Vasilij Veresjtsjagin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vasilij Veresjtsjagin
Vasilij Veresjtsjagin
Vasilij Veresjtsjagin i 1902
Født 26. oktober 1842
Død 13. april 1904
Yrke Kunstmaler
Nasjonalitet Russisk

Vasilij Vasiljevitsj Veresjtsjagin (russisk: Василий Василиевич Верещагин; født 26. oktober 1842, død 13. april 1904) var en av de mest kjente russiske malerne av slagscener fra krigsområder.

Læreår[rediger | rediger kilde]

Veresjtsjagin var født i Tsjerpovets som sønn av en landeier av adelslekt. Da Veresjtsjagin var åtte år gammel ble han sendt til Tsarskoje Selo for å bli tatt opp i et kadettkorps og tre år senere begynte han på marineskolen i St. Petersburg. Han la ut på sin første sjøreise i 1858. Han tjenestegjorde ombord på fregatten Kamtsjatka og seilte til Danmark, Frankrike og Egypt.

Han gikk ut fra marineskolen med det beste eksamensvitnemålet, men sluttet i tjenesten for å begynne med tegnestudier. To år senere, i 1863, vant han en medalje ved St. Petersburgs kunstakademi for verket Odysseus slår i hjel beilerne. I 1864 reiste han videre til Paris hvor han studerte hos Gérôme. Men han valgte å bruke helt andre metoder enn læremesteren.

Reiser i Sentral-Asia[rediger | rediger kilde]

1866-Salongen stilte Veresjtsjagin ut en tegning av Dukhoborar messer sine salmer. Året etter fulgte han general Kaufman på hans felttog til Turkestan. For sin militære innsats under beleiringen av Samarkand ble Veresjtsjagin tildelt St. Georgs-korset. Han var en utrettelig reisende i Turkestan i 1869, i Himalaya, India og Tibet i 1873, for så å returnere til India igjen i 1884.

Etter en periode med iherdig arbeid i Paris og München stilte han ut noen av sine bilder med motiver fra Turkestan i St. Petersburg i 1874. Blant dem var to arbeider som ble utelatt senere på grunn av måten russiske soldater var fremstilt på. I Forherligelsen av krigen ser man en pyramide med hodeskaller tilegnet «alle erobrere, tidligere, samtidige og fremtidige» og i Etterlatt et bilde av en døende soldat som er etterlatt på slagmarken av sine kamerater. Den russiske hæren fikk satt en stopper for fremvisingen av verkene.

Den russisk-tyrkiske krigen[rediger | rediger kilde]

Veresjtsjagin var med den russiske hæren under felttoget mot Tyrkia i 1877. Han var til stede under kryssingen av Sjipka-skaret og beleiringen av Pleven, hvor broren falt. Selv ble han livstruende såret under forberedelsene til kryssingen av Donau ved Rustsjuk. På slutten av krigen hadde han rollen som sekretær for general Skobelev ved San Stefano.

Etter krigen bosatte Veresjtsjagin seg i München. Her malte han sine krigsbilder i et slikt tempo at han ble beskylt for å benytte seg av assistenter. De oppsiktsvekkende motivene i bildene og deres didaktiske mål om å fremme fred gjennom fremstilling av krigens gru påkalte oppmerksomhet fra en stor del av befolkningen som ellers var uinteressert i kunst. Dette førte til en serie med utstillinger av maleriene hans i Paris i 1881 og senere i London, Berlin, Dresden, Wien og andre byer.

Han malte flere scener hvor han kommenterte det britisk styret i India, blant annet en episk fremstilling fra 1876, Statsprosesjonen til prinsen av Wales inn i Jaipur.

Veresjtsjagin vakte kontrovers ved en serie med tre bilder av henrettelser. Det ene viser en romersk henrettelse (Korsfestelsen), de andre av sepoyer i India sønderskutt av børser og av henrettelser av nihilister i St. Petersburg. Maleriet Sønderskutt av børser i i britisk India skildret henrettelse gjennomført ved å binde offeret til børseløpet. Veresjtsjagins motstandere hevdet at slike henrettelser kun hadde forekommet i det indiske 1857-opprøret, mens bildet skildret samtidige soldater fra 1880-tallet, og derfor ga et feilaktig inntrykk av at praksisen fremdeles var i bruk. På grunn av den fotografiske stilen på bildet fremstår det som en upartisk avbilding av en virkelig hendelse. I Magazine of Art i desember 1887 forsvarte Veresjtsjagin seg noe unnvikende med å si at henrettelsesmetoden var den «mest humane som finnes» og om et nytt opprør skulle komme så ville britene bruke den igjen.

I 1884 var han på en reise i Syria og Palestina, og der ble han inspirert til å ta opp temaer fra Det nye testamentet, noe som også førte til omdiskuterte bilder. Han portretterte Jesus på en måte som i samtiden ble ansett som uhørt realistisk og skildringen av ansiktstrekkene til Jesus ble oppfattet som overdrevet vulgære.

Serien «1812» om Napoleons felttog i Russland, som han også skrev en bok om, ser ut til å ha vært inspirert av Leo Tolstojs Krig og fred. Bildene ble malt i Moskva i 1893, der han til slutt hadde bosatt seg.

Senere år[rediger | rediger kilde]

Veresjtsjagin var i Asia under den første kinesisk-japanske krigen. Han fulgte også med de amerikanske styrkene på Filippinene og han var med russiske tropper i Mandsjuria. Under den russisk-japanske krigen ble han invitert av admiral Stepan Makarov til å være med han ombord på flaggskipet Petropavlovsk. På vei fra Port Arthur og ut i Gulehavet ble Petropavlovsk truffet av to miner den 13. april 1904. Krigsskipet sank og tok mesteparten av mannskapet med seg i dypet, også admiral Makarov og Veresjtsjagin. Veresjtsjagins siste arbeid, et bilde av et krigsråd ledet av admiral Makarov, ble gjenfunnet nesten uskadd.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]