Boris Tadić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Boris Tadić
Født15. jan. 1958[1][2]Rediger på Wikidata (66 år)
Sarajevo
BeskjeftigelsePolitiker, psykolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet filosofiske fakultet ved Universitetet i Beograd (studieretning: psykologi)
Første gymnasium i Beograd
Universitetet i Beograd
FarLjubomir Tadić
MorNevenka Tadić
PartiDet demokratiske parti
Social Democratic Party
NasjonalitetSerbia
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
Den føderale republikken Jugoslavia
Serbia og Montenegro
Utmerkelser
6 oppføringer
Nord-Sør-prisen (2011)[3][4]
Steiger Award (2010)[5]
Jubileumsmedaljen i anledning av 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 (2010)
Quadriga (2008)
Order of the Republika Srpska (2012)[6]
European Medal of Tolerance
Serbias president
11. juni 2004 – 5. april 2012
ForgjengerPredrag Marković (interim)
Milan Milutinović (valgt)
EtterfølgerSlavica Đukić Dejanović
(utøvende)
Signatur
Boris Tadićs signatur

Boris Tadić (født 15. januar 1958) var president i Serbia fra 2004 til 5. april 2012. Han var en av to kandidater i 2. runde av det serbiske presidentvalget 20. mai 2012. Tadić er professor i sosialpsykologi, og representerer Det demokratiske partiet (DS), som er et EU-orientert, liberalt sentrum-venstre-parti, og medlem av Sosialist-internasjonalen.

Tidlig liv og familie[rediger | rediger kilde]

Han studerte sosialpsykologi ved Universitetet i Beograd, og underviste deretter ved et gymnasium i byen. Deretter grunnla han og ble den første direktøren for Senteret for utvikling av demokrati og politiske ferdigheter.

Tadić er gift og har to barn.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Tadić har vært medlem av Demokratska Stranka (DS) (Det demokratiske partiet) siden 1990, og har hatt flere tillitsverv, bl.a. som

  • Sekretær for hovedkomitéen
  • Viseformann for den utøvende komitéen
  • Fungerende formann for den utøvende komitéen
  • To ganger valgt til viseformann i partiet
  • I 2004 ble han valgt til partiformann, et år etter mordet på tidligere formann Zoran Đinđić.

I 2002 ble han minister for telekommunikasjoner i den føderale republikken Jugoslavia. Han ble så forsvarsminister. I 2003 ble han valgt til nasjonalforsamlingen i Serbia og Montenegro, og ble fungerende leder for gruppen av demokratiske representanter. I 2004 ble han valgt til leder for partigruppen også i Serbias parlament.

President[rediger | rediger kilde]

Første periode 2004-2008[rediger | rediger kilde]

I den første runden i presidentvalget i Serbia i 2004 fikk han 27,3 prosent av stemmene. I den andre runden, den 27. juni 2004, fikk han 53,24 prosent og slo Tomislav Nikolić, og ble den første demokratisk valgte president i Serbia.

Han ble offisielt innsatt i en seremoni i Beograd den 11. juli 2004.

Presidentvalget 2008[rediger | rediger kilde]

Tadić var en av ni kandidater ved presidentvalget i 2008, som hadde sin første valgomgang 20. januar 2008. Han stilte på vegne av Det demokratiske parti. Tadic ble nr. 2 i den første valgrunden med 35,4 % av stemmene mot 39,4 % til Tomislav Nikolić.

I den andre valgomgangen 3. februar fikk Tadić 51 % av stemmene mot Nikolić' 49 %, og Nikolić erkjente nederlaget samme kveld i en tale til sine tilhengere.[7]

Selvstendighet for Kosovo[rediger | rediger kilde]

Like etter at Tadić ble gjenvalgt gikk han ut med en sterk advarsel til EU og USA mot å anerkjenne selvstendighet for Kosovo. Tadić sa: «Skulle Serbia bli delt imot sin vilje... kan det så i tur resultere i utvidelsen av flere andre eksisterende konflikter, reaktiviseringen av flere avsluttede konflikter, og starten på hvem vet hvor mange nye konflikter» Tadić beskrev selvstendighet for Kosovo som «uakseptabel», men la til at han ikke ønsket å se Serbia isolert fra EU.[8]

Nyvalg i Serbia[rediger | rediger kilde]

Dyp uenighet innad i koalisjonsregjeringen om forholdet til EU, sammen med problemene som Kosovos uavhengighetserklæring medførte, endte med at statsminister Koštunica ga opp og kunngjorde sin avgang.[9] Det som fikk regjeringen til å kollapse, var en stor intern uenighet om et resolusjonsforslag fra det radikale partiet med betingelse for nye samtaler med EU, som krevde at anerkjennelsene av Kosovo ble trukket helt tilbake og at planene om å sende nye europeiske politifolk og jurister til Kosovo ble avlyst. Koštunica og hans parti, Demokratska stranka Srbije, støttet forslaget, mens president Tadić og hans parti, Det demokratiske parti, var imot det. Tadić ville fortsette med forhandlingene med EU, helt uavhengig av Kosovo, selv om også presidenten var sterkt imot Kosovos uavhengighetserklæring.[9]

Nyvalget i Serbia ble avholdt 11. mai 2008, og alliansen For et europeisk Serbia med bl.a. partiet til Tadić og Srpski Pokret Obnove, ledet av Vuk Drašković, vant uventet valget med 38,7 % av stemmene, og 17 nye mandater i parlamentet. Tadić erklærte seier i valget og uttalte: «Serbias innbyggere har valgt den europeiske veien» og «Jeg feirer ikke i natt, jeg bretter opp ermene for krevende oppgaver».[10]

Presidentvalg mai 2012[rediger | rediger kilde]

Tadić avgikk som president 5. april 2012, 10 måneder før perioden utløp.[11] Lederen for det serbiske parlamentet, Slavica Djukic-Dejanovic, ble utnevnt til midlertidig president. Hensikten med dette var å kunne arrangere første runde i neste presidentvalg 6. mai, samme dag som Serbias parlaments- og lokalvalg fant sted. Tadić oppnådde 26,7 % av stemmene i dette valget og gikk sammen med Tomislav Nikolić, som oppnådde 25,5 % av stemmene, videre til den avgjørende runde som ble avholdt 20. mai.[12] Valget ble vunnet av Tomislav Nikolić.[13]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Boris Tadic, Munzinger IBA 00000024960, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tadic-boris, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Previous laureates of the North-South Prize», besøkt 29. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ rm.coe.int[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Der Steiger Award - Preisträger», besøkt 29. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.rtrs.tv[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Aftenposten: Erkjenner valgnederlag, 3. februar 2008
  8. ^ BBC News: Serb head in stark Kosovo warning, 8. februar 2008
  9. ^ a b Dagsavisen: Serbia ved veiskillet Arkivert 22. april 2021 hos Wayback Machine., 11. mars 2008
  10. ^ VG: Nekter å erkjenne nederlag, 12. mai 2008
  11. ^ Irish Times, 5.april 2012: Serb president sets up May election
  12. ^ The Economist, 7.mai 2012: Refreshingly few surprises
  13. ^ guardian.co.uk Besøkt 21. mai 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]