Vitenskapsåret 1602
| Vitenskapsåret 1602 |
| 1600 | 1601 | 1602 | 1603 | 1604 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1602 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1602.
Oppdagelsesereiser[rediger | rediger kilde]
- 15. mai – Bartolomew Gosnold gir navn til Cape Cod, og senere til Martha’s Vineyard i nærheten.
Matematikk[rediger | rediger kilde]
- Nathanael Tarporley får publisert verket «Diclides Coelometricae; seu Valuae Astronomicae universales, omnia artis totius munera Psephophoretica in sat modicis Finibus Duarum Tabularum methodo Nova, generali et facillima continentes», med tabeller som senere blir identifisert som logaritmer. Verket er bevisst allegorisk, og svært utilgjengelig.[1] London
Kjemi[rediger | rediger kilde]
- Vincenzio Cascarido isolerer bariumsulfid.[2] Bologna.
- Lazurus Zetzner publiserer de tre første bindene av verket «Theatrum Chemicum», et kompendium over europeiske alkymisters avhandlinger. Verket inkluderer tekster av Nicolas Flamel, Johannes av Damaskus, John Dee, Roger Bacon, Albertus Magnus, Arnaldus de Villa Nova, Ramon Llull, Thomas Aquinas og mange andre. Strasbourg.
Medisin[rediger | rediger kilde]
- Felix Platter får publisert verket «Praxis medica», med sykdommer for første gang klassifisert etter symptomer. Montpellier.
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- 18. mars – Jacques de Billy (død 1679), fransk matematiker.
- 9. august – Gilles Personne de Roberval (død 1675), fransk matematiker.
- 20. november – Otto von Guericke (død 1686), tysk fysiker.
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 28. juli – Peder Sørensen (født 1542), dansk hofflege.
- Ukjent dato − Juan de Fuca (født 1536), gresk skipsfører.
-
Matteo Riccis verdenskart, produsert på oppdrag av Wanli-keiseren.
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Joel S Silverberg (2009). «Nathaniel Torporley and his Diclides Coelometricae». Proceedings of the Canadian Society for History and Philosophy of Mathematics bind 22. s. 143−154.
- ^ Grun, Bernard (1991). The Timetables of History (3rd utg.). New York: Simon & Schuster. s. 269. ISBN 0-671-74919-6.