Adeler (slekt)

Adeler Adelaer

Adeler er en norsk og dansk slekt som stammer fra Søfren Jensen (død 1649) i Brevik. Slektsnavnet Adelaer, senere endret til Adeler, ble tatt i bruk av hans sønner Cort Adeler (død 1675 i København) og Niels Adeler (død 1694 i Kragerø).

Cort Adelers etterkommer Anton Beatus Adeler (død 1843) var far til Antonie C. E. Adeler gift med Christian Fredrik Lassen, og disses sønn Cort S. A. Lassen byttet i 1849 slektsnavn til Adeler. Noen av Cort Adelers danske etterkommere i mannslinjen har navnet Lente-Adeler, og i kvinnelinje Zytphen-Adeler. Danske grener av slekten fikk adelstittelen baron (friherre).

Cort Adeler og hans etterkommere eide til 1823 Gjemsø kloster med tilhørende eiendommer.

Stamfaren

Stamfarens navn ses skrevet på flere måter, bl.a. Søfren Jenssøn, Søren Jensen og i ca 1618-19: Seffrin Jennssenn. Han var fogd i Vembe skipreide (Skiptvet og Spydeberg) i Østfold 1605-13, byfogd i Skien 1613-14, 1614-21 forvalter ved det kongelige saltverket på Langøya ved Langesund og deretter kjøpmann i Brevik med borgerrett i Skien. Han var gift med Dorthe (Dorothea) Nielsdatter.

Det er noe usikkert om Søfren Jensen var bror til lagmann Engel Jensen, Skien, og om de var sønner til sokneprest i Leikanger, Jens Engelssøn (Schilbred side 23 med henvisning til Ch. Delgobe).

Berømte slektsmedlemmer

• Admiralen Cort Adeler
• Amtmann Niels Adeler (død 1694),Kragerø
• Stiftamtmann Henrich Adeler (1660–1718), Christiansand
• Stiftamtmann Frederik Christian Adeler (1668–1726) eier av Gjemsø kloster
• Lagmann Søfren Nielssønn Adeler, Kragerø
• Anna Adeler (1661–1729) gift med rådmann Peder Poulsen (1648–1699), Kragerø
• Stiftamtmann Fredrik Adeler (1700–1766) eier av Gjemsø kloster
• Anna Beate Rosenkrantz (1707–1777) gift 1727 med Fredrik Adeler og flyttet 1767 som enke til Gjemsø kloster. Fra hun var 13 år var hun hoffdame hos Fredrik IVs dronning Anna Sophie Reventlow (død 1743).
• Dansk konferensråd Christian Lente-Adeler (1699–1757)
• Dansk amtmann Theodor Lente-Adeler (1702–1767)
• Stiftamtmann Fredrik Georg Adeler (1736–1810) eier av Gjemsø kloster
• Marie E. Adeler (1740–1811) gift med norsk general August Friedrich von Wachenitz (1726–1808)
• Anton Beatus Adeler (1767–1843) siste norske etterkommer i mannslinjen fra Cort Adeler
• Mogensine (Signe) Sophie Adeler født Bentzen (1781–1856), memoarforfatter og gift med Anton Beatus Adeler
• Dansk friherre Conrad Wilhelm Adeler (1739–1785) opprettet baroniet Adelersborg av Dragsholm slott som farfaren Fredrik Christian Adeler (død 1726), hadde kjøpt i 1694
• Dansk geheimkonferensråd Fredrik Adeler (1764–1816) som eide Gjemsø kloster
• Bertha H. F. født Løvenskiold. Hennes mor Sophie Hedvig var datter til Fredrik Adeler (d. 1816), og gift med dansk amtmann Herman Løvenskiold. Både mor og datter arvet Adelersborg. Bertha og hennes ektemann Georg F. O. Zytphen, fikk ta navnet Zytphen-Adeler med tittelen lensbaron til Adelersborg
• Dansk amtmann Christian Lente-Adeler (1784–1844)

Portrettgalleri

• 
  Cort Adeler ved siden av våpenskjoldet fra før adlingen i Danmark
• 
  Frederik Christian Adeler (1668-1726)
• 
  Frederik Adeler (1700-1776)
• 
  Anna Beate Rosenkrantz (1707-1777) gift med Frederik Adeler
• 
  Conrad Wilhelm Adeler (1739-1785), dansk baron
• 
  Georg Frederik Otto Zytphen-Adeler (1810-1878), dansk baron

Segl og våpenskjold

Uklare avbildninger av Søfren Jensens segl (Schilbred side 21-22) kan synes å vise en gren eller kvist med to blomster på stilker ut fra den ene siden og tilsvarende en blomst på den andre siden, samt øverst en sittende fugl.

Cort Adeler brukte et våpenskjold med flere figurer, bl.a. en ørn, før han i 1666 ble adlet av den dansk-norske unionskongen Frederik III med et noe endret våpen bl.a. et hjerteskjold med et skip. Dette våpenskjoldet ble igjen noe endret da de danske etterkommerne fikk barontittelen.

Niels Adelers sønn Henrich Adeler, brukte i sitt segl et våpen med i skjoldet en ørn som ser bakover og sitter på en gren, og som hjelmtegn en Fortuna mellom to ørnevinger (Krag side 6).

Våpengalleri

• 
  Cort Adelers danske adelsvåpen tegnet 1906 af arkivar Anders Thiset for Danmarks Adels Aarbog
• 
  Henrich Adelaers våpen i segl 1706. Tegnet av Hans Krag
• 
  Slektsvåpenet malt ca 1760 på veggen i Solum kirke
• 
  Fredrik Georg Adelers våpen på Søndre Brekke gård
• 
  Fredrik Georg Adelers gravplate med våpenet øverst, Solum kirkegård
• 
  Barongrenens våpen tegnet av Thiset, Danmarks Adels Aarbog 1906
• 
  Baron Lente-Adelers våpen tegnet av Thiset, Danmarks Adels Aarbog 1906

Litteratur

• Wilhelm Lassen: Norske Stamtavler. Familien Adeler, Christiania 1868: se
• Danmarks Adels Aarbog 1906, med stamtavle og våpenavbildninger for danske grener av slekten
• A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
• H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
• Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973
• J. L. Quisling: «AMTMÆND I BRATSBERG AMT», Gjerpen En bygdebok, Den historiske del I, Kristiania 1917 [1]
• J. L. Quisling: «KLOSTRET PAA GIMSØ», Gjerpen En bygdebok, Gaardshistorie I, Kristiania 1921 [2]
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, side 6
• Cornelius S. Schilbred: Brevik gjennom tidene II, Brevik 1974, side 21-26
• Øystein Rian: Bratsberg på 1600-tallet: stat og samfunn i symbiose og konflikt ISBN 82-00-22519-4 , side 67-70
• Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 35, Oslo 1996. [3] Arkivert 29. april 2013 hos Wayback Machine.