Anton von Arco auf Valley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anton von Arco auf Valley
FødtAnton von Padua Alfred Emil Hubert Georg Graf von Arco auf Valley, Anton Alfred Emil Hubert Georg
5. feb. 1897[1][2][3]Rediger på Wikidata
Sankt Martin im Innkreis
Død29. juni 1945[2][3]Rediger på Wikidata (48 år)
Salzburg
BeskjeftigelseKriminell Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München (studieretning: juss)
Gymnasium Leopoldinum
EktefelleMarie-Gabrielle Gräfin von und zu Arco-Zinneberg (19341945)[4]
FarMaximilian Maria Graf von Arco auf Valley[5]
MorEmmy Henriette Melanie Freiin von Oppenheim[5]
BarnMaria Wilhelmine Gräfin von Arco auf Valley[5]
Marie Ludmilla Gräfin von Arco auf Valley
Maria Antonia Gräfin von Arco auf Valley
Maximilian Graf von Arco auf Valley
Leopoldine Gräfin von Arco auf Valley
PartiBayerische Volkspartei
NasjonalitetTyskland
GravlagtSankt Martin im Innkreis
Medlem avThuleselskapet
KBStV Rhaetia München

Anton von Padua Alfred Emil Hubert Georg Graf von Arco auf Valley, mest kjent som Anton von Arco auf Valley eller bare Anton Arco-Valley (født 5. februar 1897 i Sankt Martin im Innkreis i Østerrike, død 29. juni 1945 i Salzburg) var en tysk greve og høyreaktivist som skjøt den sosialistiske kuppmakeren Kurt Eisner, og dermed spilte en rolle i den bayerske sovjetrepublikkens kortvarige historie.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Anton von Arco auf Valley var sønn av Maximilian Graf Arco-Valley (1849–1911) og hans hustru Emmy Freiin von Oppenheim (1869–1957) fra den rike jødiske bankierfamilien Oppenheim. Han var nevø til den engelske historiker Lord Acton. Han studerte rettsvitenskap, og gikk så inn i den bayerske hær. Der steg han i gradene til løytnant og var med på det siste krigsåret under første verdenskrig.

Drapet på Eisner[rediger | rediger kilde]

Han var dimittert løytnant i det bayerske livregimentet da han skjøt Eisner i München på åpen gate. Umiddelbart ble han selv beskutt av Eisners ledsagere og livstruende såret, men ble reddet på den kirurgiske universitetsklinikken av professor Ferdinand Sauerbruch.

Kort etter styrtet den uavhengige sosialist Alois Lindner inn i den bayerske landdagen og skjøt net innenriksminister Erhard Auer (SPD), som han trodde stod bak mordplanene på Eisner. Under den påfølgende skuddveksling ble den konservative representant Heinrich Osel og major Paul Ritter von Jahreiß dødelig såret.

Knappe to måneder etter mordet på Eisner ble den bayerske rådsrepublikken proklamert.

Dom og benådning[rediger | rediger kilde]

Grev Arco ble dømt til døden for attentatet. I dommen het det imidlertid at gjerningen ikke var motivert av «niedere Gesinnung» (nedrig sinnelag), men av glødende kjærlighet til fedrelandet. Derfor benådet dommer Georg Neithardt ham allerede dagen etter, og han ble isteden forvart i Landsberg fengsel fra januar 1920 til mai 1924. Grev Arco var den eneste som ble tiltalt for drapet på Eisner, selv om det av forhandlingsprotokollen gikk frem at planene var kjent i offiserskretser.

Monarkistisk[rediger | rediger kilde]

Professor Sauerbruch var lykkelig over å ha greven hos seg, og skjulte ham under uroen i München mellom de «røde» og «hvite». Flyverhelten Ernst Udet foretok styrtflyvninger av glede da han hørte attentatet var lykkes.

Han var aktiv i blant annet det høyreradikale Thule-Gesellschaft og i monarkistiske foreninger. Grev Arco og hans krets ønsket å gjeninnsette Wittelsbacherne som bayerske konger, og reagerte med avvisning på nasjonalsosialistenes ønske om å bruke ham som forbilde.

Han giftet seg 1934 med grevinne Maria von Arco-Zinneberg (1910–1987) og de fikk fem barn. Han døde i en trafikkulykke 29. juni 1945.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Anton Graf von Arco auf Valley, Munzinger IBA 00000007265, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage person ID p70652.htm#i706517[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage person ID p9008.htm#i90079[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]