Victor Goldschmidt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ungdomsbilde

Victor Moritz Goldschmidt (født i Zürich 27. januar 1888 – død 20. mars 1947 i Oslo) var en norsk kjemiker, og regnes som en av grunnleggerne av fagfeltene geokjemi og mineralogi. Han utviklet også Goldschmidts klassifikasjon av grunnstoffer.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Zürich av Heinrich Jacob Goldschmidt og Amelie Koehne. Familien flyttet til Norge i 1901 da Heinrich Goldschmidt ble professor i kjemi ved Universitetet i Oslo.

Victor Goldschmidts første større arbeider var doktorgradsavhandlingen Die Kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet (1911) og Geologisch-petrographische Studien im Hochgebirge des südlichen Norwegens (5 bind, 1912-1921). Nibindsverket Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente (1923–1938) regnes som hovedverk innen norsk vitenskapslitteratur, og som et i bokstavelig forstand grunnleggende verk i moderne geokjemi.

Han tok artium i 1905, studerte fra samme år under W.C. Brøgger, studerte 1908-09 i Wien og 1911-12 i München. Han ble universitetsstipendiat i 1909, mottok i 1912 Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for doktoravhandlingen fra 1911, og fra 1912 ble han også ansatt som dosent ved Universitetet i Oslo.

Da han i 1914 søkte et professorat i Stockholm ble han ansatt enstemmig, men Universitetet i Oslo rakk med oppsiktsvekkende hurtighet å tilby ham et tilsvarende læresete før den svenske ansettelsen ble approbert. Etter 15 år i Oslo ble han i 1929 kalt til et professorat i Göttingen. Han vendte tilbake til Oslo i 1935 sammen med faren som hadde pensjonert seg i 1929 og flyttet til sønnen. Han var opptatt av praktisk og industriell utnyttelse av råstoffer og var i flere år fra 1917 leder av Statens Råstoffkomité. Selv engasjerte han seg i utvinning og utnyttelse av olivin.

Under annen verdenskrig fikk Goldschmidt som jøde problemer med okkupasjonsmakten. Han ble arrestert 25. oktober 1942, og satt en stund i Bredtveit fengsel og senere i Berg. Han rømte siden til Sverige og deretter til England. Han vendte hjem i 1946. Et stort verk var ufullendt ved hans tidlige død, og ble senere redigert i England og utgitt i 1954: Geochemistry.

Han ble ridder av St. Olavs orden i 1929 og mottok i 1943 Wollastonmedaljen fra det engelske geologiske selskap, selskapets høyeste utmerkelse.

Goldschmidt er portrettert av Thorolf Holmboe (1917) og Asta Nørregaard (1903, begge i i Geologisk museum), byste av Sigurd Nome (1957, på Universitetet) og avbildet på frimerke i 1974.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]