Zoran Đinđić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Zoran Đinđić
Зоран Ђинђић
Zoran Đinđić
Født 1. august 1952
Jugoslavia Bosanski Šamac i Jugoslavia (nåværende Bosnia)
Død 12. mars 2003 (50 år)
Serbia og Montenegro Beograd i Serbia og Montenegro
Yrke Filosof
Parti Demokratene
Serbias statsminister
20012003

Zoran Đinđić (serbisk: Зоран Ђинђић; født 1. august 1952, død 12. mars 2003) var en serbisk politiker. Han var landets statsminister fra 2001 frem til han ble skutt og drept i et attentat i 2003.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Đinđić ble født i Bosanski Šamac, en by ved elven Sava i det nordlige Bosnia i 1952. Hans far, Dragomir var offiser i den jugoslaviske hæren. Hans mor, Mila var en vertinne. Đinđić hadde en eldre søster – Gordana.

Han begynte å interessere seg for politikk mens han studerte ved Universitetet i Beograd.

Zoran Đinđić ble fengslet i flere måneder på grunn av at han som reformsosialist prøvde å etablere en ikke-kommunistisk studentorganisasjon sammen med andre studenter fra Kroatia og Slovenia.

Etter å ha blitt løslatt fra fengsel fortsatte han sine studier i Tyskland under professor Jürgen Habermas i Frankfurt. I 1979 oppnådde han en doktorgrad (dr. phil.) i filosofi fra Universitetet i Konstanz. Han talte flytende tysk, mens hans engelsk var på et mer moderat nivå.

I 1989 reiste Đinđić tilbake til Jugoslavia for å begynne i en undervisningsstilling ved Universitetet i Novi Sad, og sammen med andre dissidenter grunnla han partiet Demokratska stranka (DS) (Det demokratiske partiet). Han ble leder for partiets styre i 1990 og ble valgt inn i Serbias parlament samme år.

I 1993 ble han partiets leder. Etter at koalisjonen «Zajedno» (Sammen) med Vuk Draškovićs parti SPO og Vesna Pešićs GSS brøt sammen etter kort tid registrerte Đinđić seg som en uavhengig kandidat.

Etter kraftige folkelige protester mot myndighetenes valgfusk ble Zoran Đinđić Beograds ordfører (borgermester) i 1997, den første ikke-kommunistiske ordføreren siden annen verdenskrig.

Mens NATOs bombing av Serbia pågikk, søkte Đinđić sikkerhet og dro midlertidig til Montenegro fordi han hadde mottatt informasjon om at han stod på toppen av en liste over personer som Slobodan Miloševićs hemmelige tjenester planla å drepe.

Snart dro han til vestlige land på besøk til Gerhard Schröder og Bill Clinton. Bildet der han håndhilser på Clinton midt under bombingen ble brukt av Miloševićs propagandaapparat til å stemple ham som en forræder.

Da han kom tilbake til hjemlandet i juli 1999, ble Zoran Đinđić anklaget for å ha satt statens sikkerhet i fare i en rettssak som var fikset på forhånd og som var lukket for publikum.

I september 1999 ble Đinđić av magasinet TIME utpekt til en av de mest relevante politikerne i det 21. århundre.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Zoran Đinđić spilte en fremtredende rolle under presidentvalget i Forbundsrepublikken Jugoslavia i september 2000 og i opptøyene som felte Miloševićs regime den 5. oktober, og som til slutt førte den bredt sammensatte 18 partier store DOS-alliansen, Serbias demokratiske opposisjon, frem til valgseier i desember 2000. Han ble Serbias statsminister den 25. januar 2001.

Han spilte en nøkkelrolle da Slobodan Milošević ble sendt til FNs krigsforbrytertribunal i Haag. Imidlertid sa han at han ble desillusjonert fordi saken trakk ut og fordømte den deretter som et dyrt «sirkus». Zoran Đinđić hevdet at retten i Haag «tillot Milošević å oppføre seg som en demagog og å kontrollere saken».

I Vesten ble Đinđić veldig godt mottatt. Hans møter med vestlige ledere som George Bush, Tony Blair, Jacques Chirac og andre indikerte sterkt at Vesten støttet hans politikk. Zoran Đinđić var konstant i uenig med forbundspresident Vojislav Koštunica. På den annen side hadde han et nært forhold til den montenegrinske presidenten, Milo Đukanović.

Den 7. august 2001 ledet Đinđić en delegasjon som møtte Bill Gates i Redmont. Dermed ble han den første regjeringssjefen på offisielt besøk hos Microsoft. Đinđić og Gates drøftet moderniseringen av det offentlige tjenestetilbudet i Serbia og ble enige om at Serbia skulle bli Microsofts strategiske partner og Beograd hovedavdeling for Microsoft på Balkan og representasjonssenter for programvare for det underutviklede området på Balkan. Så langt har ingenting kommet ut av dette initiativet.

Attentatet[rediger | rediger kilde]

Zoran Đinđić ble drept i Beograd i trappeoppgangen til den serbiske regjeringens hovedbygning den 12. mars 2003 kl. 12:23. Han ble skutt en gang i brystet og en kraftfull kule trengte inn i hjertet og drepte ham momentant. I følge en offisiell regjeringsuttalelse var han ikke ved bevissthet og hadde ikke puls da han ankom akuttmottaket. Hans livvakt, Milan Veruović ble alvorlig skadet i magen av et annet skudd. Đinđićs snikmorder, Zvezdan Jovanović, kalt Zveki, skjøt fra vinduet i en bygning ved siden av.

Jovanović, med kodenavnet «Slangen», ble født i 1965 i Peć i Kosovo. Han hadde vært medlem av den paramilitære enheten De røde bereter og hadde graden oberstløytnant. Jovanović var aktiv i en serie av serbernes kriger på 1990-tallet.

Snikmordet på statsminister Zoran Đinđić kom etter flere mislykkede forsøk på å ta hans liv. Blant de mislykkede forsøkene var et attentat noen dager før den 12. mars 2003. En lastebil kjørt av Dejan Milenković, et kjent medlem av den kriminelle banden «Zemun-klanen», prøvde å tvinge statsministerens bil av veien på en av Beograds hovedveier. Đinđić unnslapp skade bare takket være den fremragende reaksjonen fra hans sjåfør og detaljer i sikkerhetsopplegget.

Đinđić hadde mange fiender på grunn av sin pro-vestlige politikk, for reform-politikken som hadde medført en arbeidsledighet på over 30 %, for å ha arrestert Milošević og utlevert ham til Haag, og for å ha slått ned på organisert kriminalitet. Mordet skal ha vært organisert av Milorad Ulemek, en tidligere kommandant i spesialpolitistyrkene – også kjent som Legija – som ga Jovanović ordre om å gjennomføre snikmordet. Legija var tilknyttet den mektige Zemun-klanen til den serbiske mafiaen. Vojislav Šešelj, en ultra-nasjonalistisk fiende av Zoran Đinđić, ble mistenkt for å ha spilt en rolle i å tilskynde mordplanene.

Nataša Mićić, daværende fungerende president i Serbia,erklærte unntakstilstand rett etter skytingen. Zoran Živković ble valgt til Đinđićs etterfølger i Det demokratiske partiet. Men etter et nytt parlamentsvalg ble Boris Tadić utnevnt til partileder.

Đinđić etterlot seg sin kone, Ružica, og to barn. Hans datter Jovana ble født i 1990 og sønnen Luka i 1992.

Den høytidelige prosesjonen og begravelsen den 15. mars 2003 ble fulgt av mange innbyggere så vel som av mange utenlandske delegasjoner.

Đinđićs død representerte en politisk og moralsk tragedie for mange serbere som i ham så en mann som var garanti for sameksistens med nabolandene, integrasjon med resten av Europa og håp om økonomisk oppgang.

Sitat[rediger | rediger kilde]

Sitat Hvis noen i Serbia tror at lov og rett og reformene kan bli stoppet ved å fjerne meg, da er han i en stor villfarelse. Serbia vil fortsette å leve, og fortsette videre den veien med eller uten meg, fordi jeg selv ikke er styret. Sitat

Politika (21. februar 2003) og Glas Javnosti (24. februar 2003).