Vitenskapsåret 1624
| Vitenskapsåret 1624 |
| 1622 | 1623 | 1624 | 1625 | 1626 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1624 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1624.
Oppdagelsesreiser[rediger | rediger kilde]
- juli eller august – António de Andrade reiser inn i Tibet som første europeer.
Astronomi[rediger | rediger kilde]
- Jakob Bartsch får publisert stjerneatlaset «Usus astronomicus planisphaerii stellati», med seks nylig oppdagede konstellasjoner, deriblant Sjiraffen rundt Nordstjernen.
[rediger | rediger kilde]
- Willebrord van Rojen Snell får publisert verket «Tiphys Batavus, sive Histiodromice, de navium cursibus, et re navali», med navigasjonsveiledning. Leiden.
- Edmund Gunter får publisert verket «The description and use of sector, the cross-staffe, and other instruments for such as are studious of mathematical practise», ment for navigatører.[1] London.
Matematikk[rediger | rediger kilde]
- Henry Briggs får publisert katalogen «Arithmetica Logarithmica», med logaritmen til 30 000 naturlige tall oppgitt i fjorten desimaler.
- Johannes Kepler får publisert verket «Chilias logarithmorum», også med logaritmetabeller.
Medisin[rediger | rediger kilde]
- Adriaan van den Spiegel får publisert (la)«De semitertiana libri quatuor», med den første medisinske beskrivelsen av malaria.
- Rembert Dodoens får publisert posthumt verket «Ars medica, ofte ghenees-kunst». Leiden.
Teknologi[rediger | rediger kilde]
- Salomon de Caus får publisert avhandlingen «La Practique et la démonstration des horloges solaires, avec un discours sur les proportions, tiré de la raison de la trente-cinquième proposition d’Euclide, et autres raisons et proportions, et l’usage de la sphère plate» (Praksis og visning av solur, med omtale av proporsjoner etter Euklids trettifemte læresetning m.m., og bruk av den flate platen). Paris.
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- 7. januar − Camillo-Guarino Guarini (død 1683), italiensk matematiker.
- 10. september – Thomas Sydenham (død 1689), engelsk lege.
- Thomas Sydenham (død 1660), flamsk matematiker og jesuitt.
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 7. juni − Giuseppe Biancani (født 1566), italiensk astronom.
- 5. desember – Gaspard Bauhin (født 1560), sveitsisk botaniker og lege.
- 26. desember – Simon Marius (født 1573), tysk astronom.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Wilson, Robin (16. november 2005). «Who invented the calculus? – and other 17th century topics». London: Gresham College. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 29. mai 2019.