Hopp til innhold

Adeler (slekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Adeler»)
Adeler
Adelaer

Adeler er en norsk og dansk slekt som stammer fra Søfren Jensen (død 1649) i Brevik. Slektsnavnet Adelaer, senere endret til Adeler, ble tatt i bruk av hans sønner Cort Adeler (død 1675 i København) og Niels Adeler (død 1694 i Kragerø).

Cort Adelers etterkommer Anton Beatus Adeler (død 1843) var far til Antonie C. E. Adeler gift med Christian Fredrik Lassen, og disses sønn Cort S. A. Lassen byttet i 1849 slektsnavn til Adeler. Noen av Cort Adelers danske etterkommere i mannslinjen har navnet Lente-Adeler, og i kvinnelinje Zytphen-Adeler. Danske grener av slekten fikk adelstittelen baron (friherre).

Cort Adeler og hans etterkommere eide til 1823 Gjemsø kloster med tilhørende eiendommer.

Stamfaren

[rediger | rediger kilde]

Stamfarens navn ses skrevet på flere måter, bl.a. Søfren Jenssøn, Søren Jensen og i ca 1618-19: Seffrin Jennssenn. Han var fogd i Vembe skipreide (Skiptvet og Spydeberg) i Østfold 1605-13, byfogd i Skien 1613-14, 1614-21 forvalter ved det kongelige saltverketLangøya ved Langesund og deretter kjøpmann i Brevik med borgerrett i Skien. Han var gift med Dorthe (Dorothea) Nielsdatter.

Det er noe usikkert om Søfren Jensen var bror til lagmann Engel Jensen, Skien, og om de var sønner til sokneprest i Leikanger, Jens Engelssøn (Schilbred side 23 med henvisning til Ch. Delgobe).

Berømte slektsmedlemmer

[rediger | rediger kilde]
  • Admiralen Cort Adeler
  • Amtmann Niels Adeler (død 1694),Kragerø
  • Stiftamtmann Henrich Adeler (1660–1718), Christiansand
  • Stiftamtmann Frederik Christian Adeler (1668–1726) eier av Gjemsø kloster
  • Lagmann Søfren Nielssønn Adeler, Kragerø
  • Anna Adeler (1661–1729) gift med rådmann Peder Poulsen (1648–1699), Kragerø
  • Stiftamtmann Fredrik Adeler (1700–1766) eier av Gjemsø kloster
  • Anna Beate Rosenkrantz (1707–1777) gift 1727 med Fredrik Adeler og flyttet 1767 som enke til Gjemsø kloster. Fra hun var 13 år var hun hoffdame hos Fredrik IVs dronning Anna Sophie Reventlow (død 1743).
  • Dansk konferensråd Christian Lente-Adeler (1699–1757)
  • Dansk amtmann Theodor Lente-Adeler (1702–1767)
  • Stiftamtmann Fredrik Georg Adeler (1736–1810) eier av Gjemsø kloster
  • Marie E. Adeler (1740–1811) gift med norsk general August Friedrich von Wachenitz (1726–1808)
  • Anton Beatus Adeler (1767–1843) siste norske etterkommer i mannslinjen fra Cort Adeler
  • Mogensine (Signe) Sophie Adeler født Bentzen (1781–1856), memoarforfatter og gift med Anton Beatus Adeler
  • Dansk friherre Conrad Wilhelm Adeler (1739–1785) opprettet baroniet Adelersborg av Dragsholm slott som farfaren Fredrik Christian Adeler (død 1726), hadde kjøpt i 1694
  • Dansk geheimkonferensråd Fredrik Adeler (1764–1816) som eide Gjemsø kloster
  • Bertha H. F. født Løvenskiold. Hennes mor Sophie Hedvig var datter til Fredrik Adeler (d. 1816), og gift med dansk amtmann Herman Løvenskiold. Både mor og datter arvet Adelersborg. Bertha og hennes ektemann Georg F. O. Zytphen, fikk ta navnet Zytphen-Adeler med tittelen lensbaron til Adelersborg
  • Dansk amtmann Christian Lente-Adeler (1784–1844)

Portrettgalleri

[rediger | rediger kilde]

Segl og våpenskjold

[rediger | rediger kilde]

Uklare avbildninger av Søfren Jensens segl (Schilbred side 21-22) kan synes å vise en gren eller kvist med to blomster på stilker ut fra den ene siden og tilsvarende en blomst på den andre siden, samt øverst en sittende fugl.

Cort Adeler brukte et våpenskjold med flere figurer, bl.a. en ørn, før han i 1666 ble adlet av den dansk-norske unionskongen Frederik III med et noe endret våpen bl.a. et hjerteskjold med et skip. Dette våpenskjoldet ble igjen noe endret da de danske etterkommerne fikk barontittelen.

Niels Adelers sønn Henrich Adeler, brukte i sitt segl et våpen med i skjoldet en ørn som ser bakover og sitter på en gren, og som hjelmtegn en Fortuna mellom to ørnevinger (Krag side 6).

Våpengalleri

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]