Hopp til innhold

RIM-116 Rolling Airframe Missile

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Type:luftvernmissil
Varianter:RIM-116A
RIM-116B
Rekkevidde:12,5 nm
Stridshoder:9,1 kg HE fragmentering
Framdrift:Mk 112 faststoff rakett
Plattform:skip (Mk 49 utskytningsplattform
Styresystem:infrarød
Makshastighet:Mach 2+
Lengde:2,82 m
Diameter:127 mm
Vekt:73 kg
Produsent:Raytheon
I bruk siden:1992
Stater:Tyskland
USA

RIM-116 Rolling Airframe Missile (RAM) er et kortdistanse sjøbasert luftvernmissil utviklet i fellesskap av USA og Tyskland. Systemet brukes primært for å beskytte skip mot innkommende sjømålsmissiler og fly.

Navnet «rolling airframe» viser til at missilet roterer raskt rundt sin lengdeakse i flukt, noe som gir gyroskopisk stabilitet og gjør at missilet kan bruke enkle styreflater for høy manøvrerbarhet.

RAM er et lett og hurtigmissil som styres både av infrarød (IR) målsøker og radiosignaler. Det roterer i flukt, noe som gjør at søkeren kan «se» i alle retninger og gir missilet høy manøvrerbarhet.[1]

Missilet avfyres fra Mk 49 utskytningssystem, som rommer 21 missiler og utgjør kjernen i RAM Mk 31 våpensystem. I standardversjonen er systemet koblet til skipets egne sensorer for måloppdagelse og ildledning.[2]

En egen variant, SeaRAM, har integrerte radar- og IR-sensorer i samme tårn som Phalanx CIWS, og kan dermed operere uavhengig av skipets øvrige kampsystem.[3]

Utvikling

[rediger | rediger kilde]

RAM ble utviklet på 1970- og 1980-tallet som et fellesprosjekt mellom US Navy, Raytheon og det tyske selskapet Diehl BGT Defence. Første operative installasjon kom i 1992.[1][2]

Varianter

[rediger | rediger kilde]
  • Block 0 – første operative versjon, med passiv radarsøker hentet fra AIM-7 Sparrow kombinert med IR-søker fra AIM-9 Sidewinder.
  • Block 1 – Innført rundt år 2000, har forbedret infrarød målsøker som tillater angrep mot mål uten radarutsendelse.[3]
  • Block 2 – introdusert fra 2015, med kraftigere motor, større rekkevidde og bedre søker.[4]
  • HAS-modus (Helicopter, Aircraft, Surface) – en operasjonsmodus som gir evne til å engasjere ikke bare innkommende missiler, men også fly, helikoptre og små overflatemål.[1]
  • SeaRAM weapon system – en selvstendig versjon der RAM er integrert med CIWS-tårnet fra Phalanx CIWS, men med RAM-missiler i stedet for 20 mm gatlingkanon. SeaRAM har egen radar- og IR-sensor og krever ikke skipets sensorer for å operere.[3]

Brukerland

[rediger | rediger kilde]

Per 2024 er det levert over 500 utskytningsenheter og mer enn 5000 missiler av RAM-systemet.[4][1]

Systemet er i bruk hos følgende land:[3]

  • USA USA US Navy har RAM på hangarskip, amfibieskip, destroyere og LCS.
  • Tysklands flagg Tyskland Tyskland var opprinnelig partner i utviklingen og har hatt RAM på marinefartøy siden 1992.
  • Japan Japan Brukes på Hyūga-klassen og andre destroyere.
  • Tyrkia Tyrkia Tyrkia har systemet på fregatter av Gabya- og Istanbul-klassen.
  • Sør-Korea Sør-Korea Sørkorea har RAM på KDX-II og KDX-III jagere.
  • Hellas Hellas Hellas’ marine benytter RAM på MEKO-fregatter.
  • Egypt Egypt Egypt har RAM på nyere fregatter.
  • Mexico Mexico Marina Armada de México har installert RAM på SIGMA-fregatter.
  • Saudi-Arabias flagg Saudi-Arabia Saudi-Arabias marine har systemet på sine fregatter.
  • De forente arabiske emiraters flagg De forente arabiske emirater De forente arabiske emirater har RAM på Baynunah-korvettene.

Kommende brukere:

  • Indonesia Indonesia Indonesia signerte kontrakt i 2023 for RAM til FREMM-fregatter.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 «RIM-116 Rolling Airframe Missile» (på engelsk). CSIS Missile Threat. Besøkt 17. august 2025.
  2. 1 2 «Raytheon delivers 250th RAM launcher to US Navy». UK Defence Journal. 11. juli 2023. Besøkt 17. august 2025.
  3. 1 2 3 4 «RAM Fact File – U.S. Navy». U.S. Navy. Besøkt 17. august 2025.
  4. 1 2 «RIM-116 RAM – Raytheon Missiles & Defense» (på engelsk). Raytheon. Besøkt 17. august 2025.
  5. «Indonesia to equip new frigates with RAM» (på engelsk). Naval News. 14. november 2023. Besøkt 17. august 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata