Memoarer
Memoarer, erindringer eller livsminner[a][b] er et litterært verk der forfatteren erindrer og forteller om livet sitt.[1] De utgjør en litterær sjanger innen sakprosa og er delvis sammenfallende med selvbiografier. I motsetning til en dagbok, som blir skrevet ned samtidig som hendelsene foregår, blir memoarer skrevet i ettertid.[1]
Det forekommer memoarlitteratur fra forskjellige tider, inkludert oldtiden (Cæsar, for eksempel) og middelalderen (Villehardouin).[1] Sjangeren vokste fram i forskjellig grad i diverse deler av Europa, spesielt i Frankrike fra 1400-tallet, Tyskland og England på 1500-tallet og i Skandinavia fra 1700-tallet, der det norske memoarlitteraturmiljøet vokste ordentlig fram på 1800-tallet.[1]
Eksempler på noen memoarforfattere er Simone de Beauvoir, Joan Didion, William Goldman, Ernest Hemingway og Frank McCourt.[2] Disse er også kjent for verk i andre sjangere.[2] Annie Ernaux mottok i 2022 nobelprisen i litteratur, for hvordan hun skildrer sitt liv i sine memoarer med noen fiktive elementer.[3][4]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d «memoarer». Store norske leksikon (på norsk). Fagkonsulent: Skei, Hans H. 22. februar 2025. Besøkt 20. oktober 2025.
- ^ a b «The Best Memoirists». The Letter Review. Besøkt 20. oktober 2025. «The best memoirists are William Goldman, Joan Didion, Frank McCourt, Simone de Beauvoir, and Ernest Hemingway. You might have noticed these memoirists are also famous for other written works too.»
- ^ «Annie Ernaux – Facts». NobelPrize.org. Besøkt 20. oktober 2025.
- ^ Zelazko, Alicja (25. september 2025). «Annie Ernaux». Britannica (på engelsk). Besøkt 20. oktober 2025. «Annie Ernaux [...] is a French author known for her lightly fictionalized memoirs, which are written in spare, detached prose.»