Thuleselskapet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Thuleselskapet, tysk: Thule-Gesellschaft (TG), var et høyreradikalt hemmelig selskap som oppstod i den første verdenskrigs siste fase i München i Tyskland. Det var oppkalt etter den mytiske øy Thule, som grekerne anså som det nordligste land i verden. Det gav navnet en mytisk betydning for tilhengere av en nordisk kult. Thuleselskapet var en del av Völkisch-bevegelsen og dannet tidlig i 1919 Frikorps Oberland.

Thuleselskapets tilblivelse[rediger | rediger kilde]

Selskapet vokste frem fra Germanerordenen ved årsskiftet 1917/1918, og ble grunnlagt av Rudolf von Sebottendorf i München. Germanerordenen hadde allerede tjent som et viktig sentrum for Det alltyske forbunds nasjonalistiske agitasjon.

Til Thuleselskapets medlemmer hørte advokater, dommere, universitetprofessorer, politiembedsmenn, aristokrater, leger, naturvitenskapsmenn og rike forretningsmenn. Utad fremstod de som «Studiegruppe for den germanske oldtid», men i virkeligheten var den en dekkorganisasjon for Germanerordenen som ble internt organisert i samme stil som en en frimurerlosje. Det vil være treffende å karakterisere TG som et konspirativt hemmelig selskap med generelt rasistisk og i særdeleshet antisemittisk preg. Man rekrutterte sentrale samfunnpersonligheter for å kunne vinne politisk innflytelse og bedrive rasistisk og antisemittisk propaganda mer effektivt. På det meste hadde selskapet antagelig bare noen få hundre medlemmer, ennskjønt stort sett innflytelsesrike personer.

Ideologien[rediger | rediger kilde]

Thuleselskapets ideologi var sterkt preget av Germanerordenens medlem Guido von List, som forfektet ariosofisk tankegods. Blant dem som bygde på dette, var Alfred Rosenberg (medlem av Thuleselskapet og senere sjefsideolog for det nasjonalsosialistiske NSDAP), og dette fremgår særlig dramatisk i hans verk Der Mythus des Zwanzigsten Jahrhunderts (1930). Thuleselskapet inngikk som en sentral del av Völkisch-bevegelsen. Thuleselskapets emblem var et hakekors med strålekrans bak et blankt sverd. Bruken av hakekorset var nærliggende fordi det allerede på dette tidspunkt ble oppfattet som et entydig nasjonalistisk og antisemittisk symbol.

Thuleselskapet som såkorn for Det tredje rike[rediger | rediger kilde]

Forbindelseslinjen mellom Thuleselskapet (TG) og Adolf Hitler går via Det tyske Arbeiderparti (Das deutsche Arbeiterpartei – DAP). DAP ble grunnlagt i januar 1919 av Anton Drexler og Karl Harrer (TG-medlem). Ved hjelp av DAP forsøkte Thuleselskapet å vinne innpass blant det arbeidende folk. I september 1919 deltok Hitler for første gang på et møte i det ennå svært lille DAP, og ble medlem av partiet i november. I juli 1921 klarte han ved et ultimatum å gripe kontrollen over partiet, som i mellomtiden hadde fått navnet Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti.

Ettersom mange personer fra TG også gjorde seg gjeldende i DAP / NSDAP, fløt meget av Thuleselskapets ideologi inn i den nazistiske bevegelse. De personer det dreier seg om, er ved siden av Alfred Rosenberg også blant annet Julius Streicher (senere utgiver av agitasjonsbladet Der Stürmer og Gauleiter i Franken), Hans Frank (senere generalguvernør i Polen) og Rudolf Hess (senere Hitlers stedfortreder).

Legender og spekulasjoner[rediger | rediger kilde]

Det er oppstått en rekke tildels eventyrlige legender og spekulasjoner rundt Thuleselskapet. Mange av dem stammer fra Jan van Helsing, som kunne betegnes som en grossist i sammensvergelsesteorier. Slik hevdes det for eksempel at Thuleselskapet hadde en sterk okkult eller til og med satanistisk innretning. Men bortsett fra en viss mystikk knyttet til de nordiske runer, finnes det ingen saklige grunner til å holde fast på denne påstanden. Det finnes også påstander om at det var en hemmelig indre orden (Thuleordenen) innen Thuleselskapet. Det hevdes også uten historisk belegg eller sannsynlighet at Hitler selv på et eller annet tidspunkt hadde tilhørt Thuleselskapet. Dette synes også lite plausibelt, ettersom Hitler flere ganger kom med nedsettende bemerkninger om Alfred Rosenbergs utsvevende teorier.

Det lar seg derimot påvise en forbindelse mellom den tyske spiritisme (som Thuleselskapet indirekte var et barn av) fra Thule-mystikken via Shambhala og videre til Saint-Yves d'Alveydre, det vil si direkte til den franske okkultisme. Dessuten er det klart belagt at Heinrich Himmler hadde møter med den franske okkultisten Gaston de Mengel.

Jan van Helsing formodet dessuten at Thuleselskapet var den offentlige del av Vrilselskapet.

Slutten[rediger | rediger kilde]

Fremveksten av NSDAP kan ha bidratt til at Thuleselskapet ble overflødig og døde hen, men den formelle avslutning kan senest settes til 1937. Da kom et dekret fra myndighetene som forbød alle losjer og losjelignende organisasjoner. Både Thuleselskapet og Germanerordenen passet til den beskrivelsen.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Bevor Hitler kam. Urkundliches aus der Frühzeit der nationalsozialistischen Bewegung von Rudolf von Sebottendorf, 1. opplag, 267 sider, Deukula-Verlag, München 1933

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Detlev Rose: Die Thule-Gesellschaft. Legende – Mythos – Wirklichkeit, Grabert Verlag Tübingen 2000, 272 s., ISBN 3-87847-139-4
  • Michael Hesemann: Hitlers Religion – Die fatale Heilslehre des Nationalsozialismus, 6. kapittel: Trommler für Thule, S. 146ff., Pattloch Verlag München 2004, ISBN 3-629-01678-2
  • Friedrich Paul Heller, Anton Maegerle: Die Sprache des Hasses – Rechtsextremismus und völkische Esoterik, s. 71–113, Stuttgart, 2001, ISBN 3-89657-091-9
  • Nicholas Goodrick-Clarke: Die okkulten Wurzeln des Nationalsozialismus, Graz, 2. Aufl. 2000, ISBN 3-7020-0795-4
  • Reinhard Opitz: Faschismus und Neofaschismus, Bonn 1996. ISBN 3-7609-1135-8
  • Hermann Gilbhard: Die Thule-Gesellschaft. Vom okkulten Mummenschanz zum Hakenkreuz. Kiessling Verlag München 1994. ISBN 3-930423-00-6
  • Joachim Fest: Hitler. Eine Biographie. Ullstein Verlag Berlin 1973. 2. bok, 1. kapittel: Teil der Deutschen Zukunft – Thule-Gesellschaft und Deutsche Arbeiterpartei.
  • Hellmuth Auerbach: Del II: Lexikon: Thule-Gesellschaft, S. 1. Digitale Bibliothek Band 25: Enzyklopädie des Nationalsozialismus, Verlag Klett-Cotta
  • Ian Kershaw: Hitler 18891936, Stuttgart (DVA) 1998, 5. kapittel: Der Bierkelleragitator, s. 173ff.
  • Franz Wegener: Heinrich Himmler. Deutscher Spiritismus, französischer Okkultismus und der Reichsführer SS, Gladbeck, 2004. ISBN 3-931300-15-3
  • Reginald Phelps: Before Hitler came: Thule Society and Germanen Orden, i Journal of Modern History XXV, 245-261, 1963
  • Gerald Suster: Hitler: Black Magician, Skoob Books, 1996, ISBN 1-871438-82-9


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]