Index librorum prohibitorum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Index librorum prohibitorum, Indeks over forbudte bøker var en liste over forbudte bøker i henhold til den katolske kirke. Indeksen ble til i lyset av den protestantiske reformasjonen og ble med tiden et viktig verktøy for inkvisisjonen. Listen var på høyden av sin gjennomslagskraft på 1600-tallet, men ble ajourført helt opp til 1961. I 1966 ble indekset offisielt avskaffet.

Indekset var kun en del av kirkens sensurapparat. Alle katolske skrifter skulle igjennom en forhåndssensur, som skulle sikre at innholdet var i overensstemmelse med den katolske tro. En slik forhåndsgodkjennelse het Imprimatur (latin for kan trykkes).

[rediger] Historie

Ideen om en liste over forbudte bøker var ikke en katolsk kirkelig oppfinnelse. Etter boktrykkerkunstens ble gjort mulig i 1455 og skrifter og litteratur bli spredt i et antall på en måte og med en hastighet som tidligere ikke var mulig. I en rekke land, blant annet Frankrike, ble det opprettet et statlig bokorgan som hadde til hensikt å regulere og kontrollere bokmarkedet, både politisk som religiøst.

I 1515 vedtok Det femte laterankonsil (kirkemøte) prinsippet med en liste over forbudte bøker. Den første liste av denne typen kom ikke i Roma, men i katolske Nederlandene (1529), Venezia (1542) og i Paris (1551, under begrepet Châteaubriant-ediktet). Den første indeks fra sentralt katolsk hold var arbeidet til pave Paul IV som kom da den katolske kirke ble rystet av reformasjonen. Det første Index Librorum Prohibitorum (1559) som først og fremst inneholdt verker av Martin Luther og Jean Calvin, som den katolske kirke oppfattet som kjettersk materiale. Motivet var å beskytte folk mot kjettersk teologi og på den måte verne om den sanne tro.

Arbeidet til sensorene ble dog bedømt som for strengt og etter konsilet i Trient hadde revidert den kirkelige lovgivning av forbudte bøker kunngjorde pave Pius IV i 1564 den såkalte tridentinske indeks, og grunnlag av denne har alle lister var basert på inntil pave Leo XIII, som i 1897 utga Index Leonianu. Den første listen var verket til den Hellige kongregasjonen for Inkvisisjonen av Den romersk-katolske kirke, senere kalt for Det hellige officium, men av de fleste kjent som Inkvisisjonen, hvilket kommer fra latin, undersøkelse.

Indekset rommet også vitenskapelige verker og foruten også en rekke verker om magi og trolldomskunst, og indekset ble således brukt som et inkvisitorisk verktøy. Indeksets storhetstid var mellom 1559 og fram til midten av 1600-tallet da Europa gjennomlevde en ustabil periode trosmessige med store religionskriger. Listen ble revidert flere ganger og den siste trykte utgaven som utkom i 1948 listet 4000 titler. Opp gjennom 1800- og 1900-tallet ble indekset dog stadig mer og mer kontroversielt. Ved det første vatikankonsil i 1870 var avskaffelse på dagsorden, men konsilet ble avbrutt på grunn av den tysk-franske krigen. Index ble fortsatt ajourført, og på 1930-tallet ble for eksempel nazistiske og rasistiske verker oppført på den. Først etter andre vatikankonsil på 1960-tallet ble listen formelt avskaffet. Den inneholdt da 6000 titler.

[rediger] Forbudte skrifter

Index Librorum Prohibitorum inneholdt verker av René Descartes, Blaise Pascal, Voltaire, Victor Hugo (De elendige sto på listen frem til 1959), Peter Abelard, Erasmus av Rotterdam, Immanuel Kant, Emile Zola og Jean-Paul Sartre. De to sistnevnte sto oppført med opera omnia, det vil si med «alle verker».

Et utvalg av personer med verker på Index Librorum Prohibitorum:

Joseph Addison Francis Bacon Honoré de Balzac Pierre Batiffol Ernst Bergmann George Berkeley Giordano Bruno Jean Calvin Giacomo Casanova Auguste Comte Nicolaus Copernicus Jean le Rond d'Alembert Erasmus Darwin Daniel Defoe René Descartes Denis Diderot Alexandre Dumas, d.e. Alexandre Dumas den yngre Desiderius Erasmus Johannes Scotus Eriugena Gustave Flaubert Anatole France Fredrik II av Preussen

Galileo Galilei Edward Gibbon André Gide Vincenzo Gioberti Graham Greene Heinrich Heine Thomas Hobbes Victor Hugo David Hume Cornelius Jansen Immanuel Kant Nikos Kazantzakis Hughes Felicité Robert de Lamennais Pierre Larousse Melchior Leydecker John Locke Martin Luther Niccolò Machiavelli Maurice Maeterlinck Maimonides Nicolas Malebranche Karl Marx Jules Michelet

John Stuart Mill John Milton Charles Montesquieu Rudolf Novotny Blaise Pascal François Rabelais Ernest Renan Samuel Richardson Alfred Rosenberg Jean-Jacques Rousseau George Sand Jean-Paul Sartre Baruch de Spinoza Laurence Sterne Emanuel Swedenborg Jonathan Swift Theodoor Hendrik van de Velde Voltaire Gerard Walschap Émile Zola Huldrych Zwingli

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Index Librorum Prohibitorum – bilder, video eller lyd

• Faksmile av indeksen av 1559
• Faksmile av en spansk Index librorum prohibitorum et expurgatorum - komplett
• Den fullstendige liste over forbudte bøker i 1948
• Liste over berømte forfattere i indeksen
• «Index of Prohibited Books», Catholic Encyclopedia, 1913: «Den første Index librorum prohibitorum, utgitt i 1559 under pave Paul IV, var svært streng, og ble derfor mildnet under pontifeks ved forordning av Det hellige kontor den 14. juni samme år. Det var kun i 1909 at denne Moderatio Indicis librorum prohibitorum (Formildelse av indeks av forbudte bøker) ble gjenoppdaget i Codex Vaticanus lat. 3958, fol. 74, og ble utgitt for første gang. Effekten av denne formidlingen er åpent spørsmål.»
• The ten «tridentine» rules on the censorship of books (engelsk)
• Tekst fra Vatican II: The Church is Opening Up to the World - Inkluderer sitater fra vatikankonsilet II fra enkeltpersoner som raser mot indeksen.
• Vatican opens up secrets of Index of Forbidden Books, Dec 22, 2005 - Vatikanet åpner opp for innsyn i hemmelighetene i indeks over forbudte bøker
• Secrets Behind The Forbidden Books - America (magasine), 7. februar 2005 (engelsk)