. ^ «Amphipoda». Guide to New Zealand Soil Invertebrates. Besøkt 6. juni 2013. 
  6. ^ Davis, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea Arkivert 12. mai 2013 hos Wayback Machine., Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
  7. ^ Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.
  8. ^ Amphipoda - WoRMS. Besøkt 25. januar 2014.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amfipoder&oldid=23532666»