Vitenskapsåret 1621
| Vitenskapsåret 1621 |
| 1619 | 1620 | 1621 | 1622 | 1623 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1621 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1621.
Astronomi[rediger | rediger kilde]
- Johann Schreck (1576–1630), også kjent som Johannes Schreck, Terrenz or Terrentius, introduserte teleskopet til Kina.[1]
- Verket «Epitóme Astronomiæ Copernicanæ» (Sammendrag av Kopernikus’ astronomi 1618-1621) blir fullført, med alle Keplers oppdagelser samlet.
Fysikk[rediger | rediger kilde]
- Willebrord van Rojen Snell formulerer Snells brytningslov om lysbryting.
- Bernardino Baldi får publisert avhandlingen «Commentaires sur les problèmes de mécanique» (Kommentarer til de mekaniske problemene), som omhandler et skrift «Problemata physica», feilaktig tillagt Aristoteles. Pisa.
Matematikk[rediger | rediger kilde]
- Willebrord Snell får publisert avhandlingen «Cyclometria sive de circuli dimensione», med beregning av pi til 35 desimalers nøyaktighet.
- Claude-Gaspard Bachet de Méziriac «Diophanti Alexandrini Arithmeticorum libri sex, et de numeris multangulis liber unus, nunc primum graece et latine editi, atque absolutissimis commentariis illustrati» (Kommentarer til Diofants bok 6).[2]
Økonomi[rediger | rediger kilde]
- Thomas Mun får publisert beretningen «A Discourse of Trade from England unto the East Indies», der begrepet handelsbalanse blir brukt for første gang.
Botanikk[rediger | rediger kilde]
- University of Oxfords botaniske hage blir åpnet.[3]
Zoologi[rediger | rediger kilde]
- Ulisse Aldrovandis verk «Quadrupedum omnium bisulcorum historia (De quadrupedibus bisulcis)», med beskrivelser av firefotinger, blir publisert posthumt.[4] Bologna.
Medisin[rediger | rediger kilde]
- Johann Baptist van Helmont får publisert avhandlingen «De magnetica vulnerum curatione. Disputatio, contra opinionem d. Ioan. Roberti (…) in brevi sua anatome sub censurae specie exaratam», en diskusjon av magneters helende egenskaper. Paris.
- Robert Burton får publisert avhandlingen «The Anatomy of Melancholy, What it is: With all the Kinds, Causes, Symptomes, Prognostickes, and Several Cures of it. In Three Maine Partitions with their several Sections, Members, and Subsections. Philosophically, Medicinally, Historically, Opened and Cut Up» (Melankoliens anatomi). Oxford.
Fødsler[rediger | rediger kilde]
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 16. | Magnus Nicolai Celsius |  svensk |
astronom og matematiker | 58 | 1679 | [5] |
| 27. | Thomas Willis |  engelsk |
lege | 1675 |
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Juni | 21. | Jan Jesenius | slovakisk | fysiker | 1566 | ||
| Juli | 2. | Thomas Harriot | engelsk |
astronom og matematiker | ca. 1560 | ||
| September | 1. | Bahāʾ al-dīn al-ʿĀmilī | arabisk | filosof og astronom | 1547 | ||
| Desember | 10. | Edmund Gunter | engelsk |
matematiker | 1581 |
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Jan Jensenius
(1566–1621) -
Magnus Nicolai Celsius
(1621–1679)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Johannes Schreck-Terrentius Constantiensis: Wissenschaftler und Chinamissionar». HWTG Konstanz.
- ^ Diophanti Alexandrini Arithmeticorum... i fulltekst
- ^ «A History of The Gardens». The University of Oxford Botanic Garden. Arkivert fra originalen 9. juli 2011. Besøkt 4. juni 2019.
- ^ Quadrupedum omnium bisulcorum historia (De quadrupedibus bisulcis) i fulltekst
- ^ (sv) Magnus N Celsius i Svenskt biografiskt lexikon