Vitenskapsåret 1620

	Vitenskapsåret 1620
	1618 \| 1619 \| 1620 \| 1621 \| 1622
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1620 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1620.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Giovanni Antonio Maginis Italia-atlas «Atlante geografico d'Italia» blir publisert posthumt.
Francis Bacon påpeker hvordan de to sidene av Atlanterhavet passer sammen som i et puslespill.

Edmund Gunter får publisert beretningen «Canon triangulorum», med beskrivelse av flere instrumenter med anvendelse for triangulering, astronomi og navigasjon. London.

Cornelis Drebbel får bygget den første navigerbare undervannsbåten, i England.^[1]^[2]

Salomon de Caus får publisert beretningen «Hortus Palatinus», med beskrivelse av den botaniske hagen i Heidelberg, anlagt 1593 og ødelagt av krigshandlinger mellom 1622 og 1688. Frankfurt^[3]
Botanisk hage åpner ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg.

Angelo Sala får publisert læreboken i kjemiatri «Aphorismorum Chymiatricorum Synopsis». Bremen.^[4]
Jean Béguin får publisert en franskspråklig utgave av læreboken «Les Elemens de Chymie», et brudd med tidligere alkymisters hermetisme.^[5] Paris.

Nicholas Habicot, hofflege for hertugen av Nemours, får publisert en rapport av fire vellykkede «bronchotomier» han hadde gjennomført. Dette er den første beretningen om en trakeotomi for å fjerne en blodpropp og den første pediatriske trakeotomien, for å fjerne et fremmedlegeme fra en 14-årings spiserør.^[6]
Christoph Scheiner får publisert avhandlingen «Oculus, hoc est: Fundamentum opticum», med en beskrivelse av øyets anatomi og fysiologi. Innsbruck.^[7]

Francis Bacon får publisert verket «Novum Organum Scientiarum», med en utlegning av den hypotetisk-deduktive metoden som settes opp mot Aristoteles' induktive metode.
Kopernikus' (død 1543) samlede verker blir publisert i redigert form, under oppsyn av kongregasjonen for Index librorum prohibitorum. Ni setninger med omtale av det heliosentriske verdensbildet ble utelatt eller andret.
Juan de Pablo Bonet får publisert avhandlingen «Reduction de las letras y Arte para enseñar á ablar los Mudos», med omtale av tegnspråk for døve.^[8] Madrid.

april – William Brouncker (død 1684), engelsk-irsk matematiker.
21. juli – Jean Picard (død 1682), fransk astronom.
25. september – François Bernier (død 1688), fransk lege og oppdagelsesreisende.
Ukjent dato − Robert Morison (død 1683), skotsk botaniker.
Ukjent dato − Nikolaus Mercator (død 1687), tysk matematiker.

^ Davis, R. H. (1955). Deep Diving and Submarine Operations (6th utg.). Tolworth, Surbiton, Surrey: Siebe Gorman & Co. Ltd. s. 693.
^ Acott, C. (1999). «A brief history of diving and decompression illness». South Pacific Underwater Medicine Society Journal. 29 (2). OCLC 16986801. Arkivert fra originalen 5. september 2011. Besøkt 5. juni 2019.
^ Architectura - Les livres d'Architecture
^ «Aphorismorum Chymiatricorum Synopsis» i fulltekst
^ Les Elemens de Chymie de Maistre Jean Béguin, reveus, expliquez et augmentez par Jean Lucas de Roy, Mathieu le Maistre
^ Habicot, Nicholas (1620). Question chirurgicale par laquelle il est démonstré que le chirurgien doit assurément practiquer l'operation de la bronchotomie, vulgairement dicte laryngotomie, ou perforation de la fluste ou du polmon. Paris: Corrozet.
^ «Oculus» i fulltekst
^ Reduction de las letras y Arte para enseñar á ablar los Mudos