Vitenskapsåret 1633

	Vitenskapsåret 1633
	1631 \| 1632 \| 1633 \| 1634 \| 1635
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1633 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1633.

Fysikk[rediger | rediger kilde]

13. februar − 70 år gamle Galileo Galilei blir arrestert av inkvisisjonen, og ført til Roma.
12. april − Rettssaken mot Galilei åpner.
22. juni – Galileo Galilei blir dømt av Kongregasjonen for troslæren i Roma for mulig vranglære ved boken hans Dialogo sopra i due massimi sistemi del mondo. Straffen ble livsvarig husarrest.^[1]^[2]^[3] I 1992 kunngjør den katolske kirken sin unnskyldning.

Matematikk[rediger | rediger kilde]

Paul Guldin får publisert avhandlingen Problema geographicum de discrepantia in numero ac denominatione dierum, quam qui orbem terrarum contrariis viis circumnavigant, et inter se et cum iis qui in eodem loco consistunt, experiuntur. Wien.
Joannes Sturmius Mechlinianus får publisert avhandlingen «De accuratâ circuli dimensione et quadralurâ, cum sylvulâ épigrammatum, aenigmatum, etc», med diskusjon av sirkelens kvadratur og forsøk på å bestemme tallet pi. Louvain.

Kjemi[rediger | rediger kilde]

Den første, grove, isoleringen av laktose blir publisert, utført av italieneren Fabrizio Bartoletti (1576–1630).^[4]
Angelo Sala får publisert verket «Hydrelaeologia». Rostock.

Botanikk[rediger | rediger kilde]

Giovanni Baptista Ferrari får publisert verket «De Florum Cultura» i Roma, et pionérverk om blomsterdyrking.

Institusjoner[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Leiden åpner sitt nye observatorium, verdens første av sitt slag.^[5]

Fødsler[rediger | rediger kilde]

15. mai – Sébastien Le Prestre de Vauban (død 1707), frank militæringeniør.
1. juni − Geminiano Montanari (død 1687), italiensk astronom og linsefabrikant.
3. november – Bernardino Ramazzini (død 1714), italiensk lege.

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

7. november – Cornelius Drebbel (født 1572), nederlandsk oppfinner.
Ukjent dato − Juan de Pablo Bonet (født 1573), spansk pionér for døvetolking.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Fantoli, Annibale (2003). Galileo — for Copernicanism and the Church (3rd English utg.). Vatican Observatory Publications. ISBN 88-209-7427-4.
^ Finocchiaro, Maurice A. (1989). The Galileo Affair: a Documentary History. Berkeley: University of California Press. ISBN 0-520-06662-6.
^ Drake, Stillman (1978). Galileo at Work. University of Chicago Press. ISBN 0-226-16226-5.
^ Bartoletti, Fabrizio (1633). Methodus in dyspnoeam … [Metode for astma … ]. Bologna: Nicolò Tebaldini for Evangelista Dozzas arvinger. p. 400. Fra side 400: "Manna seri hæc. Destilla leni balnei calore serum lactis, donec in fundo vasis butyracea fœx subsideat, cui hærebit salina quædam substantia subalbida. Hanc curiose segrega, est enim sal seri essentiale; seu nitrum, cujus causa nitrosum dicitut serum, huicque tota abstergedi vis inest. Solve in aqua propria, & coagula. Opus repete, donec seri cremorem habeas sapore omnino mannam referentem." (Dette er mannaen i melkeresten. [Merk: "Manna" er den tørkede. søte sevjen av treet Mannaask.] Destiller forsiktig melkeresten i et varmebad inntil det smøraktige skummet avsetter seg på bunnen av karet. Noe hvitaktig salt fester seg til skummet. Når dette merkelige stoffet er skilt ut, har du fått den virkelige melkeresten; eller, sammenholdt med salpeter, kan kalles "melkerestens salpeter", og all livskraft er i dette som er skilt ut. [Merk: "Salpeter" er et alkymi-begrep. Det inneholder livskrefter, og gir liv til stoffer som ellers er livløse. (Jfr. Michał Sędziwójs filosofi.)] Oppløs det i sitt eget vann og koaguler. Gjenta prosessen til du har en melkerestkrem, gjenkjennelig på smak so manna.) I 1688 får den tyske fysikeren Michael Ettmüller (1644–1683) publisert Bartolettis beretning. Se: Ettmüller, Michael (1688). «Opera Omnia…». Frankfurt am Main: Johann David Zunner. 2, side 163. Arkivert 9. november 2018 hos Wayback Machine. Fra side 163: "Undd Bertholetus praeparat ex sero lactis remedium, quod vocat mannam S. [alkymisk symbol for salt, salem] seri lactis vid. in Encyclopaed. p. 400. Praeparatio est haec: … " (Da Bartoletti lagde medisin fra melk, som han kalte manna eller salt av melkerest, se i [hans] Encyclopedia [Merk: dette er en misfortåelse, da oppskriften ble publisert i Bartolettis Methodus in dyspnoeam … ], s. 400. Dette er framgangsmåten: … )
^ North, J. D. (1989). «Georg Markgraf». The Universal Frame: Historical Essays in Astronomy, Natural Philosophy, and Scientific Method. London: Hambledon. s. 226. ISBN 0-907628-95-8. Besøkt 26. september 2011.

[1] Fantoli, Annibale (2003). Galileo — for Copernicanism and the Church (3rd English utg.). Vatican Observatory Publications. ISBN 88-209-7427-4.

[2] Finocchiaro, Maurice A. (1989). The Galileo Affair: a Documentary History. Berkeley: University of California Press. ISBN 0-520-06662-6.

[3] Drake, Stillman (1978). Galileo at Work. University of Chicago Press. ISBN 0-226-16226-5.

[4] Bartoletti, Fabrizio (1633). Methodus in dyspnoeam … [Metode for astma … ]. Bologna: Nicolò Tebaldini for Evangelista Dozzas arvinger. p. 400. Fra side 400: "Manna seri hæc. Destilla leni balnei calore serum lactis, donec in fundo vasis butyracea fœx subsideat, cui hærebit salina quædam substantia subalbida. Hanc curiose segrega, est enim sal seri essentiale; seu nitrum, cujus causa nitrosum dicitut serum, huicque tota abstergedi vis inest. Solve in aqua propria, & coagula. Opus repete, donec seri cremorem habeas sapore omnino mannam referentem." (Dette er mannaen i melkeresten. [Merk: "Manna" er den tørkede. søte sevjen av treet Mannaask.] Destiller forsiktig melkeresten i et varmebad inntil det smøraktige skummet avsetter seg på bunnen av karet. Noe hvitaktig salt fester seg til skummet. Når dette merkelige stoffet er skilt ut, har du fått den virkelige melkeresten; eller, sammenholdt med salpeter, kan kalles "melkerestens salpeter", og all livskraft er i dette som er skilt ut. [Merk: "Salpeter" er et alkymi-begrep. Det inneholder livskrefter, og gir liv til stoffer som ellers er livløse. (Jfr. Michał Sędziwójs filosofi.)] Oppløs det i sitt eget vann og koaguler. Gjenta prosessen til du har en melkerestkrem, gjenkjennelig på smak so manna.) I 1688 får den tyske fysikeren Michael Ettmüller (1644–1683) publisert Bartolettis beretning. Se: Ettmüller, Michael (1688). «Opera Omnia…». Frankfurt am Main: Johann David Zunner. 2, side 163. Arkivert 9. november 2018 hos Wayback Machine. Fra side 163: "Undd Bertholetus praeparat ex sero lactis remedium, quod vocat mannam S. [alkymisk symbol for salt, salem] seri lactis vid. in Encyclopaed. p. 400. Praeparatio est haec: … " (Da Bartoletti lagde medisin fra melk, som han kalte manna eller salt av melkerest, se i [hans] Encyclopedia [Merk: dette er en misfortåelse, da oppskriften ble publisert i Bartolettis Methodus in dyspnoeam … ], s. 400. Dette er framgangsmåten: … )

[5] North, J. D. (1989). «Georg Markgraf». The Universal Frame: Historical Essays in Astronomy, Natural Philosophy, and Scientific Method. London: Hambledon. s. 226. ISBN 0-907628-95-8. Besøkt 26. september 2011.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]