Vitenskapsåret 1634
| Vitenskapsåret 1634 |
| 1632 | 1633 | 1634 | 1635 | 1636 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1634 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1634.
Geografi[rediger | rediger kilde]
- Willem Janszoon Blaeu får publisert første utgave av læreboken «Usage des globes et sphères célestes et terrestres» (Bruk av globuser).
[rediger | rediger kilde]
- Jean-Baptiste Morin de Villefranche får publisert avhandlingen «Longitudinum terrestrium et caelestium nova et hactenus optata scientia» (Lengdegrader på jorden og på himmelen, ny og nå anbefalt vitenskap), med forslag om å måle breddegrad ved å sammenligne relativ tid og absolutt tid, og studere månens endrede posisjon mot stjernene. Paris.
Fysikk[rediger | rediger kilde]
- René Descartes unnlater å publisere det ferdigskreven verket «Traité du monde et de la lumière» (Traktat om verden og lyset), etter å ha mottatt Galileo Galileis traktat om lignede tema. Descartes verk blir ikke utgitt før i 1664.
Matematikk[rediger | rediger kilde]
- Gilles de Roberval viser at arealet under en sykloide er tre ganger arealet av den genererende sirkelen.[1]
Zoologi[rediger | rediger kilde]
- Thomas Muffet og Théodore de Mayerne får utgitt katalogen «Insectorum sive Minimorum Animalium Theatrum» i London, satt sammen posthumt fra arbeider av Edward Wotton, Conrad Gesner og Thomas Penny.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Pierre Hérigone får publisert det første bindet av seks i lærebokserien «Cursus mathematicus, nova, brevi, et clara methodo demonstratus, per notas reales et universales, citra usum cujuscunque idiomatis intellectu faciles». Verket spenner fra matematikk til fysikk og gepgrafi, og er nyskapende i sin bruk av notasjon. Paris.
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- 6. januar − Antonio Hugo de Omerique (død 1705), spansk matematiker.
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 15. februar – Wilhelm Fabry (født 1560), tyskfødt lege.
- 7. november – Cornelius Drebbel (født 1572), nederlandsk oppfinner.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Auger, Léon (1962). Un savant méconnu, Gilles Personne de Roberval, 1602-1675: son activité intellectuelle dans les domaines mathématique, physique, mécanique et philosophique. Paris: Blanchard.