Blodpropp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En blodpropp, her kalt thrombus

En blodpropp, også kalt trombe, er resultatet av en koagulasjonsprosess i et blodkar. Tromben kan enten blokkere blodkaret der den er dannet eller vandre med blodstrømmen, embolisere.

Dersom blodproppen føres med blodstrømmen, og den møter en blodåre som blir for trang, vil den stoppe opp i denne åren. Blodproppen forhindrer da blodets flyt i det sirkulatoriske system. Resultatet av dette kan være et infarkt i det vevet som den nye tilstoppede åren, forsyner med blod. Ordet infarkt assosieres gjerne med hjertet (hjerteinfarkt), men man kan få infarkt i mange organer og vev i kroppen, ikke bare i hjertet.

De trombene som dannes i de større samleårene (venene) i legger og lår, kaller vi dype venetromboser. Disse vil medføre et stengsel for blodstrømmen opp til øvre kroppshalvdel og hjertet, og dermed gi et lokalt symptom (som regel betydelig hevelse i det affiserte benet). Hvis en slik trombe løsner (eller deler av den), vil proppen (embolien) kunne ende opp i en av lungene og forårsake en lungeemboli. Konsekvensen av dette vil være et lungeinfarkt.

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.