Trakeotomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Trakeotomi er et kirurgisk inngrep hvor en tube eller kanyle føres inn i luftrøret, trakea gjennom et hull i foran på halsen. Åpningen som oppstår inn i trakea gjennom tuben eller kanylen kalles trakeostomi. Indikasjonen for å gjøre en trakeotomi kan være:

  • blokkering i øvre luftvei etter skade eller pga. en tumor
  • behov for langtids respiratorbehandling
  • alvorlige lammelser med fare for blokkering av luftveiene

Inngrepet utføres tradisjonelt av kirurger, ØNH leger eller kjevekirurger som åpen kirurgisk trakeotomi. Med denne teknikken legges et hudsnitt på halsen over trakea og trakea blottlegges. Så klippes eller skjære et hull i trakea hvor en tube eller en kanyle føres inn.
I 1985 beskrev P. Ciaglia en ny teknikk som kalles Perkutan Dillatasjons Trakeotomi (PDT). Med denne teknikken punkteres trakea gjennom huden med en hul nål. Gjennom nålen føres en mandreng som fungerer som ledetråd for utstyr til å dillatere hullet i trakea. Deretter føres en tube eller kanyle over mandrengen inn i trakea. Denne teknikken er identisk med den såkalte Seldinger teknikken som også benyttes ved innleggelse av større kateter i blodårer. Perkutan Dillatasjons Trakeotomi har i dag i stor grad overtatt for kirurgisk trakeotomi og utføres i hovedsak av anestesileger ved sykehus i Norge.

I akuttsituasjoner hvor en person får plutselig blokkering av luftveiene og man ikke på annen måte får åpnet luftveiene kan det også utføres en såkalt nødtrakeotomi eller cricotyroidectomi. Dette inngrepet har likhetstrekke med teknikken ved Perkutan Dillatasjons Trakeotomi. Alle disse inngrepene skal kun utføres av trenet helsepersonell.