V-tegn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

V-tegnet er et håndtegn, hvor pekefinger og langfinger danner bokstaven «V», ved å holde de to fingrene utstrakt, mens de øvrige fingre bøyes inn mot håndflaten. I Norge er tegnet mest utbredt i betydningen fred, men det er også et kjent seierstegn. Det kan vises både med håndflaten vendt vekk fra en selv og den motsatte vei. Tegnet oppfattes forskjellig i forskjellige deler av verden, og oppfattelsen varierer også etter, om håndflaten vendes innover eller utover.

Tegnet skal stamme fra slaget ved Agincourt i 1415, hvor skytterne av den engelske langbuen skal ha brukt dette som signal til hverandre.[1][2]

V-tegnet under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Den britiske statsministeren Winston Churchill viser V-tegnet i Whitehall 8. mai 1945 etter å ha annonsert på radio at Tyskland var beseiret i andre verdenskrig.
Under andre verdenskrig i Norge overtrykte tyskerne posthornfrimerker og andre bruksmerker med V for seiersgudinnen Viktoria. Blant folk endret betydningen seg til victory, britenes symbol for seier mot tyskerne.[3]

I begynnelsen av andre verdenskrig, hvor mange belgiere støttet kampen mot Tyskland ved å skrive bokstavene RAF med kritt overalt, foreslo radioreporteren Victor de Laveleye at man skulle tilføye en V for vrijheid (nederlandsk for frihet). V står også for seierengelsk (victory) og fransk (victoire). Ideen ble tatt opp av BBC som 20. juli 1941 lanserte en kampanje med et budskap fra den britiske statsministeren Winston Churchill til det okkuperte Europa. Winston Churchill benyttet heretter V-tegnet til å symbolisere håpet om seier i verdenskrigen. I begynnelsen benyttet han tegnet med håndflaten mot seg selv (innimellom til og med med den berømte sigaren mellom fingrene). Senere begynte han å vende håndflaten utover. Det menes at den aristokratiske Churchill skiftet til denne form etter å ha blitt oppmerksom på at tegnet gitt med håndflaten vendt innover for andre klasser i samfunnet symboliserte en fornærmelse – nærmest av samme styrke som «å gi finger'n».

Under hundreårskrigen (mellom England og Frankrike) både fryktet og hatet de franske ridderne engelske langbueskyttere inderlig. Om en uheldig langbueskytter falt i franskmennenes hender, kunne en grusom straff og død være i vente. Franskmennene hogde først av de to fingrene (V-tegnet) som skytterne brukte til å spenne buen med. Deretter ble engelskmennene torturert til døde. Ifølge en myte oppsto engelskmennenes fornærmende «omvendt V-håndtegn» – tilsvarende det å vise fingeren – nettopp som følge av at franskmennene hogde fingrene av bueskytterne. Engelske bueskyttere hånte ofte franskmennene før et slag ved å holde opp to fingre og rope «Come and get them».

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:V-sign – bilder, video eller lyd