Vitenskapsåret 1684

	Vitenskapsåret 1684
	1682 \| 1683 \| 1684 \| 1685 \| 1686
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1684 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1684.

Astronomi[rediger | rediger kilde]

Giovanni Cassini oppdager to nye måner omkring planeten Saturn: Tethys og Dione.
Christoph Scheiners observasjoner av solflekker blir publisert posthumt.^[1]. Köln.

10. desember – Edmond Halley presenterer essayet «De motu corporum in gyrum» (Om roterende legemers bevegelse) for Royal Society i London. Essayet refererer til Isaac Newtons utledning av Keplers lover om gravitasjon.

Gottfried Leibniz utgir den først avhandlingen om differensialregning i tidsskriftet Acta Eruditorum. Leipzig.

Robert Boyle får utgitt avhandlingene «Experiments and Considerations about the Porosity of Bodies» (Eksperimenter og betraktninger om legemers gjennomtrengelighet) og «Memoirs for the Natural History of the Human Blood» (Betraktninger om menneskeblodets naturhistorie).

24. februar − Johan Stensson Rothman (død 1763), svensk lege og naturhistoriker.
Ukjent dato − Celia Grillo Borromeo (død 1777), italiensk forsker og matematiker.^[2]

5. april – William Brouncker, 2. Viscount Brouncker (født 1620), engelsk matematiker og lingvist.
12. mai – Edme Mariotte (født 1620), fransk fysiker.
28. juli − Elena Cornaro Piscopia (født 1646), italiensk matematiker.