Sjøpattedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sjøpattedyr er en uensartet gruppe med pattedyr som har blitt tilpasset et liv i havet og tilbringer hele eller store deler av tiden i dette elementet.

Sjøpattedyrene består av tre homogene grupper med dyr, i prinsippet hvaler, seler og sjøkyr. Det eneste disse gruppene har til felles er at dyrene i dem nedstammer fra tidligere landpattedyr, som pustet luft og hadde lunger og gjennom evolusjon og morfologi ble tilpasset et liv i havet.

Nå finnes det også en rekke andre pattedyr som tilbringer storparten av livet i vann og derfor kan kalles marine pattedyr, men dyr som bever, nebbdyr og flodhest regnes altså ikke med blant sjøpattedyrene.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Oksygentilførsel[rediger | rediger kilde]

Det som gjør sjøpattedyrene, som har forbausende små lunger, i stand til å være lenge under vann er deres store oksygenlager. Oksygengassen fraktes rundt i blodet bundet til hemoglobin (som finnes i de røde blodcellene). Sjøpattedyrene har stort blodvolum i forhold til pattedyr på land. Dessuten inneholder hver volumenhet blod mange røde blodceller. I tillegg til dette inneholder musklene mye myoglobin, som kan lagre oksygen.

Se også[rediger | rediger kilde]


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.