Vitenskapsåret 1631
| Vitenskapsåret 1631 |
| 1629 | 1630 | 1631 | 1632 | 1633 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1631 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1631.
Astronomi[rediger | rediger kilde]
- 7. november − Merkurpassasje[1], forutsagt av Johannes Kepler i 1629.[2] Observatørene var:
- i Paris, Pierre Gassendi[3] ;
- i Rouffach, Johannes Remus Quietanus (Johann Ruderauf)[4] ;
- i Innsbruck, Johann Baptist Cysat.
- 7. desember − Venuspassasje, også forutsagt av Kepler.
Fysikk[rediger | rediger kilde]
- Et kollektiv av jesuitter i Coimbra får publisert en samling av kommentarer til Aristoteles' «Om himmelen», «Meteorologien» og «Liten traktat om naturhistorien».[5]
- Libert Froidmont får publisert bullen «Ant-Aristarchus» [6], med forsvar av «Kongregasjonen for troslæren»s dekret av 16. mars 1616 (« CI .I C. XVI. »), som forbyr lesning av Kopernikus' «De revolutionibus» fordi den omtaler heliosentrismen som sikker.
Matematikk[rediger | rediger kilde]
- William Oughtred får publisert verket «Arithmeticae in numeris et speciebus institutio : quae tum logisticae, tum analyticae, atque adeo totius mathematicus quasi clavis est», med introduksjon av gangetegnet × og proporsjonstegnet ::.[7][8] London.
- Thomas Harriots etterlatte skrifter blir publisert posthumt med tittelen «Artis analyticæ praxis»[9].
- Christoph Scheiner får publisert beretningen «Pantographice seu ars delineandi»[10], om hans oppfinnelse pantografen. Roma.
Botanikk[rediger | rediger kilde]
- António de Sousa de Macedo får publisert en beskrivelse av Portugals flora[11]. Lisboa.
Medisin[rediger | rediger kilde]
- Robert Fludd får publisert verket «Integrum morborum mysterium, sive, Medicinae catholicae tomi primi, tractatus secundus, in sectiones distributus duas …».
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- Ukjent dato – William Ball (død 1690), engelsk astronom.
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 20. oktober – Michael Maestlin (født 1550), tysk astronom og matematiker.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Pierre Humbert, « À propos du passage de Mercure 1631 »(fr), i «Revue d'histoire des sciences», 1950 3-1, side 27-31
- ^ (la) «Admonitio ad astronomos […] de raris mirisq[ue] anni 1631 phaenomenis», Mintzel, Leipzig, 1629 OCLC 1007892164.
- ^ Jérôme Lalande, «Astronomie»(fr), bind 2, 1764, side 755.
- ^ [https://www.e-rara.ch/zut/content/pageview/2962664 Et utdrag av beretningen om begivenheten ble gjengitt av Tycho Brahe i «Historia coelestis», 1666, side 955f.
- ^ {språkikon|la}}av «Commentarii Collegii Conimbricensis, Societatis Iesu, in quatuor libros de coelo, meteorologicos et parva naturalia, Aristotelis Stagiritae»
- ^ «Ant-Aristarchus, sive, Orbis-terrae immobilis : liber unicus : in quo decretum S. R. E. Cardinal. an. CI .I C. XVI. adversus Pythagorico-Copericanos editum defenditur»
- ^ Cajori, Florian (1919). A History of Mathematics. Macmillan.
- ^ Pycior, Helena Mary. Symbols, Impossible Numbers, and Geometric Entanglements: British Algebra through the Commentaries on Newton's Universal Arithmetick. ISBN 0-521-48124-4.
- ^ « Notes made by Thomas Harriot on the treatises of François Viète »[død lenke], i «Archive for History of Exact Sciences», mars 2008, #62/2, side 179–200 doi:10.1007/s00407-007-0019-1.
- ^ ««Pantographice seu ars delineandi»». Arkivert fra originalen 6. april 2012. Besøkt 22. mai 2019.
- ^ «Flores de España excelencias de Portugal : en que breuemente se trata lo mejor de sus historias, y de todas las del mundo desde su principio hasta nuestros tiempos, y se descubren muchas cosas nuevas de prouecho, y curiosidad : primera parte»