Fiksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fiksjon kommer fra latin fictio, og betyr innbilning, påfunnet. Fantasiprodukter som hekser og enhjørninger er fiksjon i denne betydningen. Innenfor litteratur har betegnelsen imidlertid en litt avvikende betydning og betegner tekster som blir utgitt med en opplysning (f.eks. betegnelsen "roman") om at leseren skal forholde seg til innholdet som om det var oppdiktet. Det betyr at leseren ikke kan stole på at innholdet eller deler av det er i samsvar med historiske fakta. I mange romaner er det flettet inn fakta fra virkeligheten, men fordi de står i en roman, kan leseren ikke vite med sikkerhet hva som er fakta og hva som er diktet opp. Dette er et dilemma i dokumentarromaner, hvor det er umulig for leseren å vite hvor grensene går mellom diktning og virkelighet. Slik skiller fiksjon seg fra dokumentarlitteratur, som i motsetning til fiksjon gjør krav på å gjengi fakta og derfor også må underbygges med kilder. [1]

Fiksjon brukes ofte synonymt med skjønnlitteratur, men ikke all skjønnlitteratur er fiksjon, som f.eks. dagbøker, essays og blant annet leilighetsdiktning. Begrepet fiksjon brukes tilsvarende innen film, som motsetning til dokumentarsjangeren.

Fiksjon kan bety følgende:

  • En fortelling eller et litterært verk som ikke gjør krav på å være basert på fakta.
  • Fantasiprodukter som troll og nisser, som vi alle vet er diktet opp.
  • En løgn (jf. «løgn og forbannet dikt»).
  • I jus: noe som er usant, men presentert som sant av fortelleren.

Fiktive personer[rediger | rediger kilde]

Skjønnlitteratur kan omhandle virkelige personer, mens en oppdiktet person er en fiktiv person. Noen fiktive personer kan bli oppfattet som om de er faktiske og reelle personer når detaljene i beskrivelsene blir omfattende nok til at leseren er i tvil. Slike personer er:

Et interessant grensetilfelle er eventyrene til Baron von Münchhausen som har sin opprinnelse i en faktisk person, men hvor hans eventyr er så fantastiske at de har lite med virkeligheten å gjøre. Her må man da skille mellom den faktiske aristokraten fra 1700-tallets Tyskland og den fiktive eventyrfiguren med samme navn.

Andre grensetilfeller er når man ikke vet om personen er faktisk eller fiktiv, som f.eks. Homer, som enten er en faktisk forfatter eller en fiktiv person tilegnet de fortellinger som bærer hans navn.

Se også[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Farner, Geir (2010). «2». Litterær fiksjon. Oslo: Unipub. s. 17. ISBN 9788274774865.