Nicolas Flamel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nicolas Flamel (født 1330 i Pontoise, død 1413 (eller 1419) i Paris) var en fransk alkymist som levde på 1300- og 1400-tallet. Huset han bodde i, står i Paris den dag i dag, 51 rue de Montmorency (3. arrondissement), og ble bygd i 1407.

Flamel sies å ha vært den mest talentfulle europeiske alkymist gjennom tidene. Det er sagt at han nådde begge de to magiske målene i alkymi, som var hovedmålet i hans fag: han klarte å lage de vises stein, og både han og hans kone Perenelle oppnådde udødelighet.

Flamel er antatt å ha fått en mystisk bok av en fremmed, skrevet av en person fra oldtiden kalt Abraham Jøden. Boken var full av kabbaliske ord på gresk og hebraisk. Flamel gjorde det til sitt livsverk å forstå teksten og disse tapte hemmeligheter. Han dro til universiteter i Andalucía for å rådspørre jødiske og muslimske autoriteter. I Spania møtte han en mystisk mester som lærte han å forstå manuskriptet. Det gikk rykter om at «Mesteren» var en adept, eller en vismann, som hadde studert den samme lære som de tre vise menn i bibelen. Adeptens navn var Mester Canches, og han studerte medisin og var på vei til Paris. Men på veien ble han syk og døde. Flamell gravla Mester Canches i Orléans, og lærte å oversette boken. Dette lærte Flamel de grunnleggende hemmelighetene om hvordan å utføre Magnum Opus og formularen for forandring av et grunnmetall til gull, og til å fremsille et livseliksir.

Flamels gravsten er full av alkymiske symboler.

Etter hjemkomsten fra Spania kunne Flamel bli rik. Kunnskapen han tilegnet seg på veien, gjorde han til en mester i alkymi. Flamel ble en donator som utstyrte sykehus og kirker med utbytte av sitt alkymiske arbeid. Han fikk kompliserte alkymiske symboler skrevet på en gravsten, som sto i De hellige uskyldiges kirke i Paris, men den står nå i Musèe de Cluny. Hans grav derimot, er tom. Noen mener den ble tømt av folk som søkte alkymistens hemmeligheter, mens andre mener han oppnådde sitt mål om udødelighet.

Nicolas Flamel i populærkultur[rediger | rediger kilde]